Vet at noen ser på det slik, men jeg ønsker ikke å ha noen bilder eller gratulasjoner over å bli gift i høy alder. Det har liksom mistet all verdi for meg. Det er vanskelig å sette ord på, men kan kanskje sammenlignes med følelsen av å være ferdig med andre kapitler i livet. Det føles bare ikke riktig lengre, men jeg er lei meg for det som aldri ble. Det føles som om løpet er kjørt, og at jeg tapte.
Jeg håper å finne andre drømmer etterhvert, men akkurat nå jobber jeg med å legge A4 familiedrømmen bak meg. Jeg vokste opp utenfor boksen, og kom meg aldri inn i den heller. Det trenger ikke være negativt, men jeg ble oppdratt til å tro at jeg skulle passe inn i boksen som voksen.
Jeg er takknemlig for veldig masse, men bucket list... ja, den er gått i lås på det at jeg aldri fikk oppleve å bli forlovet eller gift, når nesten 100% av menneskene jeg har møtt opp igjennom som ønsket å oppleve dette, fikk den opplevelsen. Eksen som jeg tilbrakte nesten 2 tiår med, nektet å gifte seg. Han syntes det var idiotisk. Jeg ville ikke gå fra ham fordi han ikke ville gifte seg, men jeg gikk til slutt av flere grunner. En mann som kan være så brutalt direkte og bestemt på ett tema, er gjerne det på flere ting...
Jeg er i nytt forhold nå, med en annen mann som ikke egentlig bryr seg om ekteskap, men han er ikke like låst. Han fridde til eksen sin fordi det var viktig for henne, men som sagt kjenner jeg at tiden min er ute, og da er liksom ikke gleden helt der mer. Jeg ser på brudebildet av mine foreldre og synes de var for gamle. Jeg ville ikke ha et sånt brudebilde jeg også
Man ser åpenbart at de var 40+. Ikke noe galt at andre gjør det i den alderen, men jeg klarer ikke. Jeg vil ikke representeres på den måten. For meg er det bare et nederlag og påminnelse om at jeg ikke klarte styre mitt eget liv godt nok.Beklager wall of text, men det gjør meg kanskje godt å få det ut, og samtidig lese hva andre har på sin liste
(og kanskje noen kjenner på lignende følelser).
