Hjeeeelp!!! Kjøpt oss hus på nytt sted og angrer!!!! :,(

Ingen erfaringer sånn sett, men kanskje en idé å sette seg ned og se på hva det nye huset og den nye plassen kan by på? Kanskje det finnes en klubb eller en fritidsaktivitet der som du ellers har savnet? Prøv å let etter positive ting ihvertfall:-) Håper du blir fornøyd med avgjørelsen etterhvert :-)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum
 
Ja, enig i det, og takk for tips, glemte å si det ;) og tro meg- har ei lang liste, og det er masse bra der, men magefølelsen stemmer bare ikke.. syns ikke det er bare å selge igjen siden vi har en som er skoestarter om litt over ett år... Uff, vet dette er et luksusproblem, men det har overtatt hele kroppen min kjennes det ut som...
 
Nå er der vel dessverre sånn at selger man uten å ha eid nytt hus minst ett år, så må man betale skatt. Sjekk det opp.
 
Nå er der vel dessverre sånn at selger man uten å ha eid nytt hus minst ett år, så må man betale skatt. Sjekk det opp.

Ja om man tjener på det så. Selger man til lik pris eller mindre må man ikke det.
 
Å selge igjen innen kort tid er dårlig økonomi, skatt av overskudd dersom det skjer for fort, og kostnader ved kjøp og salg. Og stresset.

Men, altså, det er jo ikke som om dere flytter LANGT, forstår jeg? 25 minutter unna der mannen jobber, om han ikke normalt sett kjører lange, lange veier i motsatt retning, sånn i forhold til å kunne beholde eventuelle venner, benytte byens kulturtilbud etc? I don't know.

Men, dere har kjøpt et hus, det er ikke uvanlig med kalde føtter, og det er jo veldig LENGE til juli da, så det kan fort bli litt lenge å gå rundt med tankene, jeg håper det ordner seg når dere kommer i gang med å gjøre det nye huset til deres hjem.
 
Har dere mulighet å leie ut huset dere har nå et år? Mange steder får man ganske høye leigeinntekter? Da kan dere hvertfall prøve.
 
OH YES! Velkjent! Vi kjøpte oss et hus i nabokommunen for noen år siden. 30 minutt unna der vi da bodde. Angra veldig, mest av alt var det sambo som sleit. Særlig med alt som måtte gjøres på huset. Nå skal vi selge huset vårt, og jeg kan trygt si at vi elsker huset vårt. Dette huset som det var så tungt å flytte til, ble plutselig veldig (og enda mer) tungt å flytte fra!
Det er vel kanskje det å begynne å omstille seg over til det positive ved det å flytte, gi det en sjanse. Det er aldri lange veien å flytte tilbake til trondheim om det skal vise seg å bli heilt feil. Det kommer stadig nye boliger til salgs andre steder.
Bedre å la det være prøvd syns jeg! Hvordan hadde dagen din vært i morgen om du hadde fått solgt nyhuset da? Hadde det virkelig vært lykken? Ingenting ved den nye tilværelsen du virkelig ser fram til?
 
vi bor nå i en relativt stor by, eier en tomannsbolig og trives godt. Vi fikk imidlertid for oss at vi burde få oss noe større, og da dette ville blitt for dyrt, kjøpte vi oss enebolig 25 min unna der mannen jobber. Vi har bodd i byen i 10 år og 7 år i dette området, der mannen jobber har jeg ei venninne, men elikke ikke noe forhold til den...

Og vi, mest jeg, ANGRER!!!!!!!!!!!!!!! Jeg kjente det med en gang etter vi hadde kjøpt huset, som forøvrig er knallfint, at magefølelsen er vond og helt feil... :(

jeg brekker meg om morgenen når jeg står opp, griner og kjenner for alt i verden at jeg ikke vil selge huset vi bor i nå....:,(

noen som har hatt det likedan, flyttet og trivdes?
Vi overtar ikke før juli, så blir lange mnd med magevondt... Jeg gruer som bare det... :( og vil ikke...

(trenger ingen moralpreken om at dette var lite gjennomtenkt, vi har tenkt masse på det, og jeg trodde den dårlige magefølelsen var usikkerhet...)


:-( håper det ordner seg. Sender en stor klem.
 
Kjenner jeg er sjalu på deg.. jeg kommer fra stjørdal og har flyttet lengre nord. Gud som jeg savner plassen min:p hehe.. tr.heim- stjørdal er langt fra noen amerikareise, og det vil slettes ikke være umulig å opprettholde de samme kontakten med vennene som du har i dag. Hvor på stjørdal har dere kjøpt hus da?

Sent from my GT-I9300 using BV Forum
 
Tja, ikke helt samme da men... Vi leide en bolig av kommunen, skulle bo der minst ett år, etter å ha bodd der i 16 dager fikk vi beskjed om at vi måtte ut, vi hadde ikke gjort noe galt, var ikke pga oss at det ble slik. Grunnen til vi leide av de var at det ikke var annet til leie i hele kommunen... De skulle ha oss ut koste hva det koste ville, om vi ble hjemløse dreit de i. Behandlet oss som dritt. Vi hadde annonse i avisen, forhørte oss med litt folk men nei... Fant ingenting til leie... Ikke hadde vi venner og familie i nærheten å bo hos heller. Men ut måtte vi, så da måtte vi prøve å få kjøpt ett eller annet... Ett hus på tvangssalg... Energimerke G, fra 1964, kaldt hus, dårlig vedlikeholdt... Ikke drømmehuset i det hele tatt. Jeg har følt meg tvungen til å kjøpe det. Det går greit å bo her, men er det 15 minus ute så blir jeg lei meg, vi fyrer alt vi kan for å ikke fryse. Ytterveggen ser bare jævlig ut. Vi skal pusse opp men det koster og tar tid. En dag skal dette selges og vi skal kjøpe/bygge drømmehuset!

Dere kan prøve å bo der, ikke pakk ut alt, trives dere ikke så selg?
 
Det er fint lite du får gjort med det? Må
Bare tenke positivt å gjøre det beste it av det. Eller selge det nye huset men dere kommer da til å gå med tap!
 
Kjenner jeg er sjalu på deg.. jeg kommer fra stjørdal og har flyttet lengre nord. Gud som jeg savner plassen min:p hehe.. tr.heim- stjørdal er langt fra noen amerikareise, og det vil slettes ikke være umulig å opprettholde de samme kontakten med vennene som du har i dag. Hvor på stjørdal har dere kjøpt hus da?

Sent from my GT
 
Er nok mange faktorer som spiller inn her. Jeg er veldig knyttet til huset vi har fordi vi har pusset opp det selv, vi trives godt her. Jeg har jobbet og bodd på dette stedet, nå skal jobben min legges ned og vi skal flytte. Jeg er plutselig arbeidsledig, og skal finne meg jobb på nytt sted, nytt kontaktnett osv. Og jeg hater forandring... Hehe :)

positivt er at vi mest sannsynlig får bhg plass like ved huset, nå når jobben min blir nedlagt(bhg) mister ungene bhgplassen sin 300 m fra huset vårt, hverdagen vil med andre ord ha blitt mer tungvint enn slik vi kjenner den nå. Barna ville og fått lenger dager her da far må ha bilen og han pendler 40 min hver vei, jeg ville sjelden hatt mulighet til å hente barna her da det ikke går buss opp hit fra den bhg vi ville fått plass i, og 2 km er langt for små føtter...
huset er stort og fint med en nydelig hage. gårder garasje, tre verandaer, stort vaskerom og soverom til alle på samme plan. Så det er mye bra.

syns bare som sagt det er tøft å flytte fra hjemmet til ungene der størstemann tok sine første skritt osv. Er så emosjonell for tiden... Også går jeg jo mye hjemme for tiden siden jeg er i permisjon med lille på 6 mnd, det gjør det ikke lettere..
 
Leitar du enda etter ein veg ut av dette, eller har du slått deg til ro med at flytting blir det? Syns det virkar som om du desperat forsøker å finna ei løysing som gjer at flytting utgår.
Eg trur at du må bestemma deg og hjerna di på at sånn blir det, da blir det nok enklare å leva med og, for du har ikkje noko valg. Kanskje det blir litt mindre stress i kroppen din om du på ein måte slår deg til ro med at det ikkje er nokon veg tilbake??
Skjønnar godt det ikkje er kjekt, men det høyres jo deilig ut å flytte i stort hus da, og er sikkert kjempefint for barna dine??
 
Sender deg en god klem!
 
Back
Topp