Har dere fått tilbake energien deres nå?

Jeg har igrunnen presset meg gjennom hele svangerskapet (utenom 2 uker sykmelding i uke 9 pga kvalme), og kjenner jeg snart må begynne å lytte til kroppen. Jobber på småbarnsavdeling i barnehage som leder og der er mye stress, underbemanning og tunge løft gjennom dagen. Jeg er ferdig når jeg kommer hjem og har ingenting å gå på. Mannen har tatt over husarbeid og ansvar for datteren vår på 8, fordi jeg ikke har kjangs.

Jeg kjenner nå når jeg skriver dette at det høres helt tullete ut at jeg presser meg på denne måten. For hva? For hvem? Ingen som takker meg eller klapper meg på skulderen. Har heldigvis en jordmor som ser galskapen og mener jeg snart må begynne å tenke på meg selv. Men vet ikke hva legen vil si, føler meg så dum som skal spørre om sykemelding fordi jeg er sliten? Men er jeg egentlig dum? Synes det er vanskelig. Har også på meg en «maske» på jobb, redd for at de andre skal se på meg som lat, så jeg biter tenna sammen, men ingen ser meg når jeg kommer hjem…

Vurderer å spørre legen om 40% sykemelding i starten, annenhver dag fri, for å se. Har heldigvis en ekstratime hos jordmor på torsdag, får høre hva hun sier.
Tror di aller fleste vil forstå at du er sliten og trenger å hvile. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, så kan vær jeg snakker like mye til meg selv som deg :hilarious:
Jordmor vil mest sannsynlig støtte deg, og vil jo tro legen følger hennes råd. Tenk på deg selv, mini i magen og familien din hjemme. Rekner med di på jobb vett hva du er god for, og at dette er midlertidig :)
 
Tror di aller fleste vil forstå at du er sliten og trenger å hvile. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, så kan vær jeg snakker like mye til meg selv som deg :hilarious:
Jordmor vil mest sannsynlig støtte deg, og vil jo tro legen følger hennes råd. Tenk på deg selv, mini i magen og familien din hjemme. Rekner med di på jobb vett hva du er god for, og at dette er midlertidig :)
Uff ja. Kjenner det begynner å tære på å være så sliten, helgene handler om å samle seg igjen (er like ubrukelig da), før det er pån igjen på mandagen. Sover dårlig på nettene i tillegg og plages med mye hodepine. Går med konstant indre stress og dårlig samvittighet. Det er så gale at de dagene mannen er på seinvakt hender det jeg glemmer å gjøre lekser med jentungen fordi jeg ligger helt kjørt på sofaen til jeg må legge meg i 8-9 tiden sammen med henne. Grusomt å føle på at man ikke strekker til noen plass..
 
Wtf.. kan jo hende hun var oppgitt over at arbeidsgiver ikke tilrettelegger bedre for deg, og ikke på deg??? Jeg vet ikke, hvis ikke så var det en veldig teit ting å si. veldig mange blir sykemeldt ila svangerskapet, og hvis ikke hun vet og skjønner det, så kan jeg ikke skjønne at hun jobber med gravide. Her mente jordmor det var helt riktig å være sykemeldt, frem til hun selv tok initiativ på å søke meg på svangerskapspenger. Ikke fordi jeg jobber med noe farlig, men fordi kroppen ikke tåler å skulle gå rundt hele dagen som gravid (spesielt siden det er kort tid siden forrige gang; og kroppen min sier i fra og), og det vil i verste fall føre til premature rier, mente hun. Og det synes hun ikke vi skulle sjanse på engang.
Får man svangerskapspenger når det ikke er farlig/ skadelig jobb? Jordmor på sykehuset mente jeg burde ha det, men legen mente det kun var ved farlig arbeid…
 
Får man svangerskapspenger når det ikke er farlig/ skadelig jobb? Jordmor på sykehuset mente jeg burde ha det, men legen mente det kun var ved farlig arbeid…

Ja, du kan få det f.eks dersom arbeidet gir deg masse kynnere (slik at man frykter prematur fødsel). Eller ved høyt stress, tempo og ugunstige arbeidsstillinger (som også på sett og vis kan gi prematur fødsel, eller stresse babyen). Slikt er jo ikke farlig for DEG, men det er skadelig for babyen. Ikke kun ved kjemikalier og slag liksom.
Hvis du er SYK (pga graviditeten e.l.) som bekkenløsning eller kvalme, skal du sykemeldes. Hvis du i teorien kan pushe deg på arbeid, men ikke burde pga det kan skade babyen (... Som kjemikalier, slag, støt... Eller risiko for prematur fødsel), så skal du ut i svangerskapspenger (hvis du ikke kan omplasseres e.l.)
Jordmor kan skrive tilretteleggingsskjema hun og. Her var det jm som ordnet hos meg.

Hvis jordmor mener du burde ut av arbeid, så får du henne til å skrive tilretteleggingsskjema.
 
Jeg har igrunnen presset meg gjennom hele svangerskapet (utenom 2 uker sykmelding i uke 9 pga kvalme), og kjenner jeg snart må begynne å lytte til kroppen. Jobber på småbarnsavdeling i barnehage som leder og der er mye stress, underbemanning og tunge løft gjennom dagen. Jeg er ferdig når jeg kommer hjem og har ingenting å gå på. Mannen har tatt over husarbeid og ansvar for datteren vår på 8, fordi jeg ikke har kjangs.

Jeg kjenner nå når jeg skriver dette at det høres helt tullete ut at jeg presser meg på denne måten. For hva? For hvem? Ingen som takker meg eller klapper meg på skulderen. Har heldigvis en jordmor som ser galskapen og mener jeg snart må begynne å tenke på meg selv. Men vet ikke hva legen vil si, føler meg så dum som skal spørre om sykemelding fordi jeg er sliten? Men er jeg egentlig dum? Synes det er vanskelig. Har også på meg en «maske» på jobb, redd for at de andre skal se på meg som lat, så jeg biter tenna sammen, men ingen ser meg når jeg kommer hjem…

Vurderer å spørre legen om 40% sykemelding i starten, annenhver dag fri, for å se. Har heldigvis en ekstratime hos jordmor på torsdag, får høre hva hun sier.

Skjønner hva du mener. Har og sitter med samme følelsen selv. Nå har jeg vært sykmeldt hele februar da og fikk ny sykmelding til 23 mars i dag. Jeg kjenner jo på kroppen at jeg bør bare godta det, men samtidig er det vanskelig. Vanskelig å skyve samvittigheten til side. Føler alle tenker at jeg har blitt lat (selv om jeg vet at det ikke er sant, men så «lurer» man seg selv til å tro på alt man tenker selv..). Jeg hadde ikke hatt sjans etter jobb. Jeg er helt utmattet (må dele opp den lille energien jeg har) og har stort søvnbehov. Men inni hodet så føler jeg at det ikke er god nok grunn, selv om det ikke er jeg som har spurt om sykmelding. Det føles så kjipt å ikke klare det «alle andre klarer» :oops:
 
Får man svangerskapspenger når det ikke er farlig/ skadelig jobb? Jordmor på sykehuset mente jeg burde ha det, men legen mente det kun var ved farlig arbeid…
Sniker. Du kan få hvis du har fosterskadelig arbeid og jobben ikke kan gi deg andre oppgaver. Stress, å måtte stå lenge uten å kunne sitte, nattevakter, ikke kunne ta pauser kan regnes som farlig for fosteret (står mer utfyllende hos Arbeidstilsynet). Så det tolkes ganske bredt. Er er som Lillafrosk sier ikke bare de tingene vi tenker på som farlig umiddelbart (kjemikalier, fare for fall fra store høyder, slag mot magen osv). Så f.eks. arbeid i skole, helsesektor og barnehage kan kvalifisere til sv.penger. Virker som om jordmødre har mer kontroll på det med svangerskapspenger enn leger. Jordmor (enten fra helsestasjonen eller bedriftsjordmor) kan søke.
 
Uff ja. Kjenner det begynner å tære på å være så sliten, helgene handler om å samle seg igjen (er like ubrukelig da), før det er pån igjen på mandagen. Sover dårlig på nettene i tillegg og plages med mye hodepine. Går med konstant indre stress og dårlig samvittighet. Det er så gale at de dagene mannen er på seinvakt hender det jeg glemmer å gjøre lekser med jentungen fordi jeg ligger helt kjørt på sofaen til jeg må legge meg i 8-9 tiden sammen med henne. Grusomt å føle på at man ikke strekker til noen plass..
Høres absolutt riktig ut med en sykemelding for deg! Eller redusert stilling :Heartred
 
Ja, du kan få det f.eks dersom arbeidet gir deg masse kynnere (slik at man frykter prematur fødsel). Eller ved høyt stress, tempo og ugunstige arbeidsstillinger (som også på sett og vis kan gi prematur fødsel, eller stresse babyen). Slikt er jo ikke farlig for DEG, men det er skadelig for babyen. Ikke kun ved kjemikalier og slag liksom.
Hvis du er SYK (pga graviditeten e.l.) som bekkenløsning eller kvalme, skal du sykemeldes. Hvis du i teorien kan pushe deg på arbeid, men ikke burde pga det kan skade babyen (... Som kjemikalier, slag, støt... Eller risiko for prematur fødsel), så skal du ut i svangerskapspenger (hvis du ikke kan omplasseres e.l.)
Jordmor kan skrive tilretteleggingsskjema hun og. Her var det jm som ordnet hos meg.

Hvis jordmor mener du burde ut av arbeid, så får du henne til å skrive tilretteleggingsskjema.
Ok, var jordmor på sykehuset som sa jeg måtte spørre legen…. Takk for svar!
 
Sniker. Du kan få hvis du har fosterskadelig arbeid og jobben ikke kan gi deg andre oppgaver. Stress, å måtte stå lenge uten å kunne sitte, nattevakter, ikke kunne ta pauser kan regnes som farlig for fosteret (står mer utfyllende hos Arbeidstilsynet). Så det tolkes ganske bredt. Er er som Lillafrosk sier ikke bare de tingene vi tenker på som farlig umiddelbart (kjemikalier, fare for fall fra store høyder, slag mot magen osv). Så f.eks. arbeid i skole, helsesektor og barnehage kan kvalifisere til sv.penger. Virker som om jordmødre har mer kontroll på det med svangerskapspenger enn leger. Jordmor (enten fra helsestasjonen eller bedriftsjordmor) kan søke.
Takk for svar!
 
Fått tilbake en del energi, å føler meg mindre gravid nå i uke 20 enn før uke 14. vært litt mer stabilt siden uke 14.. noe vokst i korsrygg og bekken og symfysen men varierer veldig, å tett nese da. I tillegg ekstremt oppblåst da jeg spiser, like ille om det er noe sunt..

blir mer tappet for energien i perioder der jeg føler et ekstremt press nedentil.. «tyngdefølelse» så orker mindre da
 
Ja har snakket med han og fått papirer. Så søker, men han trodde ikke det ble godkjent bare.

Forrige svangerskap fikk jeg på grunnlag av "høyt stressnivå, ugunstige arbeidsstillinger"
Og tilrettelegging; "mindre kundebehandling og mulighet for pauser"

Arbeidet kan selvsagt ikke tilrettelegge det. Så godkjente nav svangerskapspenger på det.
 
Jeg har igrunnen presset meg gjennom hele svangerskapet (utenom 2 uker sykmelding i uke 9 pga kvalme), og kjenner jeg snart må begynne å lytte til kroppen. Jobber på småbarnsavdeling i barnehage som leder og der er mye stress, underbemanning og tunge løft gjennom dagen. Jeg er ferdig når jeg kommer hjem og har ingenting å gå på. Mannen har tatt over husarbeid og ansvar for datteren vår på 8, fordi jeg ikke har kjangs.

Jeg kjenner nå når jeg skriver dette at det høres helt tullete ut at jeg presser meg på denne måten. For hva? For hvem? Ingen som takker meg eller klapper meg på skulderen. Har heldigvis en jordmor som ser galskapen og mener jeg snart må begynne å tenke på meg selv. Men vet ikke hva legen vil si, føler meg så dum som skal spørre om sykemelding fordi jeg er sliten? Men er jeg egentlig dum? Synes det er vanskelig. Har også på meg en «maske» på jobb, redd for at de andre skal se på meg som lat, så jeg biter tenna sammen, men ingen ser meg når jeg kommer hjem…

Vurderer å spørre legen om 40% sykemelding i starten, annenhver dag fri, for å se. Har heldigvis en ekstratime hos jordmor på torsdag, får høre hva hun sier.
Ville nok ha lyttet til kroppen å fått sykemelding/ svangerskapspenger….
 
Back
Topp