Gravid med tvillinger i ustabilt forhold

[Tvillinger24]

Dette høres veldig utfordrende ut for deg Hvis du har et barneønske så tror jeg du kanskje vil angre og oppleve det som sårt hvis du velger bort barna, i et senere perspektiv. Det er også slik at hos oss kvinner så synker fertiliteten med alderen, og svangerskap og mer og mer risikofylte etter 35 år. Et svangerskap er ikke gitt. Dette er også viktige moment å tenke på, og som du sikker allerede har tenkt på, før du eventuelt tar abort. Det er også mulig at følelsene dine for mannen din endrer seg hvis du føler deg presset til å ta abort mot eget ønske.. Ønsker deg all hell og lykke med valget ditt

Ja, du har jo så rett. Jeg tror ikke jeg ville klart å tilgi meg selv eller han. Men det er lett å miste fotfestet. Takk for viktig innspill!

 

[Tvillinger24]

Med min første i 2018 var jeg i noe samme situasjon. Valgte å beholde barnet mot hans ønske. Det tok over ett år etter babyen ble født før han "vokste opp" og følelsene mine for han forsvant iløpet av den perioden. Han er glad nå for at jeg beholdt barnet. Det var var vanskelig avgjørelse mens det stod på å gå imot hans vilje men jeg visste med meg selv at jeg ikke ville klare å utføre en abort. Det høres ut som din samboer er villig til å jobbe med ting sammen med det, ønsker dere all lykke til videre enten som foreldre sammen eller son forelder alene

Takk! Jeg er jo også redd for at jeg mister følelsene for han, når han hele tiden avviser meg og barna, men jeg håper han klarer å hente seg inn med hjelp. Takk for at du delte, det er godt å vite at jeg ikke er den eneste som opplever dette - selv om jeg ikke unner noen det!

 

[Tvillinger24]

Så flott at han vil jobbe med dette! Jeg måtte selv innse at jeg aldri kom til å bli «klar» for å få barn, og jeg var skikkelig livredd selv om jeg ønsket det. Jeg synes det vitner om stor modenhet i dere begge at dere har kontakt med de følelsene. Med god veiledning vil dere finne andre måter å kommunisere på, og sannsynligvis komme veldig styrket ut av dette. Husk at dette er helt normalt. Alle er redde for ikke å strekke til. Det kommer bare til uttrykk på forskjellig måte. Han trenger nok å bli møtt med veldig mye omsorg og forståelse nå. Selv om du selvfølgelig fortjener og trenger stabilitet og forutsigbarhet rundt deg. Men det er verdt å gå gjennom dette sammen. Nå kan dere få verktøy som dere vil ha glede av resten av livet.

Kjære deg, dette fikser dere! Heier som bare det!!!

Tusen takk for et veldig oppmuntrende svar. Jeg blir helt rørt. Denne kommer jeg til å lese mange ganger fremover

 

[handlenett]

Tusen takk for et veldig oppmuntrende svar. Jeg blir helt rørt. Denne kommer jeg til å lese mange ganger fremover

!!!

 

[Apekattenbongobongo]

Masse klemmer til deg

 

[Snooze]

Huff, du står virkelig i mye nå. Jeg sender en stor klem og masse medfølelse.
Mine fem cents her er at måten han behandler deg ikke er ok. Klart han kan synes dette er en vanskelig overgang i livet, men om han ikke gjør en ganske rask helomvending, fortjener han etter min mening verken deg eller tvillingene
Å la seg presse til å ta abort fordi han ønsker det tror jeg heller ikke er en måte å redde situasjonen, eller forholdet.
Jeg håper dere får godt med hjelp og at han kommer ut av dette sporet. Samtidig håper jeg at du klarer å sette din egen verdi og verdighet høyt nok til å vite når du heller skal ta avstand.
Varm klem fra en som også har trengt å trekke noen strenge grenser for hva som ikke er innafor, iblant...

 

[Smurfeline2020]

Håper du tar det valget som er rett for deg, og kun deg alene. Resten vil ordne seg for deg og/eller dere spesielt siden dere begge vil gjøre en innsats.

Jeg heier på deg!! Dette klarer du uansett hvordan det ender, men ta valget som er rett for deg og ikke la deg presse til noe. Du som skal leve med avgjørelsen du tar.

Og om du bestemmer deg for å beholde så er det veldig hyggelig å høre at du også venter tvillinger. Jeg fikk også den samme overraskelsen på OTUL, tvillinger

 

[Tvillinger24]

Huff, du står virkelig i mye nå. Jeg sender en stor klem og masse medfølelse.
Mine fem cents her er at måten han behandler deg ikke er ok. Klart han kan synes dette er en vanskelig overgang i livet, men om han ikke gjør en ganske rask helomvending, fortjener han etter min mening verken deg eller tvillingene
Å la seg presse til å ta abort fordi han ønsker det tror jeg heller ikke er en måte å redde situasjonen, eller forholdet.
Jeg håper dere får godt med hjelp og at han kommer ut av dette sporet. Samtidig håper jeg at du klarer å sette din egen verdi og verdighet høyt nok til å vite når du heller skal ta avstand.
Varm klem fra en som også har trengt å trekke noen strenge grenser for hva som ikke er innafor, iblant...

Ja, jeg kjenner på at han strekker strikken utrolig langt. Han mener selv han er på vei inn i en depresjon, og derfor synes jeg det er vanskelig å skulle gi uttrykk for hvor mine grenser går. Jeg håper at vi får god hjelp til å finne ut av dette på familievernkontoret.

Men det er en fin påminnelse det du skriver. Jeg må virkelig kjenne etter hvor grensene mine er for tiden.

 

[Tvillinger24]

Håper du tar det valget som er rett for deg, og kun deg alene. Resten vil ordne seg for deg og/eller dere spesielt siden dere begge vil gjøre en innsats.

Jeg heier på deg!! Dette klarer du uansett hvordan det ender, men ta valget som er rett for deg og ikke la deg presse til noe. Du som skal leve med avgjørelsen du tar.

Og om du bestemmer deg for å beholde så er det veldig hyggelig å høre at du også venter tvillinger. Jeg fikk også den samme overraskelsen på OTUL, tvillinger

Ja, du har rett. Og nå kjennes det utenkelig å i det hele tatt vurdere noe annet enn å gå videre med svangerskapet, det går bare så veldig opp og ned, og da jeg skrev innlegget følte jeg meg helt maktesløs. Heldigvis litt mindre nå.

Gratulerer så mye med tvillinger! Det er så spennende Hvordan synes du det er å vite at det sannsynligvis kommer to babyer neste år?

 

[Smurfeline2020]

Ja, du har rett. Og nå kjennes det utenkelig å i det hele tatt vurdere noe annet enn å gå videre med svangerskapet, det går bare så veldig opp og ned, og da jeg skrev innlegget følte jeg meg helt maktesløs. Heldigvis litt mindre nå.

Gratulerer så mye med tvillinger! Det er så spennende Hvordan synes du det er å vite at det sannsynligvis kommer to babyer neste år?

Det høres ut som du egentlig vet hva som er riktig valg for deg. Drister med til et gratulerer med graviditeten og tvillinger
Har forståelse for at det du står i er heftig, og det er på ingen måter greit, uansett hva samboeren din står i. Håper du får en bedre og mer stabil hverdag snart. Godt å høre du føler deg litt mindre maktesløs allerede.

Takk, det er utrolig spennende ja! Vi fikk vite det for en uke siden i går, følelsene rundt det hele har vekslet veldig. Alt fra små panikk til stor glede. Bekymrer meg for alt det praktiske som skal ordnes, som feks hvilken bil må vi bytte til for å få plass til tre bakovervendte stoler (har en gutt født november -21 fra før), soverom, hverdagen med tre små og en mann som jobber vekk i ukedagene fra mai til oktober/november, men alt det praktiske løser seg vell på et vis. Nå i dag er mest glede over at det (forhåpentligvis) kommer to babyer på nyåret. Tenk så heldige vi er, om alt går som det skal, og så mye glede de kommer til å få av hverandre i årene som kommer.

Hva er dine følelser rundt at det forhåpentligvis kommer to babyer på nyåret?

 

[Immy91]

Kjenner du noen menn som kunne pratet litt mann til mann med ham? En bror, fetter, far, et eller annet… Tenker ikke moraliserende prat, men en prat om at han ikke er alene med å ha litt hetta og at det stort sett går veldig fint (med andre ord, velg en mann du stoler på som også er far)!

 

[Tvillinger24]

Det høres ut som du egentlig vet hva som er riktig valg for deg. Drister med til et gratulerer med graviditeten og tvillinger
Har forståelse for at det du står i er heftig, og det er på ingen måter greit, uansett hva samboeren din står i. Håper du får en bedre og mer stabil hverdag snart. Godt å høre du føler deg litt mindre maktesløs allerede.

Takk, det er utrolig spennende ja! Vi fikk vite det for en uke siden i går, følelsene rundt det hele har vekslet veldig. Alt fra små panikk til stor glede. Bekymrer meg for alt det praktiske som skal ordnes, som feks hvilken bil må vi bytte til for å få plass til tre bakovervendte stoler (har en gutt født november -21 fra før), soverom, hverdagen med tre små og en mann som jobber vekk i ukedagene fra mai til oktober/november, men alt det praktiske løser seg vell på et vis. Nå i dag er mest glede over at det (forhåpentligvis) kommer to babyer på nyåret. Tenk så heldige vi er, om alt går som det skal, og så mye glede de kommer til å få av hverandre i årene som kommer.

Hva er dine følelser rundt at det forhåpentligvis kommer to babyer på nyåret?

Takk! Ja, jeg føler meg 100% sikker på at jeg skal gjøre det jeg kan for å sørge for at det kommer to friske barn på nyåret.

Ja, kjenner meg veldig igjen. Jeg har visst det i over to uker nå, men synes fortsatt det er veldig overveldende og rart å tenke på. Men du har selvfølgelig rett i at vi er veldig heldige, jeg har alltid villet ha flere barn, så dette er jo en veldig god start Jeg har innsett at jeg/vi må ta imot all hjelp vi kan få, og ikke minst bli flink til å si hva som trengs. Det blir rart, men jeg håper også at det gjør at vi bygger et tett nettverk rundt de små.

Lykke til videre

 

[Tvillinger24]

Kjenner du noen menn som kunne pratet litt mann til mann med ham? En bror, fetter, far, et eller annet… Tenker ikke moraliserende prat, men en prat om at han ikke er alene med å ha litt hetta og at det stort sett går veldig fint (med andre ord, velg en mann du stoler på som også er far)!

Et veldig godt råd, og heldigvis er han flink til å snakke med venner om det som er vanskelig for han. Tror det har vært viktig for han å høre at mange menn i hans omgangskrets har kjent på de samme følelsene han kjenner på nå. Allikevel har det liksom låst seg litt, men det går opp og ned og nå er han i en periode hvor det går greit å forholde seg til alt det praktiske og det er jo en veldig god start.

 

[Smurfeline2020]

Takk! Ja, jeg føler meg 100% sikker på at jeg skal gjøre det jeg kan for å sørge for at det kommer to friske barn på nyåret.

Ja, kjenner meg veldig igjen. Jeg har visst det i over to uker nå, men synes fortsatt det er veldig overveldende og rart å tenke på. Men du har selvfølgelig rett i at vi er veldig heldige, jeg har alltid villet ha flere barn, så dette er jo en veldig god start Jeg har innsett at jeg/vi må ta imot all hjelp vi kan få, og ikke minst bli flink til å si hva som trengs. Det blir rart, men jeg håper også at det gjør at vi bygger et tett nettverk rundt de små.

Lykke til videre

Så bra, gratulerer

Tror det vil ta tid før det lander helt at det forhåpentligvis er to små som kommer på nyåret. Spent på hvordan svangerskapet blir når det er tvillinger inni der. Hadde et utrolig fint svangerskap sist med lite plager, veldig spent på hvordan det blir denne gangen.

Å bygge et godt nettverk og takke ja til hjelp er nok veldig lurt. Håper alt går bra for deg/dere. Får jeg spørre hvor i landet dere bor?

Lykke til videre til deg også

 

[Tvillinger24]

Så bra, gratulerer

Tror det vil ta tid før det lander helt at det forhåpentligvis er to små som kommer på nyåret. Spent på hvordan svangerskapet blir når det er tvillinger inni der. Hadde et utrolig fint svangerskap sist med lite plager, veldig spent på hvordan det blir denne gangen.

Å bygge et godt nettverk og takke ja til hjelp er nok veldig lurt. Håper alt går bra for deg/dere. Får jeg spørre hvor i landet dere bor?

Lykke til videre til deg også

Ja, det skjønner jeg godt! Får håpe du opplever noe av det samme denne gangen! Jeg er også superspent på svangeskapet, fødsel og barseltida, men glad for at det er en del ekstra kontroller og UL i løpet av svangerskapet. Foreløpig har det fysiske vært lite krevende (takk og pris - jeg føler jo jeg har fått mitt på det psykiske planet), men det endrer seg vel ganske raskt fremover.

Vi bor på Østlandet, et stykke utenfor Oslo. Hva med dere?

 

[Smurfeline2020]

Ja, det skjønner jeg godt! Får håpe du opplever noe av det samme denne gangen! Jeg er også superspent på svangeskapet, fødsel og barseltida, men glad for at det er en del ekstra kontroller og UL i løpet av svangerskapet. Foreløpig har det fysiske vært lite krevende (takk og pris - jeg føler jo jeg har fått mitt på det psykiske planet), men det endrer seg vel ganske raskt fremover.

Vi bor på Østlandet, et stykke utenfor Oslo. Hva med dere?

Godt å høre du har hatt det lite krevende fysisk så langt, håper det fortsetter og at den psykiske belastningen blir mindre.

Ja, det blir fint med litt ekstra kontroller, jordmor på TOUL nevnte det. Har ikke fått noen oversikt over hva og når enda jeg, men det får jeg vell vite etterhvert Bør kanskje snart ringe jordmor..

Vi bor i Telemark.

 

[MotherOfDragons]

Hvordan går det?

 

[Tvillinger24]

Hvordan går det?

Takk som spør Nå virker det som at han er i en periode hvor han dealer med dette ved å fikse ting hjemme. Jeg tror jeg må belage meg på noen flere runder med panikk fra hans side, men jeg prøver å være flink til å minne meg selv på at det handler om at han kan bli fryktelig stressa, og at han i de situasjonene/periodene sier ting han egentlig ikke mener. Jeg føler meg i hvert fall ikke så usikker og redd som jeg gjorde, og det er veldig deilig.

Vi har også fått time hos familievernkontoret, og jeg tror vi begge synes det er godt å vite at vi gjør noe konkret for å komme oss videre.

 

[MotherOfDragons]

Takk som spør Nå virker det som at han er i en periode hvor han dealer med dette ved å fikse ting hjemme. Jeg tror jeg må belage meg på noen flere runder med panikk fra hans side, men jeg prøver å være flink til å minne meg selv på at det handler om at han kan bli fryktelig stressa, og at han i de situasjonene/periodene sier ting han egentlig ikke mener. Jeg føler meg i hvert fall ikke så usikker og redd som jeg gjorde, og det er veldig deilig.

Vi har også fått time hos familievernkontoret, og jeg tror vi begge synes det er godt å vite at vi gjør noe konkret for å komme oss videre.

Godt å høre!
Masse lykke til

 

[Immy91]

Ja, det skjønner jeg godt! Får håpe du opplever noe av det samme denne gangen! Jeg er også superspent på svangeskapet, fødsel og barseltida, men glad for at det er en del ekstra kontroller og UL i løpet av svangerskapet. Foreløpig har det fysiske vært lite krevende (takk og pris - jeg føler jo jeg har fått mitt på det psykiske planet), men det endrer seg vel ganske raskt fremover.

Vi bor på Østlandet, et stykke utenfor Oslo. Hva med dere?

Glad for å høre at ting går bedre Noen panikk-bølger kommer nok, og det er han/du ikke alene om!

Østlandet, et stykke utenfor Oslo her også