Tror di aller fleste vil forstå at du er sliten og trenger å hvile. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, så kan vær jeg snakker like mye til meg selv som degJeg har igrunnen presset meg gjennom hele svangerskapet (utenom 2 uker sykmelding i uke 9 pga kvalme), og kjenner jeg snart må begynne å lytte til kroppen. Jobber på småbarnsavdeling i barnehage som leder og der er mye stress, underbemanning og tunge løft gjennom dagen. Jeg er ferdig når jeg kommer hjem og har ingenting å gå på. Mannen har tatt over husarbeid og ansvar for datteren vår på 8, fordi jeg ikke har kjangs.
Jeg kjenner nå når jeg skriver dette at det høres helt tullete ut at jeg presser meg på denne måten. For hva? For hvem? Ingen som takker meg eller klapper meg på skulderen. Har heldigvis en jordmor som ser galskapen og mener jeg snart må begynne å tenke på meg selv. Men vet ikke hva legen vil si, føler meg så dum som skal spørre om sykemelding fordi jeg er sliten? Men er jeg egentlig dum? Synes det er vanskelig. Har også på meg en «maske» på jobb, redd for at de andre skal se på meg som lat, så jeg biter tenna sammen, men ingen ser meg når jeg kommer hjem…
Vurderer å spørre legen om 40% sykemelding i starten, annenhver dag fri, for å se. Har heldigvis en ekstratime hos jordmor på torsdag, får høre hva hun sier.
Jordmor vil mest sannsynlig støtte deg, og vil jo tro legen følger hennes råd. Tenk på deg selv, mini i magen og familien din hjemme. Rekner med di på jobb vett hva du er god for, og at dette er midlertidig
