Tok litt tid før jeg skjønte at vi trenger ulike svar i disse situasjonene. At det kunne være godt for noen å høre at oddsene er dårlige. Jeg har nok tenkt at jeg vet jo selv at sjansene for kjemisk er der, så at jeg da ikke trenger å bli fortalt det av andre i tillegg.
For min del går hjernen i stressmodus av sånne «harde fakta», det gjør det bare verre der og da – og det gjør at jeg ikke klarer å ha det bra med meg selv mens jeg venter på endelig svar.
Det er vondt nok uansett, og det blir ikke mindre vondt (for meg!) om jeg tar sorgene på forskudd. Da er det på den andre siden skikkelig godt å lese solskinnshistorier om tilfeller der det har gått bra.
Men her tenker jeg at jeg selv har et ansvar for å være tydelig på hva jeg spør etter i slike situasjoner. Og det skal jeg være i framtida
Fint med samtaler som i denne tråden som får fram hvor ulike behov vi kan ha i prøvinga.