Hadde du sagt noe?

Preggers87

Preggers87

Elsker forumet
*MIA*
Julegavene 2019
har en svigerinne og svoger som fikk barn nr 2 nylig. Barnet er ca 5 mnd gammelt. En dag vi var i sammen ute på tur vil ikke barnet roe seg. Når jeg ser ned i vognen har ikke barnet på seg noe annet en 1 bomullsbody, og bukse. Sitter i en vårpose. Det dassregner og blåser mye! Barnet er åpenbart kaldt, og får ikke til å sovne.. etter å ha vært ute så er vi inne hos oss en stund. Og jeg opplever svogeren min som ganske hardhendt med barnet. Dasker mye på rompa og ved to anledninger begynner også barnet og uttrykke misnøye og gråter av det. Han klemmer også lårene altfor hardt. Mener han masserer dem for å få i gang blodsirkulasjonen. Nå har moren reist bort i 4 dager på husmorferie og begge barna er hos mormoren. Jeg tror de har det godt der. Spørsmålet er om dere hadde sagt noe? Den eldste sønnen som også var med på tur måtte låne jakke av oss fordi han hadde heller ikke med jakke. Selv gikk faren i tykk parkas... han la ikke en gang merke til at gutten ikke hadde jakke før vi måtte be om å få jakken tilbake.. det er mange slike eksempler med deres eldste sønn også. Kommet midtvinters i pysjamas i barnehagen etc.. jeg er så i tvil.. det er flere i familien som allerede har nevnt noe til ham men han hører ikke etter..
 
Vanskelig situasjonen, men hvordan reagerer de med de som allerede har sagt ifra?

Jeg hadde nok nevnt det,og om du mener det er bekymringsfullt,send melding til barnevernet!! Det er enhvers plikt å gjøre.
 
Det er vanskelig å stå i, men jeg tror jeg hadde sagt noe. Barn er forsvarsløse og trenger av og til noen til å stå opp for seg :Heartred Hvordan er mor oppi dette?
 
Dårris skrev:
Det er vanskelig å stå i, men jeg tror jeg hadde sagt noe. Barn er forsvarsløse og trenger av og til noen til å stå opp for seg :Heartred Hvordan er mor oppi dette?
Klikk for å utvide …

Opplever mor som far som konfliktfylte. De er veldig uenige i oppdragelsen men hun er nok like glemsom som faren med påkledning etc. Hun liker ikke at faren dasker og klemmer så mye men har ikke sagt noe som vi hører. Men hun har en annen tilnærming til barnet. Moren har psykiske problemer som hun får hjelp for. Far hører ikke etter. Mener at barnet liker å bli dasker hardt og klemt hardt. Foreldre til svoger og svigerinne har prøvd å si noe uten nytte. Som sagt så har også mor valgt å reise fra barnet på alene ferie i noen dager for å hente seg inn. Jeg har tenkt mye på dette og prøver å lese meg opp på hvordan jeg eventuelt kan ta det opp. Det er blitt retter mye kritikk til foreldrene ang barna/ barnet i mange år. Den ene broren har til og med sagt rett ut at far til disse barna er en dårlig far.
 
Mamma_prøverpånr3 skrev:
Vanskelig situasjonen, men hvordan reagerer de med de som allerede har sagt ifra?

Jeg hadde nok nevnt det,og om du mener det er bekymringsfullt,send melding til barnevernet!! Det er enhvers plikt å gjøre.
Klikk for å utvide …

Men hvor går grensene? De fleste i familien vet veldig godt hva jeg føler ang dette og en anonym telefon til barnevernet som kanskje også blir bekymret vil mistanken fort bli retter mot meg. Det står også at mn skal gi beskjed til foreldrene hvis man sender bekymringsmelding til barnevernet så lenge det ikke gjelder seksuelle overgrep etc da skal man ikke gi beskjed.
 
Hadde sagt det rett ut til de og om ikke noe skjer er det sikkert best å ta en anonym tlf til barnevernet. Du er vel ikke den eneste som er bekymret? Da må jo noen gjøre noe.
 
Det er ditt ansvar å beskytte barna. Deres trivsel og sikkerhet må jo være viktigere for deg en om du havner i konflikt med foreldrene. Varsle barnevernet først, og så si det til dem.
 
Julyaprildesember skrev:
Men hvor går grensene? De fleste i familien vet veldig godt hva jeg føler ang dette og en anonym telefon til barnevernet som kanskje også blir bekymret vil mistanken fort bli retter mot meg. Det står også at mn skal gi beskjed til foreldrene hvis man sender bekymringsmelding til barnevernet så lenge det ikke gjelder seksuelle overgrep etc da skal man ikke gi beskjed.
Klikk for å utvide …

Barnevernet ønsker helst at du ska si ifra jeg,de ønsker å at du ikke skal være anonym. Om det skulle ende i en rettsak kande ikke bruke noe vitneutsagn fra en anonym.
Du må bare stå i det og tenke på barnets beste ♡ hva sier din samboer/mann til dette?
 
Vanskelig situasjon, men noen må stå opp for barna. Det kan ikke være enkelt for dem dette her. Kanskje prøve først og snakke med moren og faren, og kanskje mormor? Og siden bv om du ikke når frem? Evt kontakt barnehagen og luft bekymring der? Så kan de sende melding til bv?
 
Har etter å ha lest litt vurdert familievern kontoret da jeg føler de ikke er onde, men veldig uvitende og trenger rettledning. De er unge og eier alt vettet om det kan sies sånn. En innblanding fra barnevernet kan fort bli en dyrekjøpt erfaring fremfor en veiledende enhet som familievern kontoret. Tror det blir veien å gå. Besteforeldre og søsken har prøvd å si ifra. Jeg er ikke redd for å komme i konflikt med dem, men jeg vil gjerne beholde familiefreden og finne en diplomatisk løsning. Ser jo at noen må på banen, men det er nok flere avgjørende faktorer her. Tenker å ta det opp med helsestasjonen først og høre hva de anbefaler. De kjenner familien også.
 
Julyaprildesember skrev:
Men hvor går grensene? De fleste i familien vet veldig godt hva jeg føler ang dette og en anonym telefon til barnevernet som kanskje også blir bekymret vil mistanken fort bli retter mot meg. Det står også at mn skal gi beskjed til foreldrene hvis man sender bekymringsmelding til barnevernet så lenge det ikke gjelder seksuelle overgrep etc da skal man ikke gi beskjed.
Klikk for å utvide …
Det er ønskelig at man skal informere foreldrene om det og være åpen om det til BV fordi om det skulle bli en evt mer alvorlig sak hvor BV trenger vitner så ønsker dem at de som har meldt kan stille

Men man kan så absolutt varsle anonymt også
Dersom du ikke ønsker å tinge inn, kan man også sende inn ett anonymt brev og beskrive situasjonen rundt barna og hva du selv har observert.

Viktigste er at barna har det bra og får den oppfølgingen dem trenger på alle plan.
Dette kan evt BV gi foreldrene veiledning i

Det kan være tøft p stå på sidelinjen å se at ting ikke blir noe bedre også
Og utifra din beskrivelse så tolker jeg det dit hen at far ikke helt vet hvor hardhendt han er mot barna. Det trenger ikke handle om noe annet enn at han faktisk trenger å bli gjort oppmerksom på hvilke behov barn faktisk har og hvor skjøre barn kan være:Heartred
 
Snakk med barnehagen også. Hør hva de sier, og la dem lytte til din bekymring. De har taushetsplikt, men kan lytte til deg om de ikke kan si noe til deg. De kan også komme med råd om hvor du kan henvende deg
 
Titter gjennom nye innlegg. Lurer på,hvorfor dasker han babyen på rumpa? Er det liksom som er straff eller en lek?

At ungen er kald,ville jeg nok sagt rett ut til dem. Bare som en kommentar, "oi,hen er skikkelig kald". Kanskje smøre på med at de kan kjenne i nakke eller på mage om babyen er kald også ,selv om de kanskje oppfatter deg som belærende. Dasking og klemming av lår er jeg mer skeptisk til her, hva ligger bak?

Det virker som de trenger veiledning om barna synes jeg. Du kan jo kontakte barnevernet og spørre uten at du sier hvem der gjelder,så får du et svar på hvordan noe sånt behandles av dem.
 
Barnevernet er jo ikke laget for å være en grusom instans som tar barna ifra foreldrene. Jeg hadde heller ringt barnevernet enn mange andre fordi de har innsynsrett hos andre, og kan fritt hente inn informasjon om dette er noe f.eks bhg også reagerer på, og dermed også hjelpe foreldrene.
Og det er ikke sånn at det blir sak av alt heller, noen ganger trenger bare foreldre et lite dytt i riktig retning, og da er det kanskje bedre at det er noen som faktisk har litt slagkraft som gjør det enn å gå rundt grøten?
 
Julyaprildesember skrev:
har en svigerinne og svoger som fikk barn nr 2 nylig. Barnet er ca 5 mnd gammelt. En dag vi var i sammen ute på tur vil ikke barnet roe seg. Når jeg ser ned i vognen har ikke barnet på seg noe annet en 1 bomullsbody, og bukse. Sitter i en vårpose. Det dassregner og blåser mye! Barnet er åpenbart kaldt, og får ikke til å sovne.. etter å ha vært ute så er vi inne hos oss en stund. Og jeg opplever svogeren min som ganske hardhendt med barnet. Dasker mye på rompa og ved to anledninger begynner også barnet og uttrykke misnøye og gråter av det. Han klemmer også lårene altfor hardt. Mener han masserer dem for å få i gang blodsirkulasjonen. Nå har moren reist bort i 4 dager på husmorferie og begge barna er hos mormoren. Jeg tror de har det godt der. Spørsmålet er om dere hadde sagt noe? Den eldste sønnen som også var med på tur måtte låne jakke av oss fordi han hadde heller ikke med jakke. Selv gikk faren i tykk parkas... han la ikke en gang merke til at gutten ikke hadde jakke før vi måtte be om å få jakken tilbake.. det er mange slike eksempler med deres eldste sønn også. Kommet midtvinters i pysjamas i barnehagen etc.. jeg er så i tvil.. det er flere i familien som allerede har nevnt noe til ham men han hører ikke etter..
Klikk for å utvide …
Hvor gammel er eldste? Kunne du spurt om han ofte må gå ut uten jakke? Om det er andre ting som han mangler innimellom? Som for eksempel om han har sko som er varme til vinteren, om han spiser middag hjemme hver dag osv?
Hva er ditt inntrykk av svoger og svigerinne? Er de bare slitne nå, eller har dette vært en pågående ting fra før baby nr 2 kom?
 
Julyaprildesember skrev:
Har etter å ha lest litt vurdert familievern kontoret da jeg føler de ikke er onde, men veldig uvitende og trenger rettledning. De er unge og eier alt vettet om det kan sies sånn. En innblanding fra barnevernet kan fort bli en dyrekjøpt erfaring fremfor en veiledende enhet som familievern kontoret. Tror det blir veien å gå. Besteforeldre og søsken har prøvd å si ifra. Jeg er ikke redd for å komme i konflikt med dem, men jeg vil gjerne beholde familiefreden og finne en diplomatisk løsning. Ser jo at noen må på banen, men det er nok flere avgjørende faktorer her. Tenker å ta det opp med helsestasjonen først og høre hva de anbefaler. De kjenner familien også.
Klikk for å utvide …
Familievernkontoret kan være en fin instans, men det krever jo at foreldrene selv ønsker å snakke sammen om utfordringene. Og de er vel mer en meklende enn veiledende instans. Barnevernet kan bidra med mange ulike hjelpetiltak, så det kan ende opp som en positiv opplevelse, selv om det sikkert ikke føles slik for dem i starten (noe jeg tror handler mest om fordommer mot barnevernet). Og hvis de ikke er villige til å høre etter og ta til seg kritikk, så er jo barnevernet de enste som kan foreta seg noe. Alt annet krever jo som sagt at foreldrene selv ser problemet og tar tak i det, f.eks. familieveiledning hvis kommunen tilbyr det.
 
Uff for en vanskelig situasjon. Om jeg hadde sitt og kjent at babyen hadde vert kald måtte jeg nok sakt noe der og da. Det er jo faktisk direkte farlig. Hadde prøvd å sakt det på en fin måte, gjerne veilede litt. At man kan kjenne i nakken etter temperatur osv.

Dette med dasking og klemming av lår vet jeg ikke helt om jeg hadde reagert så mye på. Her tuller pappaen mye med gutten og jeg kan daske han litt på rumpestumpen selv. Men er det sånn at det er på grensen til slåing så er det enkelt og greit ikke lov.

Om du syns det er vanskelig å «blande» seg inn, så har man jo alltids barnevernet. Selv har jeg ikke mye tillit til dem, men er det så alvorlig at en baby kan fryse i hel og at et barn blir slått så kan man ikke sitte å se på heller. Du kan jo eventuelt ringe til dem å be om tips til hvordan ta det opp med dem selv? Å se om ting forbedrer seg og hvordan de tar beskjeden. Om de ikke viser bedring så heller informere barnevernet om hvem de er?

Føler du at det er ille, må en i alle fall gjøre noe tenker jeg
 
Jeg sa selvsagt ifra når barnet var kaldt. Det er ikke første gang jeg ser at barna er uskikket kledd eller sagt ifra. Han er ordentlig hardhendt. Det er i hans øyne lek, men når barnet begynner å gråte av det så er det ikke lek. Om man dasker på rumpa for å få frem en rap eller om en koser og kiler er en helt annen sak. Personlig føler jeg de er uvitende og litt enkle. Jeg hadde aldri behandlet barna mine slik de behandler sine. Manglende oppfølging. De får ikke middag hjemme men det er fordi eldste spiser middag i barnehagen hver dag og moren lager ikke mat (kjøper ferdig mat eller spiser brød/ kornblandinger etc). Skal prøve å nå gjennom til svigermor først og høre om hun kan ta det opp med dem igjen. Er forferdelig å melde egen familie til barnevernet. Skulle ønske jeg slapp det...
 
Hei skal være helt ærlig jeg har stått i nesten samme situasjon.
Det er veldig kjipt at det er i familie og det blir nok en vanskelig konflikt bare for at det er familie.
Men du og alle som er i slekt med dem har en plikt og det er faktisk og se at barna har det bra.
Sånn som jeg leser dette har de fått flere beskjeder fra familien men at det ikke har sunket inn og da tenker jeg for barnas del at det er greit å få barneværnet på banen. Ikke for at dem nødvendigvis skal ta barna men for at foreldrene skal få hjelp/ veiledning på hvordan man tar vare på barna.
Og det høres ut som om det er det disse foreldrene trenger.
 
Hvordan går det? Det høres jo ut som foreldrene trenger skikkelig veiledning. Og det har de tydeligvis ikke klart å ta innover seg fra familie.
Siden minste er så liten kan du jo ta en telefon til helsestasjonen og lufte dine bekymringer der?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp