Lister meg inn her...
Oppdaget graviditet litt sent, så har hatt første kontroll nå, rundt uke 14-15.
Rart å være over 1. trimester, uten å ha fått det med seg, men slapp jo da alle bekymringer i denne tiden, og nå er det plutselig bare 6 måneder igjen. Så de tre første månedene har gått unna.
Jeg har heldigvis ikke rørt alkohol eller røyk, men har heller ikke tatt folat og vitaminer.
Men håper og tror at den lille spiren er frisk og rask likevel.
Lege fant fosterlyd med en gang, og merket også et spark!
Så det er iallfall en aktiv, og sterk liten minibaby der inne.
Jeg har merket noen bevegelser selv også, de siste par dagene, så det er herlig.
Godt at man kan kjenne på de gode tingene også, selv om sjokket var stort når vi fant ut av dette.
Spesielt siden vi fant det ut så sent.
Så nå blir det å ta blodprøver, og vente på jordmortime tidlig i desember.
Og innen den tid har man vel også fått innkalling til oul, og er nesten halvveis i svangerskapet.
Dette går unna.
Håper nå bare at sjokket, nervene og situasjonen roer seg, så man kan begynne å "være gravid".
Legen ble like overrasket som meg, så lurer på hvordan familie og venner vil ta dette.
Men nå er det jo først og fremst den lille i magen som er viktig.
Hvor kommer dere fra her inne?
Østfold her.
Oppdaget graviditet litt sent, så har hatt første kontroll nå, rundt uke 14-15.
Rart å være over 1. trimester, uten å ha fått det med seg, men slapp jo da alle bekymringer i denne tiden, og nå er det plutselig bare 6 måneder igjen. Så de tre første månedene har gått unna.
Jeg har heldigvis ikke rørt alkohol eller røyk, men har heller ikke tatt folat og vitaminer.
Men håper og tror at den lille spiren er frisk og rask likevel.
Lege fant fosterlyd med en gang, og merket også et spark!
Så det er iallfall en aktiv, og sterk liten minibaby der inne.
Jeg har merket noen bevegelser selv også, de siste par dagene, så det er herlig.
Godt at man kan kjenne på de gode tingene også, selv om sjokket var stort når vi fant ut av dette.
Spesielt siden vi fant det ut så sent.
Så nå blir det å ta blodprøver, og vente på jordmortime tidlig i desember.
Og innen den tid har man vel også fått innkalling til oul, og er nesten halvveis i svangerskapet.
Dette går unna.
Håper nå bare at sjokket, nervene og situasjonen roer seg, så man kan begynne å "være gravid".
Legen ble like overrasket som meg, så lurer på hvordan familie og venner vil ta dette.
Men nå er det jo først og fremst den lille i magen som er viktig.
Hvor kommer dere fra her inne?
Østfold her.
Har en liten følelse på hvordan et sjokk føles, da jeg på tidlig UL i uke 13 fikk se to små sprellende spirer 
