mirakelimage
Glad i forumet
okey.. jenter jeg trenger litt råd...jeg hentet adrian i sted fra bhg, de er ute så jeg går inn og henter litt ting og går ut for å finne han, han er lengst borte og leker oppe på et auditorium kan man si.. han ser meg ikke og jeg syns det er litt gøy å se på han leke med de andre så jeg går bare rolig mot han. Nå er det en litt større gutt,som er veldig intens og som hver gang vi henter skal enten kysse og klemme på oss foreldrene eller hente adrian.. denne gutten kommer i mot meg og sier adrian vil ikke hjem, og snur og går mot adrian, adrian har ikke sett meg eller denne gutten men snur seg og begynner å klatre nedover, disse trinnene er ganske høye... gutten klatrer opp å når igjen adrian ca halveis,tar tak i han og kaster han nedover så han smeller i asfalten med hode først og ruller rundt, og jeg rekker meg ikke frem i tide, men jeg roper navnet på denne gutten lettere hysteriskt... adrian puster ikke først men jeg blåser på han så han trekker pusten, og han hylskriker, litt forslått men mest livredd.. han så jo ingenting før han plutselig lander på hodet....
det kommer en ansatt bort etterhvert og hun tar seg av den andre og jeg sier han kastet han ned, og da begynner gutten å gråte.. hun ansatte trøster han, og enser ikke min sønn... jeg setter meg litt ned og sjekker adrian og konstanterer at han er i ok form men ble redd, og sier unnskyld for at jeg skremte gutten men jeg ble redd selv, den ansatte ser ikke på meg men fortsetter å trøste gutten, og sier at adrian er stor nok til å gå selv.. jeg bare tar med meg adrian og går, og hormonell som jeg er griner jeg litt. Tenk om jeg ikke hadde vært der??? det var ingen voksne der... Burde jeg gjort noe andelesdes? har litt vondt av denne gutten men han er veeldig utagerende og skal alltid gjøre slike ting,. jeg mener de burde passe på han rundt de mindre... hva hadde dere gjort???
det kommer en ansatt bort etterhvert og hun tar seg av den andre og jeg sier han kastet han ned, og da begynner gutten å gråte.. hun ansatte trøster han, og enser ikke min sønn... jeg setter meg litt ned og sjekker adrian og konstanterer at han er i ok form men ble redd, og sier unnskyld for at jeg skremte gutten men jeg ble redd selv, den ansatte ser ikke på meg men fortsetter å trøste gutten, og sier at adrian er stor nok til å gå selv.. jeg bare tar med meg adrian og går, og hormonell som jeg er griner jeg litt. Tenk om jeg ikke hadde vært der??? det var ingen voksne der... Burde jeg gjort noe andelesdes? har litt vondt av denne gutten men han er veeldig utagerende og skal alltid gjøre slike ting,. jeg mener de burde passe på han rundt de mindre... hva hadde dere gjort???