Prøverpånummerto
Flørter med forumet
Hei!
Jeg hadde vell egentlig ikke tenkt meg inn her. Men.. Vi får starte en liten dagbok, mest for meg selv, men også fordi jeg elsker forumet.
Jeg er en kvinne på 25 år, og gift med mannen min. Vi har vært sammen i 8 år, og veien til nummer en var "enkel". Hun gikk på første pp.. Tiden gikk, og vi bestemte oss for nummer to. Jeg tenkte at dette kunne ta tid, og sjokket var stort da testen lyste positiv 9 dpo. Gleder var stor, men likevell var jeg denne gangen mer opptatt av at det kunne gå galt. Vi fikk vite at lykken var dobbel i uke 8, men gleden var kortvarig. Den samme uken begynte jeg å blø, og var gjentatte ganger inn og ut av sykehuset, med beskjed om at alt så bra ut. Uke 9 mistet jeg tvilling to, og to dager etter mistet jeg også tvilling en. Jeg ble lagt inn for å avslutte i uke 9+2, med cytotec *3, uten effekt. Neste ble utskrapning, og det gikk etter planen bra. Vi fikk beskjed om å vente en mens med å starte prøvingen igjen.
Såå.. starter tankene. Dette gikk mer inn på meg enn jeg kunne forestilt meg, og alt jeg ønsker meg er å være gravid igjen. Etter mye frem og tilbake fant vi ut at vi har ingenting å tape. Vi legger inn aksjer ca annenhver dag, og håpet er jo selvfølgelig der. Samtidig som de motstridende følelsene om å følge legens råd er der. Nå er det 4,5 uke siden utskrapning. G testene er negative, el testene er positive hver dag, så de stoler jeg ikke på. Nå venter jeg spent på et svar .. mensen eller ei, men håper vi er heldige at spiren sitter igjen snart
Jeg hadde vell egentlig ikke tenkt meg inn her. Men.. Vi får starte en liten dagbok, mest for meg selv, men også fordi jeg elsker forumet.
Jeg er en kvinne på 25 år, og gift med mannen min. Vi har vært sammen i 8 år, og veien til nummer en var "enkel". Hun gikk på første pp.. Tiden gikk, og vi bestemte oss for nummer to. Jeg tenkte at dette kunne ta tid, og sjokket var stort da testen lyste positiv 9 dpo. Gleder var stor, men likevell var jeg denne gangen mer opptatt av at det kunne gå galt. Vi fikk vite at lykken var dobbel i uke 8, men gleden var kortvarig. Den samme uken begynte jeg å blø, og var gjentatte ganger inn og ut av sykehuset, med beskjed om at alt så bra ut. Uke 9 mistet jeg tvilling to, og to dager etter mistet jeg også tvilling en. Jeg ble lagt inn for å avslutte i uke 9+2, med cytotec *3, uten effekt. Neste ble utskrapning, og det gikk etter planen bra. Vi fikk beskjed om å vente en mens med å starte prøvingen igjen.
Såå.. starter tankene. Dette gikk mer inn på meg enn jeg kunne forestilt meg, og alt jeg ønsker meg er å være gravid igjen. Etter mye frem og tilbake fant vi ut at vi har ingenting å tape. Vi legger inn aksjer ca annenhver dag, og håpet er jo selvfølgelig der. Samtidig som de motstridende følelsene om å følge legens råd er der. Nå er det 4,5 uke siden utskrapning. G testene er negative, el testene er positive hver dag, så de stoler jeg ikke på. Nå venter jeg spent på et svar .. mensen eller ei, men håper vi er heldige at spiren sitter igjen snart
Uvisshet er ikke noe kjekt så håper du får svar snart hvilken vei det går 
Kan det henge i så lenge etterpå?
