Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Jeg gruer meg... Gruer meg til usikkerheten rundt at man ikke vet hvordan tvilling nr 2 ligger/gjør når tvilling nr 1 er ute. Gruer meg til at det skal være så mange inne i rommet og dytte og ta på meg (det er jo et helt mannskap inne på tvillingfødsler)... Gruer meg til å presse ut to.. Gruer meg til å få ut morkakene som er sammenvokst... Gruer meg til hvordan kroppen min som har vært sliten i så mange måneder alt takler det, spesielt siden jeg har en kropp som tåler lite fra før (er ikke frisk), og gruer meg til etterpå for mannen får mest sannsynlig ikke sove sammen med oss og jeg har voldsom seperasjonsangst... Gruer meg til eventuelt å være nybakt tvillingmamma, utslitt, og så måtte takle den angsten jeg får når mannen går, angstanfall og hyperventilering... Og der begynte jeg å styrt grine...! Jepp - gruer meg![]()
Tusen takk.Huffdahvorfor får han ikke overnattet? Kan du ikke ta opp dette med jordmor/evnt sende et brev til fødeavdelingen? Håper du får en fantastisk fødsel <3
Sånn tenker jeg ogsåGruer meg overhodet ikke, selv om jeg vet at jeg ikke takler rier bra i det hele tatt og kommer til å fullstendig miste kontrollen. Jeg har all mulig tillit til jordmor og vet at hun vil ta over og gjøre det hun mener er bestpressingen takler jeg bedre, og i den grad jeg føler behov for å ha kontroll under fødselen er det nok i dette stadiet jeg kommer til å føle dette
![]()
Sent from my iPhone using BV Forum
Jeg er ikke spesielt alternativ av meg, men når det kommer til fødsel har jeg veldig "tro" på tankenes makt... Jeg er veldig bevisst på å ikke planlegge hvordan jeg vil ha fødselen, jeg har heller ikke noe spesielt behov for å føle at jég skal ha kontrollen. Selvsagt har jeg ønsker for hvordan jeg kunne tenke meg at det skal bli, men jeg planlegger ingenting., dermed blir jeg heller ikke skuffet hvis planene skulle gå i dass! Jeg tar det som det kommer, ei rie av gangen, og satser på at ved hjelp av jordmor og samboeren min vil vi komme oss gjennom det på en god måteSånn tenker jeg ogsåHva skal jeg gjøre lissom, kommer til å gjøre j*****g vondt og kommer sikkert til å forbanne hele verden, men tror at hodet kommer på når det faktisk gjelder
Sent from my iPhone using BV Forum
Enig enig! Jeg har ikke leste så mye om alternativene rundt fødsel heller, jeg. Vært på et lite kurs og har noe oversikt over alternative smertelindringer osv, men jeg aner jo ikke om jeg vil benytte meg av de eller ikke... Tar det som det kommer. Ungen må ut, og det tar trossalt ikke 9mnd å føde, så skal nok overleve detteJeg er ikke spesielt alternativ av meg, men når det kommer til fødsel har jeg veldig "tro" på tankenes makt... Jeg er veldig bevisst på å ikke planlegge hvordan jeg vil ha fødselen, jeg har heller ikke noe spesielt behov for å føle at jég skal ha kontrollen. Selvsagt har jeg ønsker for hvordan jeg kunne tenke meg at det skal bli, men jeg planlegger ingenting., dermed blir jeg heller ikke skuffet hvis planene skulle gå i dass! Jeg tar det som det kommer, ei rie av gangen, og satser på at ved hjelp av jordmor og samboeren min vil vi komme oss gjennom det på en god måte![]()
Sent from my iPhone using BV Forum
Nettopp.. Dette fikser viEnig enig! Jeg har ikke leste så mye om alternativene rundt fødsel heller, jeg. Vært på et lite kurs og har noe oversikt over alternative smertelindringer osv, men jeg aner jo ikke om jeg vil benytte meg av de eller ikke... Tar det som det kommer. Ungen må ut, og det tar trossalt ikke 9mnd å føde, så skal nok overleve dette![]()
Sent from my iPhone using BV Forum
Nei, jeg gruer meg vel egentlig ikke. Gleder meg på en måte, spent er vel ordetdet jeg eventuelt gruer meg til, er hvis ungen kommer ut og ikke lager en lyd...da tror jeg raskt panikken tar meg.
Men selve fødselen er jo bare noe man skal gjennom for å få møte knøttet som vi gleder oss til endelig å hilse på!
![]()
Tusen takk.
Grunnen at at mannen min nok blir sendt hjem er fordi tvillinger ytterst sjeldent blir sendt over til pasienthotellet på Ullevål der jeg skal føde. Er vel observasjon delen vi skal være på og der får man sjeldent ha pappaen på natta.. fikk høre de er strenge med besøkstiden også, og det føles så feil at han ikke skal få være der mer enn noen timer...
Jeg skal skrive brev for å forklare hvordan dette føles for meg, men det å skulle skrive det gjør så vondt... griner jo av å skrive det her nå, så det brevet blir jo bare værre![]()