Har dere fått tilbake energien deres nå?

[Lillafrosk]

Energien kommer i puljer. Men generelt lav energi. Nå skal det sies at jeg var vært syk i en uke også, og var syk for en måned siden, og deretter en måned før igjen; så rekker ikke helt å hente meg inn heller. Men går greit. Jeg er blitt søkt på svangerskapspenger ettersom jm frykter premature rier om jeg pusher meg for mye (pga kort tid Siden forrige fødsel, og baby nr4), så jeg prøver helst bare å ta vare på meg og baby. Så får huset selv taes i de puljene hvor energien er der. Og med god hjelp fra gjengen min

 

[Comatose]

absolutt ikke

Jeg må porsjonere energien og det har jeg aldri måtte tatt stilling til. Skal jeg på besøk en dag er den brukt opp og da ligger jeg resten av dagen. Samme med cafetur osv. Livet handler bare om valg for tiden. Hvilken energityv jeg skal bruke

Sykmeldt 50%

 

[Lillaloppan]

Dere som har veldig lite energi; er dere sykmeldt eller i jobb?

Jag är sykmeldt sen innan jag blev gravid för en betennelse i skuldra, känner jag är glad att jag inte är i jobb för jag hade slitt fruktansvärt i den jobben jag har.

 

[Noelialita]

Dere som har veldig lite energi; er dere sykmeldt eller i jobb?

Vært sykemeldt i ulik grad siden desember. Per nå 80% sykemeldt, og håper jeg kan jobbe meg opp mot 50% etter hvert. Men har lavterskel på å gå tilbake i 100% sykemelding

 

[Miss Fine]

Jeg er sykemeldt 100%, og sover til kl 11 hver dag… klarer ikke å hente meg inn igjen, og blir virkelig straffet de dagene jeg prøver å gjøre noe annet enn å sove og slappe av.

 

[Lillafrosk]

absolutt ikke

Jeg må porsjonere energien og det har jeg aldri måtte tatt stilling til. Skal jeg på besøk en dag er den brukt opp og da ligger jeg resten av dagen. Samme med cafetur osv. Livet handler bare om valg for tiden. Hvilken energityv jeg skal bruke

Sykmeldt 50%

Sånn har jeg det ca bestandig
Har opplevd at det har blitt lettere i graviditeten enn ellers, fordi jeg har blitt sykemeldt og ikke trengte bruke den mentale energien på jobb (selv om det fysiske har fort vært ræva, og jeg ikke alltid fikk gjort like mye DER. Men har vært enklere å dratt på besøk f.eks, OG kanskje gjort én ting hjemme.)

 

[L-40441875]

Synes det går veldig opp og ned egentlig, men det er absolutt bedre de siste ukene (18 uker nå) enn det har vært. Men må passe på å ikke gape over for mye når jeg først har energi - da får jeg igjen for det dagen etter Men den "pigge tiden" som folk snakker om har jeg ikke merka noe til altså

Har det helt likt som deg, blir helt slått ut og kvalm om jeg gjør for mye når jeg føler meg bra, slår til dagen etter. Kan ikke jobbe to dager etterhverandre feks.

 

[L-40441875]

Noen som fortatt har lite energi og føler seg utmattet? Trodde det skulle gå over etter uke tolv, eller i hvert fall få litt mer energi tilbake.. Alle jeg har snakket med sier det er normalt når jeg har tre barn å ta meg av i tillegg til å være gravid, men jeg føler ikke at det er pga det, da jeg er like utmattet uansett hvor mye jeg sover (kan sove typ 3 timer på dagtid + nattesøvn) og uansett hvor mye hjelp jeg får av mannen. Det er akkurat som jeg aldri blir uthvilt. Flere?

Ja, sover mye og blir fort dårlig/kvalm. Må hele tiden se ann hva jeg orker, ikke lett å planlegge ting. Kannikke jobbe to dager etterhverandre, er gradert sykemeldt.

 

[Fishy013]

Har det helt likt som deg, blir helt slått ut og kvalm om jeg gjør for mye når jeg føler meg bra, slår til dagen etter. Kan ikke jobbe to dager etterhverandre feks.

Åh, og det eeer jo så frustrerende å måtte prøve å begrense seg når energien først kommer, synes jeg

 

[Lykkepåstrimmel]

Takk for så mange svar Synes det er fint å se at jeg ikke er alene om det..

Jeg er selv sykmeldt 100%. Fastlegen mener det er behov for det, da det er større sjangser for komplikasjoner om man ikke lytter til kroppen og at jeg har begynt å få litt høyt blodtrykk (+ har høyrisiko svangerskap). Er helt utmattet og må «dele» opp den lille energien jeg har, ellers så slår det tilbake noen timer/dagen etterpå. Har vært sykmeldt og skal være sykmeldt i hele februar (har sagt selv at jeg vil prøve å jobbe fra Mars måned). Jeg har så dårlig samvittighet over å være sykmeldt. Føler jeg skammer meg over det rett og slett, på en måte, uten å skjønne helt selv hvorfor. Fastlegen sier jeg bare må legge samvittigheten til side og at det ER god nok grunn til å være sykmeldt. «Husk at det er ingen som kommer med diplom og takker deg for at du har jobbet og slitet deg helt ut! I verste fall kan du aldri jobbe igjen eller at det går utover barnet i magen. Du er dessverre ikke uerstattelig for jobben. Så tenk på deg og barnet ditt», osv.

Har sånn halvveis klart å tenke litt positivt og ikke stresse så mye over at jeg er sykmeldt, helt til jeg var hos jordmor for første gang. Hun så dumt på meg når jeg sa at jeg var sykmeldt og sa «Alle MÅ jo jobbe selv om man er gravid. Arbeidsgiver må tilrettelegge!». Jeg følte meg så dum, men samtidig vet jeg jo at jeg er helt utmattet og ikke hadde klart. Så at hun sier det i litt dømmende tonefall synes jeg er ugreit (men ellers fornøyd med henne)

 

[L-40441875]

Takk for så mange svar Synes det er fint å se at jeg ikke er alene om det..

Jeg er selv sykmeldt 100%. Fastlegen mener det er behov for det, da det er større sjangser for komplikasjoner om man ikke lytter til kroppen og at jeg har begynt å få litt høyt blodtrykk (+ har høyrisiko svangerskap). Er helt utmattet og må «dele» opp den lille energien jeg har, ellers så slår det tilbake noen timer/dagen etterpå. Har vært sykmeldt og skal være sykmeldt i hele februar (har sagt selv at jeg vil prøve å jobbe fra Mars måned). Jeg har så dårlig samvittighet over å være sykmeldt. Føler jeg skammer meg over det rett og slett, på en måte, uten å skjønne helt selv hvorfor. Fastlegen sier jeg bare må legge samvittigheten til side og at det ER god nok grunn til å være sykmeldt. «Husk at det er ingen som kommer med diplom og takker deg for at du har jobbet og slitet deg helt ut! I verste fall kan du aldri jobbe igjen eller at det går utover barnet i magen. Du er dessverre ikke uerstattelig for jobben. Så tenk på deg og barnet ditt», osv.

Har sånn halvveis klart å tenke litt positivt og ikke stresse så mye over at jeg er sykmeldt, helt til jeg var hos jordmor for første gang. Hun så dumt på meg når jeg sa at jeg var sykmeldt og sa «Alle MÅ jo jobbe selv om man er gravid. Arbeidsgiver må tilrettelegge!». Jeg følte meg så dum, men samtidig vet jeg jo at jeg er helt utmattet og ikke hadde klart. Så at hun sier det i litt dømmende tonefall synes jeg er ugreit (men ellers fornøyd med henne)

Hørtes ut som en super lege og en virkelig tett jordmor!

 

[Nightfall]

Takk for så mange svar Synes det er fint å se at jeg ikke er alene om det..

Jeg er selv sykmeldt 100%. Fastlegen mener det er behov for det, da det er større sjangser for komplikasjoner om man ikke lytter til kroppen og at jeg har begynt å få litt høyt blodtrykk (+ har høyrisiko svangerskap). Er helt utmattet og må «dele» opp den lille energien jeg har, ellers så slår det tilbake noen timer/dagen etterpå. Har vært sykmeldt og skal være sykmeldt i hele februar (har sagt selv at jeg vil prøve å jobbe fra Mars måned). Jeg har så dårlig samvittighet over å være sykmeldt. Føler jeg skammer meg over det rett og slett, på en måte, uten å skjønne helt selv hvorfor. Fastlegen sier jeg bare må legge samvittigheten til side og at det ER god nok grunn til å være sykmeldt. «Husk at det er ingen som kommer med diplom og takker deg for at du har jobbet og slitet deg helt ut! I verste fall kan du aldri jobbe igjen eller at det går utover barnet i magen. Du er dessverre ikke uerstattelig for jobben. Så tenk på deg og barnet ditt», osv.

Har sånn halvveis klart å tenke litt positivt og ikke stresse så mye over at jeg er sykmeldt, helt til jeg var hos jordmor for første gang. Hun så dumt på meg når jeg sa at jeg var sykmeldt og sa «Alle MÅ jo jobbe selv om man er gravid. Arbeidsgiver må tilrettelegge!». Jeg følte meg så dum, men samtidig vet jeg jo at jeg er helt utmattet og ikke hadde klart. Så at hun sier det i litt dømmende tonefall synes jeg er ugreit (men ellers fornøyd med henne)

Herrefred for en ting å si av jordmor! Dessverre ikke alle som har utviklet empatien like godt.

 

[Lillafrosk]

Takk for så mange svar Synes det er fint å se at jeg ikke er alene om det..

Jeg er selv sykmeldt 100%. Fastlegen mener det er behov for det, da det er større sjangser for komplikasjoner om man ikke lytter til kroppen og at jeg har begynt å få litt høyt blodtrykk (+ har høyrisiko svangerskap). Er helt utmattet og må «dele» opp den lille energien jeg har, ellers så slår det tilbake noen timer/dagen etterpå. Har vært sykmeldt og skal være sykmeldt i hele februar (har sagt selv at jeg vil prøve å jobbe fra Mars måned). Jeg har så dårlig samvittighet over å være sykmeldt. Føler jeg skammer meg over det rett og slett, på en måte, uten å skjønne helt selv hvorfor. Fastlegen sier jeg bare må legge samvittigheten til side og at det ER god nok grunn til å være sykmeldt. «Husk at det er ingen som kommer med diplom og takker deg for at du har jobbet og slitet deg helt ut! I verste fall kan du aldri jobbe igjen eller at det går utover barnet i magen. Du er dessverre ikke uerstattelig for jobben. Så tenk på deg og barnet ditt», osv.

Har sånn halvveis klart å tenke litt positivt og ikke stresse så mye over at jeg er sykmeldt, helt til jeg var hos jordmor for første gang. Hun så dumt på meg når jeg sa at jeg var sykmeldt og sa «Alle MÅ jo jobbe selv om man er gravid. Arbeidsgiver må tilrettelegge!». Jeg følte meg så dum, men samtidig vet jeg jo at jeg er helt utmattet og ikke hadde klart. Så at hun sier det i litt dømmende tonefall synes jeg er ugreit (men ellers fornøyd med henne)

Wtf.. kan jo hende hun var oppgitt over at arbeidsgiver ikke tilrettelegger bedre for deg, og ikke på deg??? Jeg vet ikke, hvis ikke så var det en veldig teit ting å si. veldig mange blir sykemeldt ila svangerskapet, og hvis ikke hun vet og skjønner det, så kan jeg ikke skjønne at hun jobber med gravide. Her mente jordmor det var helt riktig å være sykemeldt, frem til hun selv tok initiativ på å søke meg på svangerskapspenger. Ikke fordi jeg jobber med noe farlig, men fordi kroppen ikke tåler å skulle gå rundt hele dagen som gravid (spesielt siden det er kort tid siden forrige gang; og kroppen min sier i fra og), og det vil i verste fall føre til premature rier, mente hun. Og det synes hun ikke vi skulle sjanse på engang.

 

[Lykkepåstrimmel]

Wtf.. kan jo hende hun var oppgitt over at arbeidsgiver ikke tilrettelegger bedre for deg, og ikke på deg??? Jeg vet ikke, hvis ikke så var det en veldig teit ting å si. veldig mange blir sykemeldt ila svangerskapet, og hvis ikke hun vet og skjønner det, så kan jeg ikke skjønne at hun jobber med gravide. Her mente jordmor det var helt riktig å være sykemeldt, frem til hun selv tok initiativ på å søke meg på svangerskapspenger. Ikke fordi jeg jobber med noe farlig, men fordi kroppen ikke tåler å skulle gå rundt hele dagen som gravid (spesielt siden det er kort tid siden forrige gang; og kroppen min sier i fra og), og det vil i verste fall føre til premature rier, mente hun. Og det synes hun ikke vi skulle sjanse på engang.

Jeg vet ikke. Hun begynte å spørre og grave om hva jobben min gikk utpå, og om det ikke var mulig å tilrettelegge i det hele tatt. Jeg går 20-25k+ skritt og løfter tungt, mye stress og vet jo selv at med så lite energi som jeg har nå, så hadde jeg ikke klart det. Sist jeg var på jobb og var utmattet som nå, så kjente jeg selv at jeg ikke klarte å gi alt, jeg hadde mest lyst til å gi F i alt (Noe jeg aldri har tenkt før, da det ligger i meg å være «flink pike») og var på gråten fordi jeg var så utmattet! Det føltes også ut som jeg skulle spy og bæsje på meg* (sikkert fordi kroppen sier stopp). Da tenker jeg det er bedre å være sykmeldt og kanskje få tilbake energien igjen, istedenfor å gjøre en dårlig jobb. JM svarte bare «Ja vel. Går det ikke, så går det vel ikke. Men graviditetet er ingen unnskylding og man blir ganske gærn av å gå hjemme»

 

[Lillafrosk]

Jeg vet ikke. Hun begynte å spørre og grave om hva jobben min gikk utpå, og om det ikke var mulig å tilrettelegge i det hele tatt. Jeg går 20-25k+ skritt og løfter tungt, mye stress og vet jo selv at med så lite energi som jeg har nå, så hadde jeg ikke klart det. Sist jeg var på jobb og var utmattet som nå, så kjente jeg selv at jeg ikke klarte å gi alt, jeg hadde mest lyst til å gi F i alt (Noe jeg aldri har tenkt før, da det ligger i meg å være «flink pike») og var på gråten fordi jeg var så utmattet! Det føltes også ut som jeg skulle spy og bæsje på meg* (sikkert fordi kroppen sier stopp). Da tenker jeg det er bedre å være sykmeldt og kanskje få tilbake energien igjen, istedenfor å gjøre en dårlig jobb. JM svarte bare «Ja vel. Går det ikke, så går det vel ikke. Men graviditetet er ingen unnskylding og man blir ganske gærn av å gå hjemme»

Hun kan umulig ha hatt svangerskap selv med noe plager i det hele tatt, og en jordmor med SÅ lite innsikt i at situasjoner kan være annerledes for andre enn det har evt vært for henne (om hun har barn, da)... Nei, altså, er ikke dette et yrke som må ha personlig egnethet?!
Sånne utsagn hjelper ikke, og tunge løft og stress er jo ikke bra.. mulig dere burde skrive et tilretteleggingsskjema når du er tilbake i jobb. Om jobben da ikke kan tilrettelegge, så er det jo evt svangerskapspenger.

 

[Lykkepåstrimmel]

Hun kan umulig ha hatt svangerskap selv med noe plager i det hele tatt, og en jordmor med SÅ lite innsikt i at situasjoner kan være annerledes for andre enn det har evt vært for henne (om hun har barn, da)... Nei, altså, er ikke dette et yrke som må ha personlig egnethet?!
Sånne utsagn hjelper ikke, og tunge løft og stress er jo ikke bra.. mulig dere burde skrive et tilretteleggingsskjema når du er tilbake i jobb. Om jobben da ikke kan tilrettelegge, så er det jo evt svangerskapspenger.

Hun er ellers veldig hyggelig altså, men synes det var veldig unødvendig av henne og sitte å si sånt. Jeg er ikke hjemme for moroskyld akkurat . Tror legen tenkte på svangerskapspenger sist jeg var hos henne, da hun har ment hele tiden at jeg bør være 100% sykmeldt eller gradert, men jeg sa jeg ville prøve å jobbe igjen i Mars. Hun sa jeg kunne prøve, men om kroppen sier ‘stopp’ så må jeg bare lytte til kroppen og være sykmeldt/finne ut en plan videre i svangerskapet. Håper jo at jeg har fått litt mer energi da og klarer å jobbe. Vi får se. Krysser fingrene

 

[L-2880959]

Jeg har mye energi nå! Men orker ikke å trene så mye som jeg gjerne skulle gjort! Uke 20 i morgen Derimot godterisug og annet sug etter salt og søtt er enormt

 

[Hemulen]

Jeg har også ventet desperat på denne "2. trimester gløden og energien", men skal si det lar vente på seg... Mørke ringer under øynene, kroppen kjennes så tung selv om jeg ikke har gått særlig opp i vekt ennå og sover minst 10 timer om natten.

Er 17+4 nå og har vært 50% sykemeldt hele svangerskapet. Jeg kjenner at den arbeidsmengden er mer enn nok mtp kapasitet, og jeg har en ganske rolig kontorjobb ei heller andre barn å ta meg av. Dere som jobber i tyngre yrker og flere barn har min fulle sympati!

Det er jo viktig å fungere på hjemmebane også, livet er SÅ mye mer enn jobben. Jeg minner stadig meg selv på at både baby, samfunnet og jeg er så mye mer tjent på at jeg ikke er fullstendig utslitt allerede før barselstiden. Og så håper jeg våren og sollyset skal by på litt mer energi, ikke nødvendigvis til å jobbe mer, men til nyte tilværelsen og samle litt krefter.

 

[Skillz]

Formen er fin mtp kvalme å sånt.... Men er enda endel trøtt ja! Hjelper ikke uansett hvor mye jeg sover. Bare jeg gjør en liten ting er jeg helt kake etterpå

 

[LilleMyy90]

Jeg har igrunnen presset meg gjennom hele svangerskapet (utenom 2 uker sykmelding i uke 9 pga kvalme), og kjenner jeg snart må begynne å lytte til kroppen. Jobber på småbarnsavdeling i barnehage som leder og der er mye stress, underbemanning og tunge løft gjennom dagen. Jeg er ferdig når jeg kommer hjem og har ingenting å gå på. Mannen har tatt over husarbeid og ansvar for datteren vår på 8, fordi jeg ikke har kjangs.

Jeg kjenner nå når jeg skriver dette at det høres helt tullete ut at jeg presser meg på denne måten. For hva? For hvem? Ingen som takker meg eller klapper meg på skulderen. Har heldigvis en jordmor som ser galskapen og mener jeg snart må begynne å tenke på meg selv. Men vet ikke hva legen vil si, føler meg så dum som skal spørre om sykemelding fordi jeg er sliten? Men er jeg egentlig dum? Synes det er vanskelig. Har også på meg en «maske» på jobb, redd for at de andre skal se på meg som lat, så jeg biter tenna sammen, men ingen ser meg når jeg kommer hjem…

Vurderer å spørre legen om 40% sykemelding i starten, annenhver dag fri, for å se. Har heldigvis en ekstratime hos jordmor på torsdag, får høre hva hun sier.