Hjeeelp!

FrøkenUr

Blir kjent med forumet
Uke 37 nå..plutselig ble fødsel veldig nærmt..Har nok av plager, så burde være klar..men finnes ikke klar! Kvier meg skikkelig!! Noen flere som føler det slik, eller er dere klare?
 
Er det førstemann? Jeg venter nr tre og begynner å føle på det....men det er liksom ingen vei utenom, og vi er jo laget for dette....men ha, jeg føler definitivt på at det nærmer seg!
 
Er i uke 37 idag selv, spesiell følelse :) jeg kunne ikke vært mer klar - gi meg den største smerten jeg kan få - jeg er klar for å se lille mor nå :)
 
Uke 37 nå..plutselig ble fødsel veldig nærmt..Har nok av plager, så burde være klar..men finnes ikke klar! Kvier meg skikkelig!! Noen flere som føler det slik, eller er dere klare?

Det kribler i hele kroppen når jeg tenker på fødsel, og jeg drømmer stort sett hver natt om fødsel:p Veksler mellom å være vettskremt og å glede meg på en rar måte. Jeg er førstegangs også og aner ikke hva som venter, det er nok det som skremmer meg mest. Men sånn ellers lengter jeg veldig etter å få lillemor på utsiden;)
 
Venter 3. og gruer meg uansett :P
Håper at fødselen ikke varer som med de to første og allikevel håper jeg at jeg når fødestuen ;) Håper at det ikke ender i hks som med vårt 2. Håper jeg får en like rolig jm som med de 2 første :)
 
Er det førstemann? Jeg venter nr tre og begynner å føle på det....men det er liksom ingen vei utenom, og vi er jo laget for dette....men ha, jeg føler definitivt på at det nærmer seg!
Det er andremann..første endte med hastekeisersnitt..men veldig rolig og kontrollert, så ikke traumer fra det. Tror kanskje dette svangerskapet har blitt mer "neglisjert" pga storebror..som krever oppmerksomhet o.l...så ikke like fokusert på graviditeten denne gang, så plutselig gikk det kanskje opp for meg at lillesøster skal ut :)
 
Dette er nr 3 og jeg er i uke 34+ så jeg håper jeg har litt lengre tid på meg enn dere som er I uke 37. Men jeg har født 3 og 2 uker før tiden tidligere så jeg er forberedt på at jeg trolig ikke har så lang tid igjen. Jeg gruer meg ikke til smertene under fødselen. De veit jeg at blir forferdelige uansett, men det skal jeg nok overleve! Jeg er mest spent på hvordan fødselen kommer til å bli mtp at nr 2 måtte gjennopplives etter fødselen. Denne gangen blir det trolig planlagt ks dersom ikke lillegutt bestemmer seg for å komme før dette! Som dere kanskje forstår så gleder jeg meg mest til å bli ferdig med hele greia! Nå vil jeg helst bare være gravid i noen uker til og så vil jeg knipse med fingrene og så ligge i sengen med en sprell levende guttunge i armene mine!!
 
E 38+3, føle mæ vældi klar, men samtidig ikke klar i d hele tatt!!! Hadde en fæl opplevelse sist så e nåkk d som skræmme mæ litt, men skal bli sååå godt å få møte frøkna og bli kvitt alle plagan! :) (hyperemesis me begge to)
 
Back
Topp