Har aldri hatt kjemisk før. Hvertfall ikke når vi har prøvd. Så har ikke fått testet og sett det. Men ja er jo glad den øker. Bare redd den ikke øker nok og jeg igjen ender opp med MASer den er sterkere, hurra.Mine ble ikke så sterke som dette på de kjemiske.
Ja jeg er og mer den at jeg ønsker å høre solskinnshistorier. For jeg vet jo så godt at det kan gå galt. Og for min del er det da bedre å høre at det faktisk finnes de det har gått bra med likevel.Tok litt tid før jeg skjønte at vi trenger ulike svar i disse situasjonene. At det kunne være godt for noen å høre at oddsene er dårlige. Jeg har nok tenkt at jeg vet jo selv at sjansene for kjemisk er der, så at jeg da ikke trenger å bli fortalt det av andre i tillegg.
For min del går hjernen i stressmodus av sånne «harde fakta», det gjør det bare verre der og da – og det gjør at jeg ikke klarer å ha det bra med meg selv mens jeg venter på endelig svar.
Det er vondt nok uansett, og det blir ikke mindre vondt (for meg!) om jeg tar sorgene på forskudd. Da er det på den andre siden skikkelig godt å lese solskinnshistorier om tilfeller der det har gått bra.
Men her tenker jeg at jeg selv har et ansvar for å være tydelig på hva jeg spør etter i slike situasjoner. Og det skal jeg være i framtida
Fint med samtaler som i denne tråden som får fram hvor ulike behov vi kan ha i prøvinga.
For det gir jo håp til å fortsette uansett hvordan det ender denne gangen.Jeg tror det viktigste vi har er håpOg det skal du alltid ha med deg! Men for meg var det godt å få «ærlige» svar, som @Maja82 skriver. Så der er vi forskjellige! Jeg håpet jo også når jeg hadde kjemisk, men det var likevel godt å vite at det er en større sannsynlighet for kjemisk når hcg er lavt. Jeg tror jeg hadde blitt veldig skuffet hvis ingen hadde fortalt meg det, og hele opplevelsen ville blitt vondere
Du er like gammel som meg, også. Jeg visste ikke at det var mer normalt for oss med lav hcg- det tar jeg med meg! Jeg har skikkelig tro på visualisering, og jeg forestiller meg hver dag at den lille spiren klamrer seg fast. Positive tanker påvirker fysikken vår også, så det anbefales!
Ser den er sterkere, hurra.
Tok litt tid før jeg skjønte at vi trenger ulike svar i disse situasjonene. At det kunne være godt for noen å høre at oddsene er dårlige. Jeg har nok tenkt at jeg vet jo selv at sjansene for kjemisk er der, så at jeg da ikke trenger å bli fortalt det av andre i tillegg.
For min del går hjernen i stressmodus av sånne «harde fakta», det gjør det bare verre der og da – og det gjør at jeg ikke klarer å ha det bra med meg selv mens jeg venter på endelig svar.
Det er vondt nok uansett, og det blir ikke mindre vondt (for meg!) om jeg tar sorgene på forskudd. Da er det på den andre siden skikkelig godt å lese solskinnshistorier om tilfeller der det har gått bra.
Men her tenker jeg at jeg selv har et ansvar for å være tydelig på hva jeg spør etter i slike situasjoner. Og det skal jeg være i framtida
Fint med samtaler som i denne tråden som får fram hvor ulike behov vi kan ha i prøvinga.
Når kom svaret på blodprøven jeg tok i dag. Den hadde steget, men dessverre bare til 151. Så det ser ikke bra ut. 3 doblet seg på 1 uke. Burde jo steget mye mer enn det på den tiden.Jeg hadde minst symptomer av alle innsett dette innsetter jeg ble gravid på
Så leit å høre
Den kan jo dessverre ta litt tid før det snur, men større sjangs for det nå uten cyclogest iallefallLegen mente jeg kom til å bli i løpet av uken. Men foreløpig ingen blødning. Blir ny blodprøve på mandag hvis det ikke skjer før det.
Har ikke så mye tegn lengre etter jeg stoppet med progrestoronen. Kun litt følsom på brystvortene og super trøtt. Men det med å være trøtt kan også komme av en lang arbeidsike.
Men er forberedt på at det ender med en MA og at jeg må gjøre den aborten selv.
