Håpløsheten

[Spøkelse]

PP13 startet nå. CD1. Aldri fått en eneste positiv test, tross 9 år uten prevensjon. 13 måneder aktiv prøving, ingen resultat. Det føles kjipt og håpløst akkurat nå

Har noen noen fine historier for å få motet mitt opp?

 

[JuliJente89]

Gikk uten prevensjon i 5 år uten positive tester, endte opp me då få metropol i Porsgrunn til slutt for de fant ikke noe galt på noen av oss. Gikk 7 mnd på doble doser prøvde sktivt i 2 år. Skulle igang med ivf til høsten i år og inseminasjon i februar, meeen så satt jeg med positiv test i februar og er nå 28+1 med eneggede tvillingjenter selvom svangerskapet hsr vært litt Berg og dal bane ser jeg nå endelig halvveis en trygg fødsel etterhvert

 

[Spøkelse]

Gikk uten prevensjon i 5 år uten positive tester, endte opp me då få metropol i Porsgrunn til slutt for de fant ikke noe galt på noen av oss. Gikk 7 mnd på doble doser prøvde sktivt i 2 år. Skulle igang med ivf til høsten i år og inseminasjon i februar, meeen så satt jeg med positiv test i februar og er nå 28+1 med eneggede tvillingjenter selvom svangerskapet hsr vært litt Berg og dal bane ser jeg nå endelig halvveis en trygg fødsel etterhvert

Så herlig historie Også med to jenter!!! Håper resten av svangerskapet behandler deg bra

 

[JuliJente89]

Så herlig historie Også med to jenter!!! Håper resten av svangerskapet behandler deg bra

Ja med meg er det fint er tvillingene som er opp å ned men det skal gå fint håper det klaffer for deg snart å

 

[Spøkelse]

Ja med meg er det fint er tvillingene som er opp å ned men det skal gå fint håper det klaffer for deg snart å

Er jammen meg ikke barebare å være gravid heller! Særlig ikke med tvillingsvangerskap kan jeg tenke meg. Håper jentene har det fint i magen da, og at det går fint fram mot fødsel Du har jo ikke så lenge igjen! Pleier man ikke igangsette/ta tvillinger litt før termin også?
Takk, håper jeg også

 

[JuliJente89]

Er jammen meg ikke barebare å være gravid heller! Særlig ikke med tvillingsvangerskap kan jeg tenke meg. Håper jentene har det fint i magen da, og at det går fint fram mot fødsel Du har jo ikke så lenge igjen! Pleier man ikke igangsette/ta tvillinger litt før termin også?
Takk, håper jeg også

Nei det er virkelig ikke det, alt er skummelt hele tiden vil bare jentene skal komme trygt ut. Men har heldigvis kommet så langt og får så mye oppfølging at sjansene er større for st det går bra enn dårlig
Ja virker som de hsr det fint, selvom de er ganske rolig av seg men kjenner litt bevegelse ila dagen. Og stresser jeg beveger de seg mindre så ;p
Hsr maks 9 uker igjen, antar st jeg ikke går lengre enn 7-8 håper jeg får gå så lenge . Men får se om den minste vokser nok, ellers blir de tatt ut før 34 tenker jeg... men håper jeg slipper!

 

[Spøkelse]

Nei det er virkelig ikke det, alt er skummelt hele tiden vil bare jentene skal komme trygt ut. Men har heldigvis kommet så langt og får så mye oppfølging at sjansene er større for st det går bra enn dårlig
Ja virker som de hsr det fint, selvom de er ganske rolig av seg men kjenner litt bevegelse ila dagen. Og stresser jeg beveger de seg mindre så ;p
Hsr maks 9 uker igjen, antar st jeg ikke går lengre enn 7-8 håper jeg får gå så lenge . Men får se om den minste vokser nok, ellers blir de tatt ut før 34 tenker jeg... men håper jeg slipper!

Huff nei kan tenke meg det blir mye bekymringer da. Men du er som sagt godt på vei Så krysser jeg fingrene for at de holder lengst mulig!!

 

[JuliJente89]

Huff nei kan tenke meg det blir mye bekymringer da. Men du er som sagt godt på vei Så krysser jeg fingrene for at de holder lengst mulig!!

Takk og da vet du også at det kan ordne seg med graviditet i enden av tunnelen når man venter på noe godt venter man ikke forgjeves

 

[Spøkelse]

Takk og da vet du også at det kan ordne seg med graviditet i enden av tunnelen når man venter på noe godt venter man ikke forgjeves

Ja, takk for at du deler håp

 

[smiley :)]

Har en venninne som ble gravid da hun kuttet ut melk og hveteprodukter. Da hadde hun hatt ubeskyttet sex i 8 år uten at hun var blitt gravid en eneste gang. Men etter endringene satt det innen 3 mnd.

Førsøkte selv i 3 aktive år med ny partner som ikke hadde barn, var rådløs da jeg er godt opp i årene og var panikkslagen og sikker på at jeg ikke kom til å bli gravid da testene hadde vist blankt i alle år men pluselig den måneden vi skulle starte med ivf og jeg tok testen for å sikre at jeg ikke var gravid og starte med medisinen, viste testen 2 streker. Tok lang tid før jeg og gubben trodde på testen. Fortsatte å ta tester, både el test og g test for å sikre meg 2 streker hver dag, det sier bare noe om hvor vanskelig det var å tro på at det plutselig gikk vår vei, også uten IVF som vi mentalt hadde forberedt oss på.
Da hadde jeg endret kostholdet litt som min venninne i 6 mnd og i tillegg gått ned i vekt og brukt vitamintilskudd av vitaminer jeg ofte har mangel på. Har termin om ikke så altfor lenge.

 

[RainbowDash]

Snart 3år med aktiv prøving, sliten, lei og kjenner mye på sorgfølelse.
Jeg har jo hatt positive tester, noen kjemiske graviditeter, en ma og en sa. Men føler ingen glede ved positiv test lenger, må komme meg til uke 12 før jeg tillater meg det.

 

[Spøkelse]

Snart 3år med aktiv prøving, sliten, lei og kjenner mye på sorgfølelse.
Jeg har jo hatt positive tester, noen kjemiske graviditeter, en ma og en sa. Men føler ingen glede ved positiv test lenger, må komme meg til uke 12 før jeg tillater meg det.

Det skjønner jeg kjempegodt!! Håper snart spiren sitter for deg, det er forferdelig å gå å vente og kjenne på håpløshet og usikkerhet

 

[Spøkelse]

Har en venninne som ble gravid da hun kuttet ut melk og hveteprodukter. Da hadde hun hatt ubeskyttet sex i 8 år uten at hun var blitt gravid en eneste gang. Men etter endringene satt det innen 3 mnd.

Førsøkte selv i 3 aktive år med ny partner som ikke hadde barn, var rådløs da jeg er godt opp i årene og var panikkslagen og sikker på at jeg ikke kom til å bli gravid da testene hadde vist blankt i alle år men pluselig den måneden vi skulle starte med ivf og jeg tok testen for å sikre at jeg ikke var gravid og starte med medisinen, viste testen 2 streker. Tok lang tid før jeg og gubben trodde på testen. Fortsatte å ta tester, både el test og g test for å sikre meg 2 streker hver dag, det sier bare noe om hvor vanskelig det var å tro på at det plutselig gikk vår vei, også uten IVF som vi mentalt hadde forberedt oss på.
Da hadde jeg endret kostholdet litt som min venninne i 6 mnd og i tillegg gått ned i vekt og brukt vitamintilskudd av vitaminer jeg ofte har mangel på. Har termin om ikke så altfor lenge.

Så flott at spiren endelig satt for dere! Har skjønt at kostholdsendringer kan være tingen. Føler selv jeg spiser ganske variert og sunt, men selvfølgelig med litt innslag av godteri og snop. Tenkte kanskje jeg skulle legge om til middelhavsdiett eller lavkarbo til høsten hvis ikke noe skjer. Og lykke til med siste innspurt!

 

[smiley :)]

Så flott at spiren endelig satt for dere! Har skjønt at kostholdsendringer kan være tingen. Føler selv jeg spiser ganske variert og sunt, men selvfølgelig med litt innslag av godteri og snop. Tenkte kanskje jeg skulle legge om til middelhavsdiett eller lavkarbo til høsten hvis ikke noe skjer. Og lykke til med siste innspurt!

Jeg startet med lavkarbodiett og fulgte en spesiell plan som skulle minimalisere infeksjoner og betennelser i kroppen i tillegg til å stabilisere hormonene og ikke minst gå ned i vekt, selv om jeg i utgangspunktet spiser veldig sunt så var jeg noe overvektig.

Var meget skeptisk men resultatene viste seg så raskt at jeg nærmest ble trollbundet. Så lite smerter i kroppen og til og med mensen startet å komme som en klokke. Visste ikke det ville gi så bra resultater og graviditeten kom som en stor bonus <3 Vil absolutt anbefale det på det høyeste.


Glemte å nevne at venninna mi som ble gravid etter så mange år også hadde pcos.

Takk for gode lykkeønskninger

 

[FrøkenMG]

PP13 startet nå. CD1. Aldri fått en eneste positiv test, tross 9 år uten prevensjon. 13 måneder aktiv prøving, ingen resultat. Det føles kjipt og håpløst akkurat nå

Har noen noen fine historier for å få motet mitt opp?

Åh, jeg kjenner meg igjen i det du skriver. 8 år uten prevensjon (men litt av og på med prøving pga diverse hendelser i livet), og har aldri holdt en positiv test i hånda. Nå har jeg nesten sluttet å håpe, fordi det sliter meg ut. Jeg skal sikkert håpe mer en gang, men akkurat nå orker jeg bare ikke.

En klem til deg. Det blir forhåpentligvis vår tur en gang.

 

[Ønskebarn2020]

Vi bestemte oss for å prøve for ca 2 1/2 år siden. Vi har mistet 4 ganger i MA hvor det på ultralyd har vist at alle har dødd mellom 9-10 uker. Jeg har vært på alle utredninger som er tilbudt og de finner ingenting på hverken meg eller samboer. Nå er jeg gravid uke 16 og alle undersøkelser viser at alt er normalt. Denne graviditeten er jeg for første gang sykemelt. Jeg har de siste årene hatt mye stressbelastning både med jobb, studier og familie, og siden alle rundt meg har barn har jeg isolert meg fra sosiale medier og venner. Jeg har følt selv at alt stresset er grunnen til at det har gått galt alle gangene. Klarer fortsatt ikke å tro at jeg er gravid i uke 16 med voksende mage.

 

[dagosi]

Ikke gi opp! Jeg sluttet med prevansjon da jeg var 17 år gammel. Målte temp og trente og spiste sunt fra jeg å min mann startet å prøve fra jeg var rundt 20-21. Fikk aldri positiv test. Da jeg var 34 og hadde gitt opp drømmen om å få barn, så fikk jeg en engel. Gikk riktignok ikke hele veien. Men så var ikke jeg klar over at han eksisterte så jeg gjorde ingen forandringer i forhold til å være gravid. Likevell klamret han seg fast i 20 uker og kom ikke ut før faren for svangerskapsforgiftning ble stor. Da kom han selv ut uten at jeg ble syk eller måtte ha utskrapning. En helt nydelig gutt, som døde av at navelstrengen var tvinnet slik at han ikke fikk nok næring, ellers helt frisk å fin. Å siden jeg da hadde gitt opp, så spiste jeg langt fra slik jeg burde, trente langt mindre enn før og var slett ikke beste mammaen i verden.

 

[Snuffiluffi]

Jeg fikk beskjed om Amh verdi under 1 og så og si ingen sjanse for å bli gravid verken naturlig eller via ivf. Da var jeg 33 år og vi hadde prøvd i 2 år. Sjansen for å lykkes med ivf var så lav av legen og gynekologen min så ingen vits i å søke oss inn til behandling engang. Etter mye googling om Amh verdier, så tok vi kontakt med en privatklinikk. De ville gi oss en sjanse! Det ble også oppdaget der at jeg hadde et myom som kunne ha fungert som en spiral (dette var noe gynekologen min ikke la så stor vekt på og sa det var liten vits i å fjerne den).

Vi gikk så igjennom 2 ICSI forsøk, det første fikk vi faktisk ut hele 5 egg (med Amh verdi under 1 er dette en stor stor bragd!). Dessverre så ente ikke noen av forsøkene i graviditet. Jeg hadde begynt å gi litt opp, tenkte å prøve videre med eggdonasjon. Klinikken ville at vi skulle prøve en runde til med ICSI, men det rakk vi aldri fordi vi hadde blitt gravide på egenhånd!! Hadde aldri trodd det skulle skje... etter 3 år med forsøk, skuffelser og prøvelser. Vi fikk en velskapt sønn i 2014.

Vi tenkte at vi har vært så heldige, vi har fått alt vi ønsket oss. La bort helt tanken på å få flere barn, flaksen skjer vel ikke to ganger? Vel... nå er jeg 29 uker på vei med en overraskelse, venter ei jente i november! Og dette i en alder av 40 år, 7 år etter at Amh verdien min viser at eggstokkene er tomme for egg.

Moralen er, ingenting er skrevet i Stein, mirakler skjer, en leges ord om at «du vil aldri få barn» kan bli snudd på hodet. Det kan gå, ikke gi opp håpet og ønsket ditt. Vet så altfor godt hvor slitsomt det er, hvor håpløst alt virker og hvor sårt selv små kommentarer kan være.
Men det er så verdt alt, når man lykkes. Sender masse gode tanker til deg, håper en dag at lykken smiler til deg også. Ikke gi opp.

 

[Spøkelse]

Jeg fikk beskjed om Amh verdi under 1 og så og si ingen sjanse for å bli gravid verken naturlig eller via ivf. Da var jeg 33 år og vi hadde prøvd i 2 år. Sjansen for å lykkes med ivf var så lav av legen og gynekologen min så ingen vits i å søke oss inn til behandling engang. Etter mye googling om Amh verdier, så tok vi kontakt med en privatklinikk. De ville gi oss en sjanse! Det ble også oppdaget der at jeg hadde et myom som kunne ha fungert som en spiral (dette var noe gynekologen min ikke la så stor vekt på og sa det var liten vits i å fjerne den).

Vi gikk så igjennom 2 ICSI forsøk, det første fikk vi faktisk ut hele 5 egg (med Amh verdi under 1 er dette en stor stor bragd!). Dessverre så ente ikke noen av forsøkene i graviditet. Jeg hadde begynt å gi litt opp, tenkte å prøve videre med eggdonasjon. Klinikken ville at vi skulle prøve en runde til med ICSI, men det rakk vi aldri fordi vi hadde blitt gravide på egenhånd!! Hadde aldri trodd det skulle skje... etter 3 år med forsøk, skuffelser og prøvelser. Vi fikk en velskapt sønn i 2014.

Vi tenkte at vi har vært så heldige, vi har fått alt vi ønsket oss. La bort helt tanken på å få flere barn, flaksen skjer vel ikke to ganger? Vel... nå er jeg 29 uker på vei med en overraskelse, venter ei jente i november! Og dette i en alder av 40 år, 7 år etter at Amh verdien min viser at eggstokkene er tomme for egg.

Moralen er, ingenting er skrevet i Stein, mirakler skjer, en leges ord om at «du vil aldri få barn» kan bli snudd på hodet. Det kan gå, ikke gi opp håpet og ønsket ditt. Vet så altfor godt hvor slitsomt det er, hvor håpløst alt virker og hvor sårt selv små kommentarer kan være.
Men det er så verdt alt, når man lykkes. Sender masse gode tanker til deg, håper en dag at lykken smiler til deg også. Ikke gi opp.

Trist men nydelig historie Er så glad for at spiren plutselig satt for deg! Og nå er du neimen meg ikke langt ifra mål

 

[Spøkelse]

Tenkte jeg kunne oppdatere litt her også for de som ikke føler dagbok/ikm gruppa mi. Vi er i PP14 nå (PP8 med letrozol). Jeg ringte gyn for å be om henvisning, noe hun ikke ville gi før sædprøve nr 2 er tatt (om en mnd) Hadde den første vært fin hadde hun henvist oss på grunnlag av uforklarlig barnløshet, men siden den første var nedsatt mener hun vi sko ta en til før henvisning, og at vi har muligheten til å bli gravide på egenhånd. Syns det er litt bakvendt jeg, men jeg har akseptert det og gir en pp til før vi får henvisning. Så venting, venting, venting er det livet går i nå føler jeg. Vente pp henvisning, vente på plass hos klinikken, vente på ivf/egen graviditet.... vent vent vent.

Men, må leva livet nå også. Så vi pusser opp og snuser litt på neste ferie (destinasjon uten zika). Ideelt sett skulle vi preppa barnerommet, men sånt tenker vi ikke på nå.

(Du vet du har prøvd litt for lenge når telefonen retter «på» til «pp» )