Høyrisikotråden

krølle...

krølle...

Forumet er livet
August 2018
Utmarsj 2024
Tenkte å starte en tråd for oss som får litt blandede følelser når vi ser to streker på testpinnen. Som vet at medaljen har en bakside, og at det ikke er alle som får gleden av å komme helt i mål. Som kanskje ikke tør helt å juble før etter første trimester fordi man har mistet tidligere, som går med klump i magen til oul fordi de har opplevd misdannelser uforenlig med liv, som har født altfor tidlig før, som har hatt svangerskapsforgiftning, som har sykdommer fra før som gjør svangerskap til en utfordring for både mor og baby.

Selv kan jeg tikke av de fleste boksene, og kjenner at det er litt vanskelig å glede seg og planlegge langt fremover - ennå. Jeg håper, men «tror det ikke før jeg får se det». Første hcg-prøve tatt i går, neste blir på mandag. Ser der bra ut, venter henvisning til diverse instanser for tett oppfølging.

Tenkte vi kunne heie på hverandre her. Så vi ikke ødelegger for de som ennå kjenner på udelt glede over positiv test, og allerede har planer for hva de skal gjøre i permisjonen. Hvis vi blir flere, kan vi sikkert flytte samtalen inn på skjult når den tid kommer. Men oppropet starter her…
 
Jeg har ikke et høyrisikosvangerskap, kun risikosvangerskap. Går inn i dette, mitt andre svangerskap, med blandede følelser. For 8 år siden ble barnet mitt født med katastrofekeisersnitt fordi morkaken min hadde løsnet. Hadde også svangerskapsforgiftning. Vi holdt på å dø begge to, men det gikk fint. Han fikk tull med både hjertet og lunger etterpå, så måtte ligge 3 dager i respirator før vi i det hele tatt fikk holde han. 2 uker på nyfødtintensiven og massive traumer for mor og far! MEN så gikk jo alt bra til slutt! ❤️ Vi har ikke turt å prøve på en nr. 2 før nå, trodde vel kanskje vi bare skulla ha et barn.. Nå har vi masse oppfølging og støtte fra lege og sykehus, og en plan for hvordan slutten av dette svangerskapet skal være, som jeg kjenner er veldig betryggende
 
Mammadrømmen skrev:
Jeg har ikke et høyrisikosvangerskap, kun risikosvangerskap. Går inn i dette, mitt andre svangerskap, med blandede følelser. For 8 år siden ble barnet mitt født med katastrofekeisersnitt fordi morkaken min hadde løsnet. Hadde også svangerskapsforgiftning. Vi holdt på å dø begge to, men det gikk fint. Han fikk tull med både hjertet og lunger etterpå, så måtte ligge 3 dager i respirator før vi i det hele tatt fikk holde han. 2 uker på nyfødtintensiven og massive traumer for mor og far! MEN så gikk jo alt bra til slutt! ❤️ Vi har ikke turt å prøve på en nr. 2 før nå, trodde vel kanskje vi bare skulla ha et barn.. Nå har vi masse oppfølging og støtte fra lege og sykehus, og en plan for hvordan slutten av dette svangerskapet skal være, som jeg kjenner er veldig betryggende
Klikk for å utvide …
Høres skummelt ut med en sånn start. Godt du får god oppfølging nå. Mine to yngste er født i uke 25 og uke 23, så jeg har tilbragt mine måneder på nyfødtintensiv jeg også. Håper å slippe det denne gangen. I det minste kun et koseopphold med sonde eller noe… Håper på et kjedelig svangerskap for oss begge, med ingen krumspring før fødsel.
 
Jeg melder meg på her jeg, har ikke barn fra før og har hatt tre spontanaborter fra januar i år. Har kommet til mellom uke 6-8 alle gangene og aldri visst det lengre enn en uke før det har skjedd. Nesten som en forbannelse å finne det ut :p. Alle tre gangene har skjedd på jobb, så det er godt å ha ferie nå, uansett hvordan det går!

Skulle egentlig ta blodprøver denne mensen til gynekologisk poliklinikk, men sånn ble det ikke.
 
Sandwich skrev:
Jeg melder meg på her jeg, har ikke barn fra før og har hatt tre spontanaborter fra januar i år. Har kommet til mellom uke 6-8 alle gangene og aldri visst det lengre enn en uke før det har skjedd. Nesten som en forbannelse å finne det ut :p. Alle tre gangene har skjedd på jobb, så det er godt å ha ferie nå, uansett hvordan det går!

Skulle egentlig ta blodprøver denne mensen til gynekologisk poliklinikk, men sånn ble det ikke.
Klikk for å utvide …
Så trist med tre spontanaborter på rad! Får du noe støtte for å forhindre det nå? Progesteron eller blodfortynnende?
 
krølle... skrev:
Så trist med tre spontanaborter på rad! Får du noe støtte for å forhindre det nå? Progesteron eller blodfortynnende?
Klikk for å utvide …
Ja, det er jo ikke noe gøy i det hele tatt og veldig med omstilling både ene og andre veien. Nå tenker jeg jo at det er ett eller annet feil som gjør at det ikke kommer til å gå uansett.
Jeg har tatt blodprøver hos fastlegen og sjekka for noe proteingreier (?), men der var alt fint. Legen min har ikke nevnt noe annet.. Er som sagt henvist videre nå da, hadde håpet at jeg fikk tatt blodprøvene fort så vi kunne sette oss på ringeliste for det er jo lang ventetid. Vi får time "innen uke 49" stod det :p.
 
Jeg joiner her. MA i uke 11+5 i oktober, MA med blæremola i 7+6 i april. Første er født med uoppdaget hjertefeil og Downs syndrom til tross for 7 ultralyder i svangerskapet. Har prøvd på nr 2 siden hun var 6 mnd gammel (2 år nå) men stadig fått kjepper i hjulene blant annet med celleforandringer, feiltaking av prøver, diverse prøvekarantener, selvoppdaget progesteronmangel/lutealsvikt etc etc. Ble nå gravid naturlig i juni, like etter å ha fått time for ivf offentlig i august..
 
Sandwich skrev:
Ja, det er jo ikke noe gøy i det hele tatt og veldig med omstilling både ene og andre veien. Nå tenker jeg jo at det er ett eller annet feil som gjør at det ikke kommer til å gå uansett.
Jeg har tatt blodprøver hos fastlegen og sjekka for noe proteingreier (?), men der var alt fint. Legen min har ikke nevnt noe annet.. Er som sagt henvist videre nå da, hadde håpet at jeg fikk tatt blodprøvene fort så vi kunne sette oss på ringeliste for det er jo lang ventetid. Vi får time "innen uke 49" stod det :p.
Klikk for å utvide …
Hvis det er noen trøst så mistet jeg en liten uforklarlig i uke 12+1, når det liksom skulle være trygt. Ble gravid 5 mnd senere, men det var tom fostersekk. Men har fått fire barn likevel. Den naive udelte gleden ved å være gravid er uansett borte, og erstattet med tusen bekymringer for alt som kan gå galt. Og når jeg senker skuldrene i uke 13, så begynner en ny angst mot om lille er frisk, og hvis det er sannsynliggjort, så overtar angsten for å føde for tidlig. Blir aldri fornøyd jeg. :arghh:
 
CanisBebis skrev:
Jeg joiner her. MA i uke 11+5 i oktober, MA med blæremola i 7+6 i april. Første er født med uoppdaget hjertefeil og Downs syndrom til tross for 7 ultralyder i svangerskapet. Har prøvd på nr 2 siden hun var 6 mnd gammel (2 år nå) men stadig fått kjepper i hjulene blant annet med celleforandringer, feiltaking av prøver, diverse prøvekarantener, selvoppdaget progesteronmangel/lutealsvikt etc etc. Ble nå gravid naturlig i juni, like etter å ha fått time for ivf offentlig i august..
Klikk for å utvide …
Da tilhører du samme «angstgruppe» som meg. Jeg har i tillegg lavt stoffskifte som blir helt ute av kontroll i svangerskap, og en binyrebarksvikt som gjør meg avhengig av å ta kortison tre ganger daglig. Ikke lett å kombinere med hyperemesis som gir spy til alle døgnets tider. KK hater meg fordi jeg lager flere barn når det er høyrisikosvangerskap. Men hatet er gjensidig. :banghead::bored:
 
Tilhører vel her jeg også. Mistet i uke 22 pga livmorhalssvikt. I svangerskapet med vår datter fikk jeg lagt inn en vaginal cerclage i uke 12, men når jeg kom til uke 20 begynte livmorhalsen å åpne seg ovenfra, mer eller mindre bare cerclagen som holdt henne inne. Ble lagt inn med hevede bein, og lå på sykehus i 3.5 mnd uten å overhode stå på beina denne perioden. Heftig tungt men fikk verdens fineste premie i datteren vår. Nå har jeg lagt inn en indre cerclage, som har bedre odds iallefall. Så jeg er spent. Skulle dog ønske at nervene mine var roligere nå i første trimester når det er i andre det faktisk blir reelt mer risikofylt for min del, lite lyst å være redd i så mange mnd, men lysten på et barn og et søsken til vår datter er for stor :-)
 
@amalje hjelp, det høres ordentlig stressende ut!! :nailbiting: tøft at du fortsatt vil ha en til.

@krølle... Ja, enig. Føles som at inntrykket man får av graviditet er så "lett" og man bare blir gravid og så føder du et barn, liksom. At det går bare en vei, du får et barn. Men det stemmer jo i veldig mange tilfeller ikke.
Første gangen jeg fikk positiv test var vi jo glade og gråt litt og sånn, mens nå er det veldig avmålt. Det syns jeg er kjipt.
 
Jeg er 45 år, snart 46… Vet ikke hvor lenge jeg kommer til å bli her eller hvilken risiko type jeg er…. Mistet mange gg naturlig nok, i min alder kan man ikke regne med så mye…
Foreløpig har jeg håp siden testene mine enda er fine.
 
Minisjansen skrev:
Jeg er 45 år, snart 46… Vet ikke hvor lenge jeg kommer til å bli her eller hvilken risiko type jeg er…. Mistet mange gg naturlig nok, i min alder kan man ikke regne med så mye…
Foreløpig har jeg håp siden testene mine enda er fine.
Klikk for å utvide …
Så gøy!! Trodde jeg skulle være den eneste over 40 her. Så feil kan man ta… Håper du blir med hele veien!!
 
Minisjansen skrev:
Jeg er 45 år, snart 46… Vet ikke hvor lenge jeg kommer til å bli her eller hvilken risiko type jeg er…. Mistet mange gg naturlig nok, i min alder kan man ikke regne med så mye…
Foreløpig har jeg håp siden testene mine enda er fine.
Klikk for å utvide …
Hyggelig å se deg igjen- tror vi har vært i prøverforum eller i termingruppe sammen (men mista begge to) :Heartred
 
Jeg hadde dødfødsel til termin i fjor, etter et A4 svangerskap. Morkakesvikt. Kan visst skje alle, i følge legen. Det var en heftig og utrolig vond opplevelse som sitter i. Nå er jeg i uke 15+6, går på blodfortynnende og er en del bekymret. Men so far så har den lille spiren det bra, har normal nipt test, og jeg håper og ønsker av hele mitt hjerte at vi får med oss et levende barn hjem denne gangen. Termin er nyttårsaften, men vi blir nok satt i gang rundt 20. desember. Klem til alle dere her inne som også er redde og bekymrede!
 
CanisBebis skrev:
Skulle du også hatt termin i april som var, eller nå i nov?
Klikk for å utvide …
Jeg hadde 3 kjemiske/tidlig sa nå fra august i fjor, så jeg har ikke helt fulgt med på termindato, men jeg husker deg :flower.
Har meldt meg inn nå siden min IKM test var fin, så får vi se om det blir marsbebis eller ikke. Jeg har forsonet meg med at det kanskje ikke blir noe og tar dagene som de kommer. Håpet er jo såklart der. Har enda ikke noe tegn på at det går galt. Hvor langt er du nå?
 
Minisjansen skrev:
Jeg hadde 3 kjemiske/tidlig sa nå fra august i fjor, så jeg har ikke helt fulgt med på termindato, men jeg husker deg :flower.
Har meldt meg inn nå siden min IKM test var fin, så får vi se om det blir marsbebis eller ikke. Jeg har forsonet meg med at det kanskje ikke blir noe og tar dagene som de kommer. Håpet er jo såklart der. Har enda ikke noe tegn på at det går galt. Hvor langt er du nå?
Klikk for å utvide …
5+4 i dag. Har hatt et par små spottinger, så håper å få komme inn til en ekstra tidlig ul neste uke når legen min på sykehuset forhåpentligvis er tilbake. Hatt enorm hcg-stigning, fra 142-4600 på seks dager. Men er veldig forberedt på at det kanskje har gått galt igjen.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp