hadde dere..

Nei, virkelig ikke. Privatlivet skal respekteres selv om det er en 7-åring. Får håpe at man kan holde så god kommunikasjon med sine barn at det skal være unødig å snoke på en sånn måte. Tenk om barnet finner ut at man har sett i dagboka? For et tillitsbrudd.
 
Aldri i verden om jeg kunne gjort det i skjul, men min 7 åring viser frem dagboken sin til meg når hun har skrevet eller tegnet i den, så har jo sett i den :)
 
jeg så i den jeg. så da er jeg nok en fæl mor ;) neida. jeg er bare bekymmret for hvordan han egentlig har det.

vi har god komunikasjon, og prater mye, men er redd han ikke forteller alt likevel.
han har ikke forbudt meg å lese i den. men er bare av kjærlighet jeg så i den.

men det er min mening. forstår at ikke alle er enig.
 
Nei, det ville jeg ikke gjort! En dagbok er privat og et sted man kan få utløp for tanker og følelser som er nettopp det, private. Vet gutten min ville snakket med meg om det var noe, enten positive eller negative ting, for han er en åpen og verbal gutt. Hadde blitt utrolig lei meg om noen hadde lest min eventuelle dagbok (selv om barnet ditt forhåpentligvis ikke legger merke til at noen har lest den, kan han jo uansett merke det på ting man sier eller gjør kanskje).
 
Det kommer helt ann på..

Her har jeg ett barn som sliter veldig med og snakke om følelser, spesielt de negative. Hadde hun skrevet dagbok, og jeg hadde hatt en sterk misstanke om at det var noe alvorlig som plaget henne, men som hun ikke klarte og fortelle meg, så kan det nok være jeg hadde gjort det - til hennes beste som du sier, for og kunne hjelpe og støtte henne.

Det er stor forskjell på dette og det og lese en dagbok kun for og stille egen nysgjerrighet synes jeg. Og jeg mener det definitivt kan finnes situasjoner som gjør det helt greit for foreldre og lese barnas dagbok. Skulle faktisk ønske mamma eller pappa hadde lest min når jeg var liten, kanskje de hadde forstått meg og hvordan jeg hadde det litt bedre.
 
Hvis jeg hadde vært bekymret for han, fordi han viste en ny negativ side/ endrer oppførsel, så kan det hende jeg hadde lest...
 
Hvis jeg hadde vært bekymret på grunn av endret oppførsel eller noe lignende så hadde jeg lest. Kanskje hadde jeg da fått til å tatt tak i det før det hadde gått for langt.

Hilsen ei som skulle ønske hun hadde en dagbok mammaen kunne snike i som liten..

Sent from my SM-N9005 using BV Forum mobile app
 
Det ville jeg aldri gjort! Uansett! Opplevde at mamma leste min da jeg var yngre, og det er det værste jeg har opplevd noen gang!! Aldri følt meg så sveket noen gang, og det tok laaaang tid før jeg klarte å stole på noen igjen (typ år) og tok veldig lang tid før mamma og jeg fikk et godt forhold til hverandre igjen! Det var mitt fristed, mine innerste tanker og følelser, som jeg ikke ønsket å dele med noen andre, i allefall ikke mamma! Så mitt råd er;tenk dere godt om før dere gjør det! Det kan ødelegge mye! Kanskje finner dere ut av ting dere har lurt på og ting dere ønsker å ta opp, men da må dere også avsløre at dere har lest, og det kan føles som et skikkelig overtramp! Hvis dere gjør det og finner ut av ting som må taes tak i, prøv i allefall å hjelpe uten å avsløre at dere vet/har lest!
 
Selvfølgelig kan barnet føle seg sveket, men av og til er det ett mindre onde enn mye annet. Jeg hadde selv en vanskelig barndom, med mye mobbing, og forsøkte og ta livet mitt som 13 åring. Bare tilfeldigheter gjorde at det ble oppdaget, og at foreldrene mine fikk meg på sykehuset tidsnok.

Jeg vil nok tro at mine forelde heller hadde ønsket at jeg var sint på de fordi de hadde lest dagboken min, men kunne forhindret dette før det gikk så langt, enn og unngå at jeg skulle føle meg sveket.
 
Frk. Tvert I. Mot skrev:
Selvfølgelig kan barnet føle seg sveket, men av og til er det ett mindre onde enn mye annet. Jeg hadde selv en vanskelig barndom, med mye mobbing, og forsøkte og ta livet mitt som 13 åring. Bare tilfeldigheter gjorde at det ble oppdaget, og at foreldrene mine fikk meg på sykehuset tidsnok.

Jeg vil nok tro at mine forelde heller hadde ønsket at jeg var sint på de fordi de hadde lest dagboken min, men kunne forhindret dette før det gikk så langt, enn og unngå at jeg skulle føle meg sveket.
Klikk for å utvide …
klart det kan være bedre at man er sint enn at værre ting skjer, men er ikke alltid det virker den veien, bare det jeg prøver å si! Jeg hadde også en vanskelig barndom, slet med depresjon, ble mobbet,spiseforstyrrelse, drev med selvskading og forsøkte å ta livet litt flere ganger, og for meg ble det snarere værre etter at mamma leste dagboka mi, da var de to trygge punktene jeg hadde revet vekk i tillegg til alt annet, den private frisonen og mamma...
 
CCmil skrev:
Det ville jeg aldri gjort! Uansett! Opplevde at mamma leste min da jeg var yngre, og det er det værste jeg har opplevd noen gang!! Aldri følt meg så sveket noen gang, og det tok laaaang tid før jeg klarte å stole på noen igjen (typ år) og tok veldig lang tid før mamma og jeg fikk et godt forhold til hverandre igjen! Det var mitt fristed, mine innerste tanker og følelser, som jeg ikke ønsket å dele med noen andre, i allefall ikke mamma! Så mitt råd er;tenk dere godt om før dere gjør det! Det kan ødelegge mye! Kanskje finner dere ut av ting dere har lurt på og ting dere ønsker å ta opp, men da må dere også avsløre at dere har lest, og det kan føles som et skikkelig overtramp! Hvis dere gjør det og finner ut av ting som må taes tak i, prøv i allefall å hjelpe uten å avsløre at dere vet/har lest!
Klikk for å utvide …
Signerer alt!
 
Jeg trur ikke det! Da hadde hun mest sannsynlig aldri skrevet i den dagboken igjen og det hadde vært min feil at hun ikke hadde noe sted og få ut tankene sine. Syns dog det er ikke n vanskelig problemstilling. Kanskje jeg hadde sett, og ikke sagt at jeg hadde sett. Men det føles og feil og dumt.
 
Knerten07 skrev:
Nei, det ville jeg ikke gjort! En dagbok er privat og et sted man kan få utløp for tanker og følelser som er nettopp det, private. Vet gutten min ville snakket med meg om det var noe, enten positive eller negative ting, for han er en åpen og verbal gutt. Hadde blitt utrolig lei meg om noen hadde lest min eventuelle dagbok (selv om barnet ditt forhåpentligvis ikke legger merke til at noen har lest den, kan han jo uansett merke det på ting man sier eller gjør kanskje).
Klikk for å utvide …
Helt enig, Knerten, slik er datteren min også, heldigvis. Datteren min spurte meg for ett par dager siden om jeg kom til å lese i den låsbare dagboken hennes og når jeg sa nei, svarte hun med det er bra, mamma. Skjønner på en måte at du gjør det av kjærlighet, men jeg ville heller ha snakket med barnet mitt og funnet ut av ting, det synes jeg viser mer kjærlighet enn å lese dagboken deres.
 
Nøstet skrev:
Helt enig, Knerten, slik er datteren min også, heldigvis. Datteren min spurte meg for ett par dager siden om jeg kom til å lese i den låsbare dagboken hennes og når jeg sa nei, svarte hun med det er bra, mamma. Skjønner på en måte at du gjør det av kjærlighet, men jeg ville heller ha snakket med barnet mitt og funnet ut av ting, det synes jeg viser mer kjærlighet enn å lese dagboken deres.
Klikk for å utvide …
Det går jeg ut ifra at er en selvfølge at alle foreldre som er engasjert nok til og forstå at barna sliter, og som gjør en jobb for og finne ut hvorfor, faktisk forsøker først!

Men man har forskjellig personlighet, og noen er åpne og snakker lett. Andre bærer alt inni seg. Det trenger ikke og ha noe med relasjonen til foreldrene og gjøre heller.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp