Heei!
fikk gledlig nyhet at eg er blitt gravid
kjempe glad og klar for dette <3
kjæresten min er kjempe glad og gleder seg.
MEN ikkje alt kan bli perfekt...
Litt kjap info om bakgrunnen er: Eg har to barn med en anna mann som er ustabil og prøver å gjøre alt for å ta i fra meg omsorgen for dei to barna eg har (3 og 5år). nye kjæresten har eg hatt kontakt med siden mai og har en kjempe god tone med, har det våre mye diskusjon fra min sin side om han var klar for å ta stefarsrollen og den biten på strak arm... me har holdt barna utanfor dette forholde så lenge som muligt, har våre med han i barnefri perioden og etter lalle tid. men må tydeligvis begynne å introdusere han for dei.
Mine foreldre er livredd for uansett ka eg gjør med livet så skal dette gi sjangse for barnefar til dei eldste mulighet å få retten og eg mister dei. ''eg meiner da at å etablere familie med ny mann og det skal ikkje være et grunnlag for dette...''
eg har ikkje fortalt dei om at eg er gravid men ønsker dette veldig, men helst uten utskjelling og tenk ditt og datt...og vist da blir slutt og vist da blir sånn og sånn... søsteren min fant det ut rett etter eg fant ut dette, og det ble grining og ho ba meg om å ta abort... ho ønskte meg ikkje dette. eg måtte vente med å bli gravid.. veldig lett for ho og sei når det ikkje var planlagt. har tatt MA og det er noe av det verste eg har våre med på og aldri igjen, men da var eg nødt pga livssitvasjon.
Eg har stor glede av dette svangerskapet og ser fram til det, men eg kjenne at tanken med foreldrene mine er slitsomt, hvordan eg skal fortelle det og hvordan reaksjonen vil bli. noe alternativ?
fikk gledlig nyhet at eg er blitt gravid
kjempe glad og klar for dette <3 kjæresten min er kjempe glad og gleder seg.
MEN ikkje alt kan bli perfekt...
Litt kjap info om bakgrunnen er: Eg har to barn med en anna mann som er ustabil og prøver å gjøre alt for å ta i fra meg omsorgen for dei to barna eg har (3 og 5år). nye kjæresten har eg hatt kontakt med siden mai og har en kjempe god tone med, har det våre mye diskusjon fra min sin side om han var klar for å ta stefarsrollen og den biten på strak arm... me har holdt barna utanfor dette forholde så lenge som muligt, har våre med han i barnefri perioden og etter lalle tid. men må tydeligvis begynne å introdusere han for dei.
Mine foreldre er livredd for uansett ka eg gjør med livet så skal dette gi sjangse for barnefar til dei eldste mulighet å få retten og eg mister dei. ''eg meiner da at å etablere familie med ny mann og det skal ikkje være et grunnlag for dette...''
eg har ikkje fortalt dei om at eg er gravid men ønsker dette veldig, men helst uten utskjelling og tenk ditt og datt...og vist da blir slutt og vist da blir sånn og sånn... søsteren min fant det ut rett etter eg fant ut dette, og det ble grining og ho ba meg om å ta abort... ho ønskte meg ikkje dette. eg måtte vente med å bli gravid.. veldig lett for ho og sei når det ikkje var planlagt. har tatt MA og det er noe av det verste eg har våre med på og aldri igjen, men da var eg nødt pga livssitvasjon.
Eg har stor glede av dette svangerskapet og ser fram til det, men eg kjenne at tanken med foreldrene mine er slitsomt, hvordan eg skal fortelle det og hvordan reaksjonen vil bli. noe alternativ?
