Siden det er forsøkt å snakke med foreldrene til barna så ville jeg sendt en bekymringsmelding til barnevernet, foreldrene trenger nok bare veiledning av noen andre enn "bedrevitende familiemedlemmer" (som det nok blir i deres øyne).
Du, som evt sender bekymringsmeldingen, trenger ikke gi beskjed til foreldrene, du kan også sende den anonymt som privatperson.
Barnevernet vil da gi beskjed til foreldrene om at det er kommet en bekymringsmelding og at det vil bli gjort en gjennomgang for å kartlegge situasjonen. Det kan være at barnevernet kommer på hjemmebesøk, observerer samspillet og siden du nevner dette med påkledning kan det være at de vil se om barna har nødvendige klær til alle årstider.
Barnevernet vil også innhente uttalelse fra feks bhg og helsestasjon om hvordan ansatte der har opplevd samspill/påkledning.
Det er jo ikke snakk om at de kommer og henter barna pga en bekymringsmelding angående påkledning. Synes det er bekymringsverdig at far til barna dasker og klemmer hardt. Har babyen merker etter klemming?
Alle har et ansvar for å se om barn har det bra, og er man usikker er det faktisk bedre å sende en bekymringsmelding enn å sitte og vente og se om det blir endring. Det er ikke din jobb å undersøke grunner eller bestemme om det er behov for tiltak.
Jeg jobber offentlig, og er lovpålagt å sende melding hvis jeg er bekymret, og kan ikke sende anonymt. Bor i tillegg på en liten plass. Men det ville aldri falt meg inn å ikke sende ei melding i frykt for hva foreldrene til barnet eller barna ville tenke om meg i ettertid. Det viktigste er at barna har det bra! Og hvis jeg kan bidra til at et barn som ikke har det bra får det det bedre, og foreldre får hjelp i form av tiltak fra barnevernet, så ære være meldingsplikten!
De aller fleste tiltak som settes inn er også økonomisk bistand eller kursing av foreldre.
Ikke vent! Send bekymringsmeldingen, barna trenger at noen taler deres sak og velvære også!