edvine
Gift med forumet
Det er nå gått 10 dager siden lille prinsen vår Cebastian forlot oss[:(]
Har hatt det fryktelig tungt disse dagene og savnet etter lille gutten vår er enormt!!!
Helsen min er okei nå. såret har en liten infeksjon, men for medisin for det.
Spiser også jerntabeletter etter å ha mistet over 3 liter blod under inngrepet.
( Det var et knappenåls hode fra at jeg døde jeg også.)
Tenkte jeg bare kort skulle gi dere en liten bitt av hele historien slik at ingen trenger å lure lenger...
Kort sakt: Som sakt har jeg hatt et perfekt svangerskap uten plager.
Lørdag etter middag hadde jeg litt kynnerer, men ikke noe mer enn det.
På natten ca kl 00.25 merker jeg plutselig at jeg lekker neden til og tror dette er
fostervann, helt til jeg kommer meg uta senga og merker at det fosser blod......
Stian ringer ambulansen ( nødnr) med en gang.
Så fort vi er kommet til føden sjekker jordmora meg og sier at det er blanding av fostervann
og blod.
De sjekker foster lyden via ul og finner bare 40 slag i min.
Morkaka er løsnet!!!!
Legen drar i katastrofe alarmen og de går fort fort.....alle løper....Leger , jordmødre, sykepleierer
Alle løper................
Stian står igjen .....alene får ikke bli med lenger.....................
Jeg tenker............dette er siste gangen jeg ser elsklingen min...............
Jeg rekker ikke si et ord........ bare tenker......... nå dør jeg/vi..........[:(][:(]
Alt går fort de vasker ikke meg en gang, bare gir meg narkose og setter i gang.
De forløser Cebastian... det tar 14 min og igjenopplive han[:(]
Ingen vet hvor lenge han har vært uten surstoff oksygen.
De lapper meg sammen igjen, men finner fort ut at jeg blør fra et annet sted.....
Det blør 3 dl i min....
Det er alvorlig.....
De klarer å få kontroll, men jeg mister 3 liter blod.!!
Cebastian ligger i resperator for å klare å leve.....[:(]
Lungene er fulle med fostervann/blod.
Leveren og de andre organene hans svikter sakte, men sikkert.
Det aller værste er at han er 100% hjernedød og vil dø fra oss om ikke lenge...[:(]
Han ville aldri kunne blitt frisk!!
Alt dete pga at morkaka løsnet, og dette skjer kansje en gang per 5. år her.
( Var det legene sa)
Det gir ingen forvarsel og det er ingen som vet hvorfor det skjer......
Min morkake var fastvokst i arret fra sist KS jeg tok med Pia.
Men dette trenger aldri mer skje, så jeg kan få fler barn!!!!
Men vi mistet engelen og den etterlengtede prinsen vår Cebastian[:(][:(]
Savnet er sårt og vi tar det veldig tungt!!!!
Begravelsen fant sted i går så nå har Cebastian reist til et bedre sted der alt er fint og perfekt!!
Han fikk den finneste begravelsen vi kunne gitt ham.
Men gud hvor jeg savner han!!!!
Tusen takk igjen for masse støtte og omtanke, setter enorm pris på det!!!!!
PS: lykke til til dere andre og videre framover!!
Det er ikke sikkert at jeg blir så aktiv her lenger som før, men jeg lover og stikke innom i blandt!
Fler barn skal vi ha så da får vi vente i spenning å se når det skjer...
Stor klem og med vennlig hilsen
Edvine og Stian
Marcus og Pia.
Har hatt det fryktelig tungt disse dagene og savnet etter lille gutten vår er enormt!!!
Helsen min er okei nå. såret har en liten infeksjon, men for medisin for det.
Spiser også jerntabeletter etter å ha mistet over 3 liter blod under inngrepet.
( Det var et knappenåls hode fra at jeg døde jeg også.)
Tenkte jeg bare kort skulle gi dere en liten bitt av hele historien slik at ingen trenger å lure lenger...
Kort sakt: Som sakt har jeg hatt et perfekt svangerskap uten plager.
Lørdag etter middag hadde jeg litt kynnerer, men ikke noe mer enn det.
På natten ca kl 00.25 merker jeg plutselig at jeg lekker neden til og tror dette er
fostervann, helt til jeg kommer meg uta senga og merker at det fosser blod......
Stian ringer ambulansen ( nødnr) med en gang.
Så fort vi er kommet til føden sjekker jordmora meg og sier at det er blanding av fostervann
og blod.
De sjekker foster lyden via ul og finner bare 40 slag i min.
Morkaka er løsnet!!!!
Legen drar i katastrofe alarmen og de går fort fort.....alle løper....Leger , jordmødre, sykepleierer
Alle løper................
Stian står igjen .....alene får ikke bli med lenger.....................
Jeg tenker............dette er siste gangen jeg ser elsklingen min...............
Jeg rekker ikke si et ord........ bare tenker......... nå dør jeg/vi..........[:(][:(]
Alt går fort de vasker ikke meg en gang, bare gir meg narkose og setter i gang.
De forløser Cebastian... det tar 14 min og igjenopplive han[:(]
Ingen vet hvor lenge han har vært uten surstoff oksygen.
De lapper meg sammen igjen, men finner fort ut at jeg blør fra et annet sted.....
Det blør 3 dl i min....
Det er alvorlig.....
De klarer å få kontroll, men jeg mister 3 liter blod.!!
Cebastian ligger i resperator for å klare å leve.....[:(]
Lungene er fulle med fostervann/blod.
Leveren og de andre organene hans svikter sakte, men sikkert.
Det aller værste er at han er 100% hjernedød og vil dø fra oss om ikke lenge...[:(]
Han ville aldri kunne blitt frisk!!
Alt dete pga at morkaka løsnet, og dette skjer kansje en gang per 5. år her.
( Var det legene sa)
Det gir ingen forvarsel og det er ingen som vet hvorfor det skjer......
Min morkake var fastvokst i arret fra sist KS jeg tok med Pia.
Men dette trenger aldri mer skje, så jeg kan få fler barn!!!!
Men vi mistet engelen og den etterlengtede prinsen vår Cebastian[:(][:(]
Savnet er sårt og vi tar det veldig tungt!!!!
Begravelsen fant sted i går så nå har Cebastian reist til et bedre sted der alt er fint og perfekt!!
Han fikk den finneste begravelsen vi kunne gitt ham.
Men gud hvor jeg savner han!!!!
Tusen takk igjen for masse støtte og omtanke, setter enorm pris på det!!!!!
PS: lykke til til dere andre og videre framover!!
Det er ikke sikkert at jeg blir så aktiv her lenger som før, men jeg lover og stikke innom i blandt!
Fler barn skal vi ha så da får vi vente i spenning å se når det skjer...
Stor klem og med vennlig hilsen
Edvine og Stian
Marcus og Pia.
