PP14, CD5
Mensen er offisielt over!
Dag 3 med Letrozol, kun to igjen før det er over på Progynova, salviete og grapfruktkjerneekstrakt. Pleier alltid føles godt både mentalt og fysisk når jeg er ferdig med Letrozol. Får ikke noe særlige bivirkninger egentlig, men tendenser til mer hodepine. Da jeg tok kvadruppel dose under stimuleringen sist ble det veldig vondt i hodet, men nå er jeg "kun på dobbel", så da går det greit så lenge jeg er påpasselig med å drikke mye.
Jeg innser at jeg må enda litt mer tilbake til livet utenfor prøverbobla. Jeg har satt altfor mye på pause eller vent fordi "tenk om jeg blir gravid, da kan jeg ikke dette..." Vi skal så klart fortsette å prøve, men jeg må slutte å la være å legge planer fordi jeg kanskje kan bli gravid. Jeg har vært med på to halvmaraton dette året - planen var egentlig 6. Jeg har utsatt å melde meg på mitt første maraton fordi jeg kanskje blir gravid... Nå hopper jeg i det, melder meg på alt det jeg har lyst til å gjøre, så får jeg heller melde meg av igjen eller selge billetten min senere.
Jeg er nå offisielt påmeldt til flere av løpene i 2026 som har åpen påmelding. Jeg har konfigurert en Garmin Coach på klokka mi så nå er den en skikkelig tamagochi. Nå får jeg treningsopplegg basert på helsemålinger, tidligere treningsstatistikk og progresjonsønsker hver uke. Dessuten tilpasser den daglig hvis jeg f.eks. har sovet dårlig. Så om jeg egentlig skal ha en skikkelig hard økt, men om helsemålingene er litt off den dagen, så vil den justere økten eller foreslå en hviledag.
Jeg skal også melde meg på til livets første maraton. Dette må planlegges og forberedes litt mer, så det blir påmelding i 2026 og løp i 2027. Jeg har "shoppet" rundt for å finne et som virker gøy. Begynner å blir litt lysten på Amsterdam, eller Lake Garda 42. Garda går på våren og Amsterdam på høsten så potensielt kunne jeg fått til begge
Meeeen tror jeg skal satse på 1 i første omgang
Det kan jo hende at jeg hater det og aldri vil gjøre det igjen...
Jeg har i alle fall en plan med Letrozol, Progynova og progesteron. Nå er jeg i gang med temping igjen også. Det var en overgang ettersom jeg ikke har tempet siden aug/sept. Skulle egentlig begynne i går, men det glemte jeg, så da ble det i dag. Pytt pytt.
Jeg vet jo at vi ikke har like gode sjanser som andre, men om de tenker at IVF ikke er løsningen for oss, så kan de jo fortsatt hjelpe oss på andre måter. De er jo en fertilitetsklinikk og det er mange måter å hjelpe par som sliter med å bli gravide. Men jeg tar ikke sorgene helt enda, i følge min gode venn gpt så er det helt vanlig at litt vanskelige caser må drøftes i legemøter. Kanskje justert protokoll eller noe i den duren… Time will show 
Han er god å ha iblant 
Men det var liksom noe som etterhvert snek seg inn i bevisstheten min. At jeg rett og slett blir veldig nedfor av å sette livet på vent på denne måten. Vi trodde nummer to skulle komme omtrent like enkelt som nummer en, og da ville det gitt mening å sette ting på pause. Men nå som vi vet det vi vet, må jeg ta tilbake mitt eget liv. Jeg trenger noe å se frem til, jobbe frem mot, strekke meg etter.
Og hvis du vil være med på full distanse i 2027 så får du bare henge deg på!