Sepålillemeg
Andre møte med forumet
Nå de siste 3 årene har jeg ønsket meg barn så inderlig sterkt. Jeg har grått mange krokodilletårer når jeg ikke har fått det til. Da legen sa at mine sjangser for å bli gravid var utrolig små.
Nå er jeg gravid, å jeg føler at kjæresten min trekker seg unna. han vil ikke kysse, kose eller noe lengre, ikke prioritere vi tid sammen nesten.
nå når jeg er borte, å vi ringes er det bare kleint. jeg har ingenting å si lengre, å når vi da ringes er 4 min med taushet før vi avslutter med ""nei, må vel ut med hunden!, - nei, dusj å legg deg da tru"
Jeg føler helt at jeg har mistet ham. å ikke nok med det, så har jeg begynt å lurt på om denne drømme er noe for meg. jeg er ung, og tidlig i 20 årene. Jeg har aldri dratt på jenteturer, på pub eller barer. Jeg har egentlig aldri levd ungdomslivet, da jeg har hatt kjæreste hele vegen. å han sluttet ungdomsslivet å ville bare være hjemme når jeg startet livet mitt..
I starten var det okei, da jeg ikke var så glad i fest.
Men nå, når jeg kan komme inn over alt, eller har penger til å reise litt å leve live. har jeg ikke lengre muligheten til det.
Er det bare jeg som har det slik, eller har flere slike tanker og eller følelser?
(Må snakke til dere, da han selv blir kranglete når jeg forteller hvordan jeg har det)
Nå er jeg gravid, å jeg føler at kjæresten min trekker seg unna. han vil ikke kysse, kose eller noe lengre, ikke prioritere vi tid sammen nesten.
nå når jeg er borte, å vi ringes er det bare kleint. jeg har ingenting å si lengre, å når vi da ringes er 4 min med taushet før vi avslutter med ""nei, må vel ut med hunden!, - nei, dusj å legg deg da tru"
Jeg føler helt at jeg har mistet ham. å ikke nok med det, så har jeg begynt å lurt på om denne drømme er noe for meg. jeg er ung, og tidlig i 20 årene. Jeg har aldri dratt på jenteturer, på pub eller barer. Jeg har egentlig aldri levd ungdomslivet, da jeg har hatt kjæreste hele vegen. å han sluttet ungdomsslivet å ville bare være hjemme når jeg startet livet mitt..
I starten var det okei, da jeg ikke var så glad i fest.
Men nå, når jeg kan komme inn over alt, eller har penger til å reise litt å leve live. har jeg ikke lengre muligheten til det.
Er det bare jeg som har det slik, eller har flere slike tanker og eller følelser?
(Må snakke til dere, da han selv blir kranglete når jeg forteller hvordan jeg har det)