fano
Gift med forumet
Dere skal vite at støtten deres varmer veldig. Vi sitter her som 2 tomme skall. Mannen min knakk fullstendig i dag og det er vanskelig og bære med seg. Jeg er nok en liten hard stein enda, jeg må være sterk og prøve og være fattet, men egentlig har jeg mest lyst til og hyle og skrike om at verden er urettferdig. Jeg syns selv at vi har hatt nok motgang i livet, og dette var virkelig noe vi kunne ha glede av begge 2, men lykken snur fort når man først har kommet inn i den dansen. Foreløpig så har jeg hode kaldt, men det spørs når vi sitter midt oppi det og faktisk skal gå gjennom prosedyren, det er nok da det renner over. Jeg har nå sagt til hele personalet at nå trenger jeg all hjelp jeg kan få av støtteapparatet rundt, for dette komemr til og bli tøffere enn det jeg kan forestille meg, og dette er første gang jeg virkelig ber om hjelp. Har blitt lovet tett oppfølging så jeg håper de holder det. Ønske om at lillegutt holder seg der inne lenge nok til at han er utenfor fare er så stort og vi ber og krysser fingre og tær for at våre bønner blir hørt. Håper at dette ikke setetr i gang rier og tidlig fødsel. Tusen takk jenter for all støtte og gode ord. Vi kommer alltid til og minnes den dagen vår lille prinsesse tar sine siste hjerteslag. Dagen er ikek bestemt enda [:(]
