Jeg fikk ny jobb 1. oktober og gledet meg masse til å jobbe igjen etter å ha gått hjemme siden desember 2011 pga sykemelding i svangerskapet og deretter permisjon. Jobben har dessverre vært bare dritt fra starten av. Luselønn, ingen tillegg, og arbeidstid som suger. Vi snakker at jeg kun får spist middag med familien min annenhver lørdag og hver søndag. Vesla ser jeg nesten bare kun på morgenen de dagene jeg jobber. Kjenner jeg blir deprimert av hele greia. Hvertfall nå som jeg er satt opp kun kvelder hver dag hele mnd pga kvalmen min. Ser den, men dette går utover familielivet. Samboeren finner seg i mye, men han begynner jo å bli sliten av å ha vesla alene hver ettermiddag/kveld.
Rett før jul, like etter vi fant ut om graviditeten som ikke var planlagt, var jeg til jobbintervju til den perfekte stillingen! Får vite snart om jeg får den eller ikke, og jeg håper så at de velger meg. Hvis jeg må fortsette i den jobben heg har nå i tillegg til å være en hormonbombe kommer det til å bikke for meg tror jeg.
Rett før jul, like etter vi fant ut om graviditeten som ikke var planlagt, var jeg til jobbintervju til den perfekte stillingen! Får vite snart om jeg får den eller ikke, og jeg håper så at de velger meg. Hvis jeg må fortsette i den jobben heg har nå i tillegg til å være en hormonbombe kommer det til å bikke for meg tror jeg.
Har hatt mange kveldsvakter jeg og som jeg ikke får sett sønnen min, det er kjempe trist. Men så flink mannen din er! 
