Jeg vet ikke om det er det faktum at jeg har termin i dag og vet at det ikke er lenge igjen, eller om det er for jeg fant det dyre skjerfe mitt som jeg har lett etter i hele dag, men i kveld er jeg fryktelig rolig og optimistisk! Tenker bare at gutten min kommer når han kommer, koser meg med magen, koser meg med alenetid, og er bare rolig!
Det har jeg IKKE vært de siste tre ukene med snuing av gutten, voldsomme bekkensmerter, nedpress, menssmerter, nerver i klem, kvalme og vet hva.. Nå nyter jeg bare den siste tia og måtte bare få det ut til noen!!
Også i håp om at dere andre som også er lei får noe positivt å lese på 