Vi vil vite. Samme hva det blir- men har sykt mye jenteklær fra første da 
Gutt, jente, eller overraskelse?
- Trådstarter Nøttespire
- Opprettet
Vi er litt sånn frem og tilbake. Vi visste det ikke første gang, og syntes det var både fint og spennende, men følte også at det begynte å gå utover tilknytningen til babyen mot slutten, var så rart å ikke kunne si hun eller han. Denne gangen hadde vi egentlig tenkt at vi skulle vite det, men samtidig så liker ikke jeg at alle begynner å bestemme ting basert på kjønn da. Alle barselgaver blir da rosa eller blå liksom. Vi kommer jo også til å bli påvirket av å vite det. Kanskje vi burde bestemme oss for fargepalett før vi evnt skal på ultralyd 
Kjærringa96
Elsker forumet
Jeg (les vi) skal vite kjønn, har ikke hatt den samtalen med mannen enda 
Hvis spiren holder er det første barnet.
Hvis spiren holder er det første barnet.
Jeg skal innrømme at jeg er litt misunnelig på dere som klarer å gå helt til fødsel uten å vite og dere som klarer å holde det hemmelig for familie og venner 
Jeg har så lyst å gjøre det samme men jeg er utålmodig og veldig nysgjerrig. Jeg klarer heller ikke holde det hemmelig selv om jeg har VELDIG lyst. Foreløpig er planen vår at vi skal vite det men ingen andre, og det samme gjelder navnet vi eventuelt velger i svangerskapet. Sist så klarte min snikete og utålmodig familie å dra både kjønn og navn ut av meg før jeg egentlig ville si noe. 
Det skal ikke skje denne gang! (krysser fingrene...)
Jeg har så lyst å gjøre det samme men jeg er utålmodig og veldig nysgjerrig. Jeg klarer heller ikke holde det hemmelig selv om jeg har VELDIG lyst. Foreløpig er planen vår at vi skal vite det men ingen andre, og det samme gjelder navnet vi eventuelt velger i svangerskapet. Sist så klarte min snikete og utålmodig familie å dra både kjønn og navn ut av meg før jeg egentlig ville si noe. Det skal ikke skje denne gang! (krysser fingrene...) 
Vi får se om småen vil vise seg fram eller ikke. Med mellomste barnet så visste vi ingenting. Barnet nektet å vise fram noe så vi fikk ikke vite selv om vi egentlig ville vite. Det var gøy å få overraskelse da. Så nå får samboeren bestemme om han vil vite eller ikke. Jeg er med på det han vil og er happy uansett. Vi har navn til gutt og jente klar allerede.
Vet ikke helt jeg. Vi visste i de tre andre svangerskapene (gutter, alle sammen). Blir sikkert til at vi skal vite nå også, og så skal vi på så mange ultralyder (vekstkontroll) at vi muligens ser det uansett. Men mulig vi holder det hemmelig for andre.
Har litt lyst å ikke vite denne gangen. Viste det med di to andre. Men med nr 2 tok dem feil og tilfeldigvis med en sen morkakesjekk fikk jeg vite at det var gutt og ikke jente som vi trodde det var vel i uke 34 ish. Har jente og gutt nå og nå har vi jo vist og fått det og fått vite men det var del, så kanskje vi skulle prøve ikke vite denne gangen men ikke sikkert mannen er enig da
Last edited:
Dette blir vår nr. 1, så vi vil veldig gjerne vite kjønnet så fort som mulig Jeg har alltid tenkt, fra jeg var helt liten, at jeg kom til å få to jenter den dagen jeg skulle ha barn. Men uansett kjønn så håper jeg bare den lille er frisk og rask
Jeg har alltid tenkt, fra jeg var helt liten, at jeg kom til å få to jenter den dagen jeg skulle ha barn. Men uansett kjønn så håper jeg bare den lille er frisk og rask
.
I samtale med samboer i dag ble det veldig tydelig at vi faktisk må vite kjønn denne gangen, fordi jeg helt konsekvent snakker om frøet som et Han, fordi vi har gutt fra før (og jeg ønsker meg en gutt til) Jeg har alltid tenkt at jeg kanskje ville ha forberedelsestid tilfelle det ble jente, men i dag ble det veldig tydelig
Jeg har alltid tenkt at jeg kanskje ville ha forberedelsestid tilfelle det ble jente, men i dag ble det veldig tydelig
Jeg vil vite! Jeg tror det hjelper meg med tilknytning før fødsel
Vi har landet på at vi vil vite.. Nærmeste familie får også vite, men utover det så sier vi nok ikke mye om kjønn. Syns alt fra gamle damer på butikken til tilfeldige man møter er så opptatt av hva kjønn man venter.. Og om det skulle spre seg fordi noen sier noe så er det ikke krise heller
Jeg følte at jeg ble enda bedre kjent med den lille da jeg viste og vi kunne bestemme navn osv. problemet ble da det ikke var som vi ble fortalt for en ukes tid da følte jeg ikke at jeg kjente hvem som var i magehuset og måtte bli kjent på nytt. Heldigvis er ikke det normalen at dem tar feil
Ja, de kan jo ta feil. Og det er jo helt greit. Kjønnet spiller jo eeegentlig ikke noen rolle
Jeg også kunne tenke meg mindre klær og gaver basert på kjønn - vi arvet for det meste klær, men de gangene vi faktisk fikk nye klær i gave så ble det mye rosa og lilla. Litt kjedelig om nestemann blir gutt, men i så fall får han finne seg i å bli kledd opp i rosa og lillaVi er litt sånn frem og tilbake. Vi visste det ikke første gang, og syntes det var både fint og spennende, men følte også at det begynte å gå utover tilknytningen til babyen mot slutten, var så rart å ikke kunne si hun eller han. Denne gangen hadde vi egentlig tenkt at vi skulle vite det, men samtidig så liker ikke jeg at alle begynner å bestemme ting basert på kjønn da. Alle barselgaver blir da rosa eller blå liksom. Vi kommer jo også til å bli påvirket av å vite det. Kanskje vi burde bestemme oss for fargepalett før vi evnt skal på ultralyd
