Habituell abort

[Kaffebønna]

Jeg venter bare på blødning for min 3 SA. Testen er blitt nesten helt negative på morgenurin. Tempen synker stadig.

Imens ser jeg verden fortsette mens jeg føler jeg står på stedet hvil. Jeg går forbi store flotte babymager når jeg henter og leverer i bhg. Folk jeg skulle være i barsel med. Vi skulle trille sammen. Får barn i samme årskull. Venninner som allerede har født, som jeg skulle være i barsel med. Fordi hos dem satt jo spiren på 1 forsøk.

2019 var året vi skulle få vårbarn. Det lå etter et halvår an til augustbaby, så novemberbaby og nå desemberbarn. Men slik ble det ikke. Det blir ikke 2019barn på oss. Og de to tette barna jeg skulle ha vil få minimum 3,5 år i aldersforskjell om det klaffer neste runde.

Jeg har satt livet på vent i ett år med dårlige unnskyldninger for å unngå jobbturer, sosiale arrangement, alkohol osv. Fordi jeg kanskje var gravid/var gravid osv. Men nå sitter jeg her straks og mister spiren igjen.

Ifølge statistikken er det kun 1% som opplever habituell abort. Og kun 1/3 av disse som har tidligere født barn.

Hvorfor skal vi være en del av denne lille prosentandelen?

Det gir kanskje mening når jeg ser hvor lett det er for alle rundt meg som har ingen problemer med å få barn og som faktisk planlegger når barna skal fødes MED hell.

Alt oppi dette føler jeg at jeg går glipp av oppveksten til det ene barnet jeg har klart å få fordi livet mitt går i grus hver måned, og fallet blir større og større. Jeg er lei av å ikke leve. Jeg er lei av smertene ved å gå gjennom flere aborter. Jeg er lei av alle spørsmålene og timene på å fortape seg i internett etter håp, symptomer og tegn.

Hvorfor skal dette være så vanskelig?

 

[SloppyJane]

Sender deg en trøstende klem
Vet dessverre så alt for godt hvordan du har det. Mistet for fjerde gang på rad nå for 2,5 uke siden.

 

[pusemjau]

Uff, det er så vondt for jeg vet også så godt hvordan det føles for deg
Har også mista mange ganger, sju ganger nå med sa, ma og exu.
Håper du kan få god hjelp og oppfølging nå, noe du har krav på.
Ønsker deg det aller beste og håper at de finner ut av det

 

[Kaffebønna]

Sender deg en trøstende klem
Vet dessverre så alt for godt hvordan du har det. Mistet for fjerde gang på rad nå for 2,5 uke siden.

Takk, det blir ikke akkurat lettere med tiden. Har dere fått oppfølging og gjør dere noe for å få spiren til å sitte?

 

[Kaffebønna]

Uff, det er så vondt for jeg vet også så godt hvordan det føles for deg
Har også mista mange ganger, sju ganger nå med sa, ma og exu.
Håper du kan få god hjelp og oppfølging nå, noe du har krav på.
Ønsker deg det aller beste og håper at de finner ut av det

Huff, jeg vet ikke om.jeg hadde overlevd 7 ganger! Jeg synes livet er bånn i bøtta allerede
Vi fikk en henvisning etter forrige gang, og fått brev om at det skjer noe innen sommeren er over. Men kommer til å søke hjelp privat for så lenge klarer jeg ikke vente.

Får dere hjelp? Har dere prøvd noe?

 

[pusemjau]

Huff, jeg vet ikke om.jeg hadde overlevd 7 ganger! Jeg synes livet er bånn i bøtta allerede
Vi fikk en henvisning etter forrige gang, og fått brev om at det skjer noe innen sommeren er over. Men kommer til å søke hjelp privat for så lenge klarer jeg ikke vente.

Får dere hjelp? Har dere prøvd noe?

Nå fant de ikke noe på oss da, alle prøver og undersøkelser var fine, men jeg har prøvd progesteron, blodfortynnende to ganger + i tillegg prednisolon en gang.
Det viste seg at det ikke hadde noe effekt på meg. Men jeg hadde på følelsen at det var noe annet, så jeg leverte mensprøve til Athen og fikk svar at jeg/vi hadde skjult klamydia. Så nå går vi på antibiotika-kur og håper at dette er avgjørende for oss.

Er enig i at det kan være lurt å få hjelp på en privat klinikk, de er jo veldig flinke til å følge opp også.

 

[Tigerlilje]

Jeg vet så alt for godt hvordan du har det. Jeg mistet selv tre ganger før vi fikk førstemann, og nå i prøvingen på nr 2 mistet jeg i uke 10. Har du vurdert å kontakte fastlegen eller gyn å høre om du kan få støttemedisiner? Progesteron eller evt albyl-e. Ellers anbefaler jeg deg å sjekke ut Susanne Kaluza sin blogg hvis du ikke har det allerede. Hun opplevde også habituell abort etter å ha fått sine første barn og har skrevet mange informative innlegg om det.

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Det kommer til å gå bra til slutt! Du blir åpenbart gravid og har ett barn fra før - så ikke gi opp!

Mistet 6 ganger og er nå 30 uker gravid med førstemann. Det er håp! Skjønner at det ikke hjelper deg så mye nå da og jeg forstår deg veldig godt, men ikke sett livet på vent lenger. Lev sunt, men drikk og kos deg og bli med på ting. Det hjelper og tiden går fortere Plutselig er du gravid igjen og den sitter helt til termin. God klem!

 

[Alvea]

Er du meg? Akkurat som jeg skulle skrevet det selv! Har også en gutt på 3 år, hatt 2 saer, derav den ene endte i exu.. Livet består av venting, og det føles bare så vanvittig urettferdig! Alle andre popper ut unger i hytt og gevær, men her sitter vi.. Eneste «trøsten» er at man ikke er alene! Sender deg en stor klem

 

[Kaffebønna]

Nå fant de ikke noe på oss da, alle prøver og undersøkelser var fine, men jeg har prøvd progesteron, blodfortynnende to ganger + i tillegg prednisolon en gang.
Det viste seg at det ikke hadde noe effekt på meg. Men jeg hadde på følelsen at det var noe annet, så jeg leverte mensprøve til Athen og fikk svar at jeg/vi hadde skjult klamydia. Så nå går vi på antibiotika-kur og håper at dette er avgjørende for oss.

Er enig i at det kan være lurt å få hjelp på en privat klinikk, de er jo veldig flinke til å følge opp også.

Stemmer! Det visste jeg jo fra tidligere. Håper det går for dere nå etter kuren!!

 

[Kaffebønna]

Jeg vet så alt for godt hvordan du har det. Jeg mistet selv tre ganger før vi fikk førstemann, og nå i prøvingen på nr 2 mistet jeg i uke 10. Har du vurdert å kontakte fastlegen eller gyn å høre om du kan få støttemedisiner? Progesteron eller evt albyl-e. Ellers anbefaler jeg deg å sjekke ut Susanne Kaluza sin blogg hvis du ikke har det allerede. Hun opplevde også habituell abort etter å ha fått sine første barn og har skrevet mange informative innlegg om det.

Ja, vi er henvist til lokalsykehuset (ikke ivfsted) for utredning, men kommer nok ikke inn før sensommer. Kommer til å booke en sjekk privat skal sjekke ut bloggen!

 

[Kaffebønna]

Det kommer til å gå bra til slutt! Du blir åpenbart gravid og har ett barn fra før - så ikke gi opp!

Mistet 6 ganger og er nå 30 uker gravid med førstemann. Det er håp! Skjønner at det ikke hjelper deg så mye nå da og jeg forstår deg veldig godt, men ikke sett livet på vent lenger. Lev sunt, men drikk og kos deg og bli med på ting. Det hjelper og tiden går fortere Plutselig er du gravid igjen og den sitter helt til termin. God klem!

Takk for tips!
Husker jeg både drakk alkohol og kaffe, stresset med jobb og spiste endel kaker når vi lagde førstemann, så det føler jo litt absurd ut å leve i sølibat nærmest for kaffe og alt mulig nå.

Men hva gjør man ikke for å leve i håpet?!

Gjorde dere noe spesielt for at det klaffet til slutt?

 

[Kaffebønna]

Er du meg? Akkurat som jeg skulle skrevet det selv! Har også en gutt på 3 år, hatt 2 saer, derav den ene endte i exu.. Livet består av venting, og det føles bare så vanvittig urettferdig! Alle andre popper ut unger i hytt og gevær, men her sitter vi.. Eneste «trøsten» er at man ikke er alene! Sender deg en stor klem

Huff!! Det var mistanke om at min første sa var en exu faktisk.. det får vi aldri vite sikkert.

Det er litt godt å høre om flere i samme båt, samtidig som jeg håper dere skal slippe å være i samme båt! håper vi får søskenspirene våre snart!

 

[Bellabanan]

Sender deg en klem jeg også vil bare si at jeg føler med deg vi har også mistet 3 ganger etter ivf forsøk og ett negativt forsøk i håp om søsken. Aldri blitt gravid naturlig igjen etter første barnet. Vi ville også ha tette barn, men jenta vår blir 8 i år, så den drømmen går ikke i oppfyllelse og det er vel ikke før nå i det siste at jeg har lært meg å godta det. Livet blir ikke alltid som man planlegger desverre. Håper spiren sitter hos dere så fort som mulig! Ikke gi opp håpet

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Takk for tips!
Husker jeg både drakk alkohol og kaffe, stresset med jobb og spiste endel kaker når vi lagde førstemann, så det føler jo litt absurd ut å leve i sølibat nærmest for kaffe og alt mulig nå.

Men hva gjør man ikke for å leve i håpet?!

Gjorde dere noe spesielt for at det klaffet til slutt?

Jeg tok Prednisolon, abyl-E og Lutinus. I tillegg fikk jeg akupunktur to ganger i uka. Prednisolon og akupunktur var nytt da det klaffet. Det andre hadde jeg prøvd tidligere. Om noe av det er årsaken til at det har gått bra er umulig å si. De fant ikke noe galt da vi ble utredet. Kanskje var de andre gangene bare uflaks.

Ønsker deg masse lykke til!

 

[Alvea]

Huff!! Det var mistanke om at min første sa var en exu faktisk.. det får vi aldri vite sikkert.

Det er litt godt å høre om flere i samme båt, samtidig som jeg håper dere skal slippe å være i samme båt! håper vi får søskenspirene våre snart!

Det er veldig godt å være her inne med flere i samme båt, det tror jeg har vært redningen gjennom alt! Det får vi virkelig håpe

 

[Tigerlilje]

Ja, vi er henvist til lokalsykehuset (ikke ivfsted) for utredning, men kommer nok ikke inn før sensommer. Kommer til å booke en sjekk privat skal sjekke ut bloggen!

Smart å gå privat, det kan jo være det klaffer før dere får komme inn til utredning. Her tok det 6 mnd til innkalling og 6 mnd til prøvesvar, så ventetiden kan jo være lang

 

[Baby snart?]

Jeg venter bare på blødning for min 3 SA. Testen er blitt nesten helt negative på morgenurin. Tempen synker stadig.

Imens ser jeg verden fortsette mens jeg føler jeg står på stedet hvil. Jeg går forbi store flotte babymager når jeg henter og leverer i bhg. Folk jeg skulle være i barsel med. Vi skulle trille sammen. Får barn i samme årskull. Venninner som allerede har født, som jeg skulle være i barsel med. Fordi hos dem satt jo spiren på 1 forsøk.

2019 var året vi skulle få vårbarn. Det lå etter et halvår an til augustbaby, så novemberbaby og nå desemberbarn. Men slik ble det ikke. Det blir ikke 2019barn på oss. Og de to tette barna jeg skulle ha vil få minimum 3,5 år i aldersforskjell om det klaffer neste runde.

Jeg har satt livet på vent i ett år med dårlige unnskyldninger for å unngå jobbturer, sosiale arrangement, alkohol osv. Fordi jeg kanskje var gravid/var gravid osv. Men nå sitter jeg her straks og mister spiren igjen.

Ifølge statistikken er det kun 1% som opplever habituell abort. Og kun 1/3 av disse som har tidligere født barn.

Hvorfor skal vi være en del av denne lille prosentandelen?

Det gir kanskje mening når jeg ser hvor lett det er for alle rundt meg som har ingen problemer med å få barn og som faktisk planlegger når barna skal fødes MED hell.

Alt oppi dette føler jeg at jeg går glipp av oppveksten til det ene barnet jeg har klart å få fordi livet mitt går i grus hver måned, og fallet blir større og større. Jeg er lei av å ikke leve. Jeg er lei av smertene ved å gå gjennom flere aborter. Jeg er lei av alle spørsmålene og timene på å fortape seg i internett etter håp, symptomer og tegn.

Hvorfor skal dette være så vanskelig?

Huff, vet så godt hvordan du har det, og har selv mistet oversikten over alle terminene jeg hadde. Har faktisk mistet ni ganger, men på tiende forsøk lyktes det endelig og jeg har en skjønn, liten skatt nå.

Har du fått noen medisiner? Jeg tok klexane (blodfortynnende sprøyter), prednisolon og Lutinus da vi lyktes. Var ivf, selv om jeg de fleste graviditetene ble gravid på egenhånd. For meg var det nok prednisolon som gjorde utslaget.

Ikke gi opp! Jeg tenkte at hvis jeg mistet for tiende gang, orket jeg ikke å prøve mer. Heldigvis gikk det den gangen, og de aller fleste lykkes til slutt.

Sender deg masse støtteklemmer og varme tanker. Vet hvor tøft det er, og som du sier, årene bare forsvinner i at man ergravid eller kanskje gravid, men før eller senere lykkes du nok!

 

[Bellabanan]

Huff, vet så godt hvordan du har det, og har selv mistet oversikten over alle terminene jeg hadde. Har faktisk mistet ni ganger, men på tiende forsøk lyktes det endelig og jeg har en skjønn, liten skatt nå.

Har du fått noen medisiner? Jeg tok klexane (blodfortynnende sprøyter), prednisolon og Lutinus da vi lyktes. Var ivf, selv om jeg de fleste graviditetene ble gravid på egenhånd. For meg var det nok prednisolon som gjorde utslaget.

Ikke gi opp! Jeg tenkte at hvis jeg mistet for tiende gang, orket jeg ikke å prøve mer. Heldigvis gikk det den gangen, og de aller fleste lykkes til slutt.

Sender deg masse støtteklemmer og varme tanker. Vet hvor tøft det er, og som du sier, årene bare forsvinner i at man ergravid eller kanskje gravid, men før eller senere lykkes du nok!

Er så glad for at du lyktes den gangen hvor stor dose prednisolon brukte du den gangen du fikk babyen din?

 

[Baby snart?]

Er så glad for at du lyktes den gangen hvor stor dose prednisolon brukte du den gangen du fikk babyen din?

Takk! Jeg brukte 20 mg daglig de første tolv ukene. Deretter nedtrapping. Det er en høy dose og ikke så lett å få utskrevet. Også en del bivirkninger forbundet med det, men det var verdt det! Hadde mistet to ganger med 10 mg, så for meg holdt ikke det, men ser mamge lykkes med 5 mg.