hadde dere..

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Det går jeg ut ifra at er en selvfølge at alle foreldre som er engasjert nok til og forstå at barna sliter, og som gjør en jobb for og finne ut hvorfor, faktisk forsøker først!

Men man har forskjellig personlighet, og noen er åpne og snakker lett. Andre bærer alt inni seg. Det trenger ikke og ha noe med relasjonen til foreldrene og gjøre heller.
Klikk for å utvide …
Nei, skjønner det, men jeg synes likevel det ikke er greitt å smuglese barnas dagbøker. Det kan ofte oppdages på en eller annen måte og jeg tror at det kan være enda verre, spesielt for de som går og bærer ting inni seg.
 
Nøstet skrev:
Nei, skjønner det, men jeg synes likevel det ikke er greitt å smuglese barnas dagbøker. Det kan ofte oppdages på en eller annen måte og jeg tror at det kan være enda verre, spesielt for de som går og bærer ting inni seg.
Klikk for å utvide …
Joda, det er en hårfin balansegang. Jeg synes jo i utganspunktet ikke det er greit jeg heller. Men om man tror barna har ett stort og alvorlig problem, så synes jeg det kan være greit. Heller det enn at man går uvitende om ett rusproblem, om store depresjoner og selvmordstanker el. (selvfølgelig blir dette på litt eldre barn enn 7 år da men..)
 
Frk. Tvert I. Mot skrev:
Joda, det er en hårfin balansegang. Jeg synes jo i utganspunktet ikke det er greit jeg heller. Men om man tror barna har ett stort og alvorlig problem, så synes jeg det kan være greit. Heller det enn at man går uvitende om ett rusproblem, om store depresjoner og selvmordstanker el. (selvfølgelig blir dette på litt eldre barn enn 7 år da men..)
Klikk for å utvide …
Joda, jeg ser og skjønner den. Jeg var selv veldig innesluttet som barn og jeg vet at for meg hadde det vært tillitsbrudd og enda vanskeligere å åpne seg om jeg hadde hatt mistanke\funnet ut at noen hadde lest dagboken min. Ellers ang. depresjon\rus\selvmord hadde jeg tatt kontakt med lege\psykolog o.l i første omgang, for i slike situasjoner er ofte foreldre de siste de vil prate med. Det er ofte mye lettere å åpne seg for "ukjente", fagfolk o.l som de ikke har noen relasjon til. Mistanke om slikt kommer ofte uten at man leser dagbøkene deres da. Men sånn alt i alt tror jeg nok vi er enige, vi vil barnets beste begge to. :-)
 
Nei, uavhengig hvilken alder, ville jeg ikke sett i den bare for å tilfredstille nysgjerrigheten min.
 
Med mindre hun viste det til meg selv, hadde sagt at jeg fikk lov, eller det foregikk ett eller annet ekstremt som jeg var veldig bekymret over og ikke visste hvordan jeg skulle håndtere, så hadde jeg ikke gjort det nei,
 
Nei, hadde ikke gjort det. Selv ikke når hun blir tenåring. Privatlivet må respekteres! Jeg jobber hver dag for å ha god kommunikasjon med barnet mitt, og håper hun kommer til meg dersom det skulle være noe. Dersom jeg var engstelig for at hun kanskje ville ta livet sitt eller noe så alvorlig ville jeg helt klart vurdert det, men ikke ellers. Det er viktig at hun stoler på meg og jeg må kunne stole på henne. Å lese dagboken hennes bare for å lese ville vært slemt syns jeg.
 
Frk. Tvert I. Mot skrev:
Det går jeg ut ifra at er en selvfølge at alle foreldre som er engasjert nok til og forstå at barna sliter, og som gjør en jobb for og finne ut hvorfor, faktisk forsøker først!

Men man har forskjellig personlighet, og noen er åpne og snakker lett. Andre bærer alt inni seg. Det trenger ikke og ha noe med relasjonen til foreldrene og gjøre heller.
Klikk for å utvide …

akkurat. det er slik det er her. prater mye vi. og har et supert forhold. men frykter at han slekter på meg..holder dumme ting langt inne..
 
Om barnet hadde det godt og pratet godt med oss voksne så ville jeg ikke det. Hadde ikke likt det om de snoket gjennom mld mine, og er ikke for "gjør som jeg sier men ikke som jeg gjør" oppdragelse <3
 
Last edited:
Nei. Må få ha privatliv. I tillegg tror jeg ikke det er så mye spennende en 7åring skriver. Hadde vært mer nyskjerrig hvis ungen var 16 men hadde ikke lest nei.
 
Nei, aldri. Synes det er viktig å respektere om barna vil holde det privat. Men det er lov å høre om dere kan lese i den sammen. Sier barnet nei, leser man ikke.
 
Jeg ville nok spurt barnet/barna mine dersom jeg hadde mistanke om at noe ikke var helt bra. Hadde de ikke ønsket å snakke om det ville jeg spurt om jeg fikk lov å se i dagboka eller om jeg kunne få et brev som beskriver hvordan han/hun har det og føler seg :) vet selv hvor vanskelig det kan være å snakke med foreldrene sine dersom noe er galt. Fortalte litt da jeg var 11/12 og så ikke igjen før jeg var 21. Ønsker ikke at mine barn skal ha det / føle det slik at det er så vanskelig å snakke om. Men ønsker jo aller mest at de slipper å slite med noe da :)

Sent from my C6603 using BV Forum mobile app
 
Jeg vet ikke.

Jeg tror ikke.det, men man vet.jo aldri hva.som skjer.

Er man desperat nok etter å finne svar på endret adferd eller det at man merker at barnet sliter med noe som det ikke vil snakke med deg om,.så er det jo mulig at man ville gjort det.

Storebror april 09 <3
Lillesøster juni 12 <3
 
Last edited:
Ikke hvis jeg hadde vært bekymret for ting som for eksempel depresjon grunnet endret adferd. Men da hadde jeg spurt pent om jeg får lese.
 
Jeg ville spurt og regner med at eldste ville fortalt meg hva det var om jeg hadde merket at han hadde endra seg,for det har jeg opplevd tidligere at han har kommet med alvorlige ting. Ville ikke lest bare for å lese.
 
Kiwii skrev:
Jeg ville nok spurt barnet/barna mine dersom jeg hadde mistanke om at noe ikke var helt bra. Hadde de ikke ønsket å snakke om det ville jeg spurt om jeg fikk lov å se i dagboka eller om jeg kunne få et brev som beskriver hvordan han/hun har det og føler seg :) vet selv hvor vanskelig det kan være å snakke med foreldrene sine dersom noe er galt. Fortalte litt da jeg var 11/12 og så ikke igjen før jeg var 21. Ønsker ikke at mine barn skal ha det / føle det slik at det er så vanskelig å snakke om. Men ønsker jo aller mest at de slipper å slite med noe da :)

Sent from my C6603 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …
Syns du kommer med et godt forslag :-) Verdt å prøve først ihvertfall :-)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
KUN hvis jeg så barnet mitt ikke hadde det så bra, ble innesluttet og ikke vil snakke. Da hadde jeg blitt såpass bekymret at jeg hadde nok tatt en titt. Ikke for å snoke, men for å få et innblikk i hva som foregår. Jeg vil heller ha dårlig samvittighet for å ha snoket i en dagbok en å ha dårlig samvittighet for at jeg aldri fikk vite eller grep tak i hva som en kunne ha foregått...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp