Tuuli
Flørter med forumet
Skal jo vere eit avslappende hobby så bare å lære seg og ikkje legge tidspress på det
Eplejuice
Forelsket i forumet
CD18 - 1DPO
Da er jeg offisielt over i DPO-land. Nå kan roen senke seg litt og jeg skal tillate meg å bli fullstendig oppslukt i alle de koselige juletingene vi har spart til vi går ut i ferie. Julegaver er stort sett ferdige, så det er jeg fornøyd med. De siste som gjenstår er enten på vei i posten eller godt planlagt på et eller annet vis. Nå gjenstår følgende: bake pepperkaker (har bakt litt, men har fortsatt masse deig på kjøla), pynte pepperkakehus, bake marsipan, italian lemon cookies og brune pinner, pakke inn alle gaver, pynte juletre og fylle julestrømpene. Det blir heldigvis litt lengre ferie enn antatt. Jeg hadde alt for mange flextimer og den nye sjefen min ville nok gi meg litt pusterom og ba meg pent om å avspasere de to dagene før julaften i neste uke. Så fredag blir offisielt siste arbeidsdag i år og jeg kommer ikke tilbake før 5. januar.
Har tatt første dose med Lutinus i dag. Selv om testene holdt seg stabilt lave i går, tenkte jeg at det var greit å gi kroppen ro til å slippe egget uten å forstyrre. Jeg har jo vanligvis noen dager på meg før mensen kommer, så det burde holde veldig fint med oppstart i dag. Jeg har bestemt meg for å ikke teste noe før 10 PDO, så nå må jeg bare holde meg i ånde med noe annet så ikke fristelsen blir for stor. Det blir nok mye løping...
Dessverre fikk jeg også melding fra klinikken i Porsgrunn i dag med beskjed om at vi ikke får tilbud om videre behandling hos dem. Det var så ventet for min del at jeg er hverken sjokkert eller fryktelig lei meg. Jeg visste det jo så jeg har hatt god tid på å forberede meg mentalt. Nå skal vi brette opp ermene og starte kampen. Først skal jeg be om en skriftlig medisinsk begrunnelse, så tar vi med oss denne privat og ber de om en second opinion og at de skriver en faglig vurdering, inkludert et anbefalt behandlingsforløp, som vi kan sende til Porsgrunn. Jeg finner meg ikke i at de bare skal avfeie oss med "Dette er basert på en helhetlig vurdering av deres situasjon".
Da er jeg offisielt over i DPO-land. Nå kan roen senke seg litt og jeg skal tillate meg å bli fullstendig oppslukt i alle de koselige juletingene vi har spart til vi går ut i ferie. Julegaver er stort sett ferdige, så det er jeg fornøyd med. De siste som gjenstår er enten på vei i posten eller godt planlagt på et eller annet vis. Nå gjenstår følgende: bake pepperkaker (har bakt litt, men har fortsatt masse deig på kjøla), pynte pepperkakehus, bake marsipan, italian lemon cookies og brune pinner, pakke inn alle gaver, pynte juletre og fylle julestrømpene. Det blir heldigvis litt lengre ferie enn antatt. Jeg hadde alt for mange flextimer og den nye sjefen min ville nok gi meg litt pusterom og ba meg pent om å avspasere de to dagene før julaften i neste uke. Så fredag blir offisielt siste arbeidsdag i år og jeg kommer ikke tilbake før 5. januar.
Har tatt første dose med Lutinus i dag. Selv om testene holdt seg stabilt lave i går, tenkte jeg at det var greit å gi kroppen ro til å slippe egget uten å forstyrre. Jeg har jo vanligvis noen dager på meg før mensen kommer, så det burde holde veldig fint med oppstart i dag. Jeg har bestemt meg for å ikke teste noe før 10 PDO, så nå må jeg bare holde meg i ånde med noe annet så ikke fristelsen blir for stor. Det blir nok mye løping...
Dessverre fikk jeg også melding fra klinikken i Porsgrunn i dag med beskjed om at vi ikke får tilbud om videre behandling hos dem. Det var så ventet for min del at jeg er hverken sjokkert eller fryktelig lei meg. Jeg visste det jo så jeg har hatt god tid på å forberede meg mentalt. Nå skal vi brette opp ermene og starte kampen. Først skal jeg be om en skriftlig medisinsk begrunnelse, så tar vi med oss denne privat og ber de om en second opinion og at de skriver en faglig vurdering, inkludert et anbefalt behandlingsforløp, som vi kan sende til Porsgrunn. Jeg finner meg ikke i at de bare skal avfeie oss med "Dette er basert på en helhetlig vurdering av deres situasjon".
Vedlegg
Eplejuice
Forelsket i forumet
CD19 - 2 DPO
Fikk rimelig hetta da jeg skulle sette Lutinus midt på dagen i går. Plutselig var det en mikroskopisk rød flekk på aplikatoren da jeg tok den ut igjen. Jeg var helt sikker på at kroppen hadde gitt helt opp og at jeg skulle få mensen. Dro rett på en liten handletur etter kontoret og synes liksom jeg kjente at det kom ut og tok det for gitt at det var blod. Så kom jeg hjem og det viste seg å bare være litt rester etter Lutinus som hadde "rent ut"
Unnskyld TMI! Har ikke sett spor etter blod siden, så da slår jeg meg foreløpig til ro med at alt ser fint ut.
Tempen øker, men jeg er jo allerede på dag to med progesteron, så det er jo nesten ikke til å unngå. Regner med at FF setter et kryss i løpet av de neste dagene. Etter krysset tror jeg at jeg stopper tempingen igjen. Vil gjerne bare senke skuldrene og ikke tenke på prøverprosjektet mer enn nødvendig i juleferien. Så lenge jeg tar progesteron vil jo tempen holde seg høy uansett.
Har vært litt slækk med trening så langt denne uka. Aller mest fordi jeg ikke ville spolere noe i forbindelse med el. Jeg har jo vært i aktivitet, men ingen løping og ingen styrke annet enn litt pilates så langt denne uka. I dag planlegger jeg en løpetur til kvelden - det skal bli godt! Det blir en rolig sone 3 tenker jeg, men jeg har et stort behov for litt adspredelse og endorfiner. Dessuten er det skikkelig drittvær og da føles det ekstra godt etterpå. Fra og med neste uke skal jeg tilbake til å følge programmet fra klokka rimelig slavisk. Jeg må jo nesten det for å kunne bedømme om opplegget fungerte til formålet eller ikke.
Fikk rimelig hetta da jeg skulle sette Lutinus midt på dagen i går. Plutselig var det en mikroskopisk rød flekk på aplikatoren da jeg tok den ut igjen. Jeg var helt sikker på at kroppen hadde gitt helt opp og at jeg skulle få mensen. Dro rett på en liten handletur etter kontoret og synes liksom jeg kjente at det kom ut og tok det for gitt at det var blod. Så kom jeg hjem og det viste seg å bare være litt rester etter Lutinus som hadde "rent ut"
Unnskyld TMI! Har ikke sett spor etter blod siden, så da slår jeg meg foreløpig til ro med at alt ser fint ut.Tempen øker, men jeg er jo allerede på dag to med progesteron, så det er jo nesten ikke til å unngå. Regner med at FF setter et kryss i løpet av de neste dagene. Etter krysset tror jeg at jeg stopper tempingen igjen. Vil gjerne bare senke skuldrene og ikke tenke på prøverprosjektet mer enn nødvendig i juleferien. Så lenge jeg tar progesteron vil jo tempen holde seg høy uansett.
Har vært litt slækk med trening så langt denne uka. Aller mest fordi jeg ikke ville spolere noe i forbindelse med el. Jeg har jo vært i aktivitet, men ingen løping og ingen styrke annet enn litt pilates så langt denne uka. I dag planlegger jeg en løpetur til kvelden - det skal bli godt! Det blir en rolig sone 3 tenker jeg, men jeg har et stort behov for litt adspredelse og endorfiner. Dessuten er det skikkelig drittvær og da føles det ekstra godt etterpå. Fra og med neste uke skal jeg tilbake til å følge programmet fra klokka rimelig slavisk. Jeg må jo nesten det for å kunne bedømme om opplegget fungerte til formålet eller ikke.
Vedlegg
Heier masse på deg!CD19 - 2 DPO
Fikk rimelig hetta da jeg skulle sette Lutinus midt på dagen i går. Plutselig var det en mikroskopisk rød flekk på aplikatoren da jeg tok den ut igjen. Jeg var helt sikker på at kroppen hadde gitt helt opp og at jeg skulle få mensen. Dro rett på en liten handletur etter kontoret og synes liksom jeg kjente at det kom ut og tok det for gitt at det var blod. Så kom jeg hjem og det viste seg å bare være litt rester etter Lutinus som hadde "rent ut"
Tempen øker, men jeg er jo allerede på dag to med progesteron, så det er jo nesten ikke til å unngå. Regner med at FF setter et kryss i løpet av de neste dagene. Etter krysset tror jeg at jeg stopper tempingen igjen. Vil gjerne bare senke skuldrene og ikke tenke på prøverprosjektet mer enn nødvendig i juleferien. Så lenge jeg tar progesteron vil jo tempen holde seg høy uansett.
Har vært litt slækk med trening så langt denne uka. Aller mest fordi jeg ikke ville spolere noe i forbindelse med el. Jeg har jo vært i aktivitet, men ingen løping og ingen styrke annet enn litt pilates så langt denne uka. I dag planlegger jeg en løpetur til kvelden - det skal bli godt! Det blir en rolig sone 3 tenker jeg, men jeg har et stort behov for litt adspredelse og endorfiner. Dessuten er det skikkelig drittvær og da føles det ekstra godt etterpå. Fra og med neste uke skal jeg tilbake til å følge programmet fra klokka rimelig slavisk. Jeg må jo nesten det for å kunne bedømme om opplegget fungerte til formålet eller ikke.
Jeg må bare si at det er veldig bra for meg og lese dagboken din og hvordan du håndterer dette, og jeg blir inspirert til å jobber med meg selv hver dag for å være til stede i nuet og ikke hele tiden tenke på graviditet.
Håper du får en nydelig juleferie
Eplejuice
Forelsket i forumet
Tusen takk for all heiing!Heier masse på deg!
Jeg må bare si at det er veldig bra for meg og lese dagboken din og hvordan du håndterer dette, og jeg blir inspirert til å jobber med meg selv hver dag for å være til stede i nuet og ikke hele tiden tenke på graviditet.
Håper du får en nydelig juleferie
Koselig å kunne være til inspirasjon også. Det er ikke bestandig så lett og jeg har dager der jeg føler at jeg failer helt, men da er det så viktig å si til seg selv at det også er helt greit, jeg får en ny sjanse i morgen.Ønsker deg også en strålende fin jul!
Last edited:
Eplejuice
Forelsket i forumet
6DPO
Har lagt bort termometeret nå. FF satte aldri noe kryss, men det er sikkert fordi jeg ikke tempet tre dager midt i den kritiske perioden. Det får bare være, jeg er jo likevel rimelig sikker på el. Føles veldig godt med juleferie, men det er rimelig travelt likevel
Fint å ha masse annet koselig å fylle tiden med!
Forrige uke ble alt i alt en god treningsuke. 5/5 økter gjennomført; en basis løpeøkt, en økt intensive intervaller, en langtur og to styrkeøkter. Hviledag i dag, men jeg har jammen vært i aktivitet likevel! Flydd ærend, vasket hus, pakket inn gaver… gått over 16000 skritt
klarte å knuse ei ramme som skulle være en gave midt i alt kaoset
Så har mannen plutselig blitt syk, så nå er jeg plutselig veldig spent på om jeg rekker over alt jeg hadde tenkt
må prioritere hardt! Heldigvis skal vi ikke ha selskap hjemme hos oss i år, så det er jo ikke absolutt alt som MÅ gjøres før julaften.
Har bestemt meg for å ikke teste noe før 10DPO, foreløpig går det veldig greit. Tenker lite på det og fikk litt sjokk da jeg plutselig var 6 DPO
Har lagt bort termometeret nå. FF satte aldri noe kryss, men det er sikkert fordi jeg ikke tempet tre dager midt i den kritiske perioden. Det får bare være, jeg er jo likevel rimelig sikker på el. Føles veldig godt med juleferie, men det er rimelig travelt likevel
Fint å ha masse annet koselig å fylle tiden med!Forrige uke ble alt i alt en god treningsuke. 5/5 økter gjennomført; en basis løpeøkt, en økt intensive intervaller, en langtur og to styrkeøkter. Hviledag i dag, men jeg har jammen vært i aktivitet likevel! Flydd ærend, vasket hus, pakket inn gaver… gått over 16000 skritt
klarte å knuse ei ramme som skulle være en gave midt i alt kaoset Så har mannen plutselig blitt syk, så nå er jeg plutselig veldig spent på om jeg rekker over alt jeg hadde tenkt
må prioritere hardt! Heldigvis skal vi ikke ha selskap hjemme hos oss i år, så det er jo ikke absolutt alt som MÅ gjøres før julaften.Har bestemt meg for å ikke teste noe før 10DPO, foreløpig går det veldig greit. Tenker lite på det og fikk litt sjokk da jeg plutselig var 6 DPO
Shit pommes frittes, 5 treningsøkter6DPO
Har lagt bort termometeret nå. FF satte aldri noe kryss, men det er sikkert fordi jeg ikke tempet tre dager midt i den kritiske perioden. Det får bare være, jeg er jo likevel rimelig sikker på el. Føles veldig godt med juleferie, men det er rimelig travelt likevel
Forrige uke ble alt i alt en god treningsuke. 5/5 økter gjennomført; en basis løpeøkt, en økt intensive intervaller, en langtur og to styrkeøkter. Hviledag i dag, men jeg har jammen vært i aktivitet likevel! Flydd ærend, vasket hus, pakket inn gaver… gått over 16000 skritt
Så har mannen plutselig blitt syk, så nå er jeg plutselig veldig spent på om jeg rekker over alt jeg hadde tenkt
Har bestemt meg for å ikke teste noe før 10DPO, foreløpig går det veldig greit. Tenker lite på det og fikk litt sjokk da jeg plutselig var 6 DPO
Blir spennende med test i romjula - håper håper
I mellomtiden må du ha en riktig god jul og kose dere masse, og god bedring til mannen 
Eplejuice
Forelsket i forumet
CD26 - 9DPO
Så var julaften over, en skikkelig fin feiring i går! Glade barn, masse gaver og god mat. Føler meg veldig heldig feiret med svigerfamilien i går, så i dag skal vi til mine foreldre. Svigersgjengen er fine folk de, men jeg gleder meg litt ekstra til å være med mine også.
Likevel må jeg bare lufte littegrann. Det sosiale batteriet mitt gikk så innmari tomt i går. Tanter og onkler og sånn på mannens side er så sosialt invaderende. Jeg er absolutt et sosialt vesen av meg, men jeg er også litt reservert. Ikke en klemmer, med mindre det er noen jeg kjenner veldig godt. Og de tråkker så veldig over mine intime grenser, både fysisk og mentalt. Midt i all velkomsten måtte jeg unnskylde meg å gå på toalettet bare for å samle mot og krefter til resten av alle kosene jeg absolutt ikke vil ha.
Jeg biter det i meg og deler ut koser og bidrar sosialt, men det koster så himla mye! Datteren vår er lik, hun koser de hun virkelig er trygg på, men hun bruker tid på å varme opp når det blir fullt av mennesker rundt henne hun sjeldent ser. Men så kommer disse tantene og onklene, mens hun sitter på armen min, klamrer seg til meg og gjemmer fjeset sitt, også skal de ta på oss, prøve å fange blikket hennes, erte henne… jeg prøver litt halvdesperat å flytte oss vekk fra den verste mengden, si til henne at det er helt greit å være litt sjenert i starten og at det er greit å bruke litt tid på å varme opp, at jeg er der for henne. Og da kommer alle de dømmende blikkene og sårede uttrykkene…
Det er ikke så lett å snakke med mannen om dette. Han klarer ikke å sette seg inn i eller forstå hvor vanskelig og tappende det er for meg å bli invadert på den måten. Han deler ut klemmer til alle og blir ikke affisert av det, så han forstår ikke at det kan oppleves invaderende. Dessuten er det hans familie, så det er jo annerledes utgangspunkt.
Jaja, et lite hjertesukk nå gleder jeg meg til selskap med min familie! Fortsatt god jul til den som måtte titte innom i morgen ryker den første testen!
Så var julaften over, en skikkelig fin feiring i går! Glade barn, masse gaver og god mat. Føler meg veldig heldig
feiret med svigerfamilien i går, så i dag skal vi til mine foreldre. Svigersgjengen er fine folk de, men jeg gleder meg litt ekstra til å være med mine også.Likevel må jeg bare lufte littegrann. Det sosiale batteriet mitt gikk så innmari tomt i går. Tanter og onkler og sånn på mannens side er så sosialt invaderende. Jeg er absolutt et sosialt vesen av meg, men jeg er også litt reservert. Ikke en klemmer, med mindre det er noen jeg kjenner veldig godt. Og de tråkker så veldig over mine intime grenser, både fysisk og mentalt. Midt i all velkomsten måtte jeg unnskylde meg å gå på toalettet bare for å samle mot og krefter til resten av alle kosene jeg absolutt ikke vil ha.
Jeg biter det i meg og deler ut koser og bidrar sosialt, men det koster så himla mye! Datteren vår er lik, hun koser de hun virkelig er trygg på, men hun bruker tid på å varme opp når det blir fullt av mennesker rundt henne hun sjeldent ser. Men så kommer disse tantene og onklene, mens hun sitter på armen min, klamrer seg til meg og gjemmer fjeset sitt, også skal de ta på oss, prøve å fange blikket hennes, erte henne… jeg prøver litt halvdesperat å flytte oss vekk fra den verste mengden, si til henne at det er helt greit å være litt sjenert i starten og at det er greit å bruke litt tid på å varme opp, at jeg er der for henne. Og da kommer alle de dømmende blikkene og sårede uttrykkene…
Det er ikke så lett å snakke med mannen om dette. Han klarer ikke å sette seg inn i eller forstå hvor vanskelig og tappende det er for meg å bli invadert på den måten. Han deler ut klemmer til alle og blir ikke affisert av det, så han forstår ikke at det kan oppleves invaderende. Dessuten er det hans familie, så det er jo annerledes utgangspunkt.
Jaja, et lite hjertesukk
nå gleder jeg meg til selskap med min familie! Fortsatt god jul til den som måtte titte innom i morgen ryker den første testen!
Kine 95
Elsker forumet
Nei det er jo veldig forståelig hvordan du har det. Er heller ingen klemmer og synes familien må ha forståelse for at jenta deres ikke kjenner de så godt enda. Det er jo veldig normalt at barn er litt sjenerte. Mer vanlig det enn super sosiale synes jeg. Har jobbet som innleid i en del barnehager. Da må de jo heller prøve å bygge tillit via andre aktiviteter.CD26 - 9DPO
Så var julaften over, en skikkelig fin feiring i går! Glade barn, masse gaver og god mat. Føler meg veldig heldig
Likevel må jeg bare lufte littegrann. Det sosiale batteriet mitt gikk så innmari tomt i går. Tanter og onkler og sånn på mannens side er så sosialt invaderende. Jeg er absolutt et sosialt vesen av meg, men jeg er også litt reservert. Ikke en klemmer, med mindre det er noen jeg kjenner veldig godt. Og de tråkker så veldig over mine intime grenser, både fysisk og mentalt. Midt i all velkomsten måtte jeg unnskylde meg å gå på toalettet bare for å samle mot og krefter til resten av alle kosene jeg absolutt ikke vil ha.
Jeg biter det i meg og deler ut koser og bidrar sosialt, men det koster så himla mye! Datteren vår er lik, hun koser de hun virkelig er trygg på, men hun bruker tid på å varme opp når det blir fullt av mennesker rundt henne hun sjeldent ser. Men så kommer disse tantene og onklene, mens hun sitter på armen min, klamrer seg til meg og gjemmer fjeset sitt, også skal de ta på oss, prøve å fange blikket hennes, erte henne… jeg prøver litt halvdesperat å flytte oss vekk fra den verste mengden, si til henne at det er helt greit å være litt sjenert i starten og at det er greit å bruke litt tid på å varme opp, at jeg er der for henne. Og da kommer alle de dømmende blikkene og sårede uttrykkene…
Det er ikke så lett å snakke med mannen om dette. Han klarer ikke å sette seg inn i eller forstå hvor vanskelig og tappende det er for meg å bli invadert på den måten. Han deler ut klemmer til alle og blir ikke affisert av det, så han forstår ikke at det kan oppleves invaderende. Dessuten er det hans familie, så det er jo annerledes utgangspunkt.
Jaja, et lite hjertesukk
Eplejuice
Forelsket i forumet
Ja for meg er det enkleste i verden å tilpasse meg barn som er sjenerte og en selvfølge at det er noe man respekterer. Jeg blir bare så frustrert på disse slektningene som på død og liv skal egle seg innpå før hun er klar. De skjønner ikke at hvis de bare lar henne være i fred og respekterer hennes grenser så tar det mye kortere tid før hun varmer opp og føler seg trygg. De må liksom bare ta på og prøve å få oppmerksomhet mens hun til slutt begynner å gråte fordi hun ikke forstår situasjonen… Også syns de jeg er dum som prøver å sette grenser på hennes vegne, at jeg overbeskyttende og hønemor… jaja, litt utblåsning må man ha
Argh, skjønner deg godt, at man ikke klarer å lese situasjonen og barnets reaksjon før det går helt gale og må ty til tårerJa for meg er det enkleste i verden å tilpasse meg barn som er sjenerte og en selvfølge at det er noe man respekterer. Jeg blir bare så frustrert på disse slektningene som på død og liv skal egle seg innpå før hun er klar. De skjønner ikke at hvis de bare lar henne være i fred og respekterer hennes grenser så tar det mye kortere tid før hun varmer opp og føler seg trygg. De må liksom bare ta på og prøve å få oppmerksomhet mens hun til slutt begynner å gråte fordi hun ikke forstår situasjonen… Også syns de jeg er dum som prøver å sette grenser på hennes vegne, at jeg overbeskyttende og hønemor… jaja, litt utblåsning må man ha
Godt det er besøk hos din familie som gjenstår 
