Gutter er enklere enn jenter!!

Har begge begge kjønn. Gutter er enklere synes nå jeg :P må vel være noe med mine barn :D

Barn er forkjellige akkurat som foreldrene ;)
 
Eldste er jente, nest eldste er gutt. Må innrømme at jeg hadde et lite håp om at 3.mann skulle bli gutt- for de er DEFINITIVT enklere etter min erfaring. (Nr.3 ble verdens deiligste jente, da..;)
 
D kommer ikke bare ann på barnas personlighet, d kommer ann på oss voksne og.., hva er enkelt og hva er vanskelig..?
Aktive barn i en passiv familie må være slitsomt, men en passiv unge i en aktiv familie må jo også være slitsomt.. Noen tåler trass dårlig og tenker at all vilje er trass, mens andre har ekstrem tålmodighet og mener at unga aldri har trasset. Som guttejente er d kanskje enklere å ha gutter enn for ei skikkelig jentejente..?
Også spiller livssituasjonen en veldig stor rolle. Jobber man ræva av seg og er mye sliten så er d ikke sikkert d er ungen som er krevende..!

D finnes helt sikkert kjønnsforskjeller, noe annet ville vært rart, men å si at noe er enklere enn noe annet skal en være forsiktig med. Alle har sine utfordringer og barn er forskjellig.
 
Jenta mi er mye mer krevende enn gutten. Gruer meg til tenårene, men håper jeg greier å avvenne den verste tenåringstrassen!
 
Ofte er det også jentene som begynner tidligst å utestenge hverandre og mobbe.. Har jobbet i barnehage flere år. Er ingen regel uten unntak.
 
Vi har "bare" gutter, så jeg har ikke så godt sammenlikningsgrunnlag :p
Men jeg synes det er ganske stereotypt å påstå noe slikt, da!
 
Jeg tror personlighet og miljø i stor grad avgjør det, men jeg har også erfart at jenter gjerne tenker mer, mens gutter kan være med likefremme.
Sønnen min har i hvert fall vært veldig enkel til nå. Nesten alltid blid, og lett å distrahere hvis han blir grinete over småting.
 
Er overbevist om at man får det man forventer. Legger man føringer for hvordan man tror jenta eller gutten kommer til å bli ut fra kjønn, så vil barnet oppfatte forventningene og oppføre seg deretter. Får jenta ros for å sitte stille og se pen ut, og kjeft når hun klatrer i trærne, ja så får man "en søt liten jente". Det handler også om hvilke handlinger man akseptere, om man tenker at "jenter er jenter" og lar dem få lov til å utestenge hverandre, danne klikker og baksnakke, allerede i barnehagen, så fortsetter de selvsagt med det. Og hvis man tror at "gutter bare er sånn" og lar dem herje, klatre og ikke vise hensyn, så er det selvsagt det de gjør.

Selv har vi en jente på snart fire som klatrer høyt og lavt, hopper, løper og herjer, men også liker å tegne, ha på fine kjoler og snurre. Hun tror det er bare mammaer som kan bruke skrutrekker og eie en verktøykasse, fordi hun ikke har sett pappaen fikse praktiske ting. Til gjengjeld er det nok bare han som kan lage maten og vaske klær ;)

Vi roser henne like mye for å klatre som for å sitte pent, men påpeker (ofte) hvilken oppførsel som passer når. Hun må fint lære seg å ta hensyn til andre, ikke si eller gjøre ting som ikke er hyggelig. Kort sagt vi lærer henne å oppføre seg pent mot andre, men får selvsagt lov til å både herje, søle med sand, plukke meitemark, og pynte seg i finkjolen.
 
Har 4 gutter som er veldigt forskjellige...å til tider er veldigt kverrulerende,kranglite å bakvendte,syns ikke det er så veldigt lett.
Littlå er bare 16mnd ennå så blir spennende å se....
 
Back
Topp