ranveigl
Forelsket i forumet
Våknet som normalt igår, og skulle ordne meg til første dag på jobb. Spent som bare det står jeg framfor speilet og grer håret. Kjenner etterhvert at jeg har en smerte i høyre side av underlivet som ikke vil gå bort, tror umiddelbart at det er buksen som strammer og løser denne opp, legger meg ligg på senga for å slappe av.
Smertene går imidlertid ikke bort, og øker stadig samtidig med klam hud og kvalme. Jeg tenker abort i første omgang, og deretter svangerskap utenfor livmoren. Heldigvis kom samboeren min rett fra jobb og det bar på legesentret.
Der klarte jeg ikke stå på grunn av smerter nesten og legen beordra meg rett opp på sykehuset. Magesmertene var helt syke, har aldri forestilt meg en slik smerte. Jeg får smertestillende direkte i blodet men ingenting hjelper. Jeg fryser , kaldsvetter , kaster opp, og er skikkelig dårlig. Her får jeg sjekka ultralyd av alt annet enn underlivet ( da de ikke har folk med rett utdannelse til dette), de finner ikke noe galt og jeg blir sendt til et annet sykehus med ambulanse 1 1/2 time unna. Smertene øker stadig, og hele underlivet er en konstant verkeklump, smertestillende hjelper ikke, og jeg kryper nærmest oppover veggene i ambulansen.
På neste sykehus kommer jeg rett inn til innvendig ultrayd, det første som blir konstantert er at fosteret ligger riktig og at han/ hun er i livet, hjertet slår og alt er bra :) ( Heldigvis). Men i høyre eggstokk finner dem en vanncyste på 8,5 cm, og legen mistenker at eggstokken har vridd seg og at det er dette som er årsaken til smertene.
Jeg kommer raskt til operasjonssalen, gråtende og livredd for narkose ( det har alltid vært en skrekk for meg), men våkner opp pigg som bare det, og tenker at dette var jo ingen sak. Ser under skjorta og der er det gjort tre snitt, et gjennom naveln og to såkalte arbeishull på hver side. Jeg får snakka med legen, og som hun mistenkte hadde eggstokken dratt med seg eggleder og snurret rundt seg selv 2 ganger, og var helt svart da de åpna og fikk sett dette. Heldigvis fikk eggstokken fin farge igjen når blodet fikk strømme til, og inngrepet var vellykket.
Nå er jeg kommet hjem fra sykehuset, øm og sår, men disse smertene kan jeg i det minste leve med. Ny ultralyd idag viser at fosteret fremdeles lever og har det tilsynelatende bra, og legen tror dette kommer til å gå bra.
Jeg er selvfølgelig glad det gikk som det gikk, men livredd for at det skal skje på nytt. Er det noen som har erfaring med dette, og er cyster vanlige?
Smertene går imidlertid ikke bort, og øker stadig samtidig med klam hud og kvalme. Jeg tenker abort i første omgang, og deretter svangerskap utenfor livmoren. Heldigvis kom samboeren min rett fra jobb og det bar på legesentret.
Der klarte jeg ikke stå på grunn av smerter nesten og legen beordra meg rett opp på sykehuset. Magesmertene var helt syke, har aldri forestilt meg en slik smerte. Jeg får smertestillende direkte i blodet men ingenting hjelper. Jeg fryser , kaldsvetter , kaster opp, og er skikkelig dårlig. Her får jeg sjekka ultralyd av alt annet enn underlivet ( da de ikke har folk med rett utdannelse til dette), de finner ikke noe galt og jeg blir sendt til et annet sykehus med ambulanse 1 1/2 time unna. Smertene øker stadig, og hele underlivet er en konstant verkeklump, smertestillende hjelper ikke, og jeg kryper nærmest oppover veggene i ambulansen.
På neste sykehus kommer jeg rett inn til innvendig ultrayd, det første som blir konstantert er at fosteret ligger riktig og at han/ hun er i livet, hjertet slår og alt er bra :) ( Heldigvis). Men i høyre eggstokk finner dem en vanncyste på 8,5 cm, og legen mistenker at eggstokken har vridd seg og at det er dette som er årsaken til smertene.
Jeg kommer raskt til operasjonssalen, gråtende og livredd for narkose ( det har alltid vært en skrekk for meg), men våkner opp pigg som bare det, og tenker at dette var jo ingen sak. Ser under skjorta og der er det gjort tre snitt, et gjennom naveln og to såkalte arbeishull på hver side. Jeg får snakka med legen, og som hun mistenkte hadde eggstokken dratt med seg eggleder og snurret rundt seg selv 2 ganger, og var helt svart da de åpna og fikk sett dette. Heldigvis fikk eggstokken fin farge igjen når blodet fikk strømme til, og inngrepet var vellykket.
Nå er jeg kommet hjem fra sykehuset, øm og sår, men disse smertene kan jeg i det minste leve med. Ny ultralyd idag viser at fosteret fremdeles lever og har det tilsynelatende bra, og legen tror dette kommer til å gå bra.
Jeg er selvfølgelig glad det gikk som det gikk, men livredd for at det skal skje på nytt. Er det noen som har erfaring med dette, og er cyster vanlige?