Preggis <3
Flørter med forumet
Jeg ønsker å starte en tråd der vi kan dele våres gravide historier.
Her er min
Jeg har en veldig lang og tung historie bak det å være gravid. Jeg og min samboer har vært sammen i godt over 5 år, og har en liten gutt på 17 mnd. Men jeg har vært gravid hele 5 ganger. Det vil si at jeg har blitt gravid hvert år siden vi ble sammen. Første gang var jeg 17, og da valgte vi å ta en medisinsk abort. Var alt for unge følte vi, og ingen av oss var ferdig med verken skole eller lærlingstiden. Hans familie ble også rasende når de fikk greie på det. Året etter ble jeg gravid igjen, da orket jeg ikke tanken på å utføre enda en abort så vi valgte å ta vare på barnet. I uke 6 fikk jeg en sa. Dette var utrolig vondt, og jeg måtte inn å ta en kirurgisk abort pga kroppen ikke hadde klart å skille ut restene. Året etter der ble jeg gravid igjen og heldigvis endte det godt med en velskapt liten gutt <3
2 mnd etter fødselen fikk jeg enda en positiv test. Dette var et sjokk, og vi hadde vært veldig forsiktige med å beskytte oss. Dro til undersøkelse å bestemte meg da for å ta en medisinsk abort. Dette ble da gjennomført av en utrolig sorg fra min side. Var ikke det jeg egentlig ønsket men med mye press føltes det som at det var noe jeg måtte gjøre.. Så er det slik da, at man skal ta en ny test for å være 100% sikker på at fosteret ikke lenger er der. Men så uheldig skulle jeg være . Fosteret levde fortsatt, 4 mnd på vei og følelsen av å bli påmindt disse smertene var grusomt. Derfor måtte jeg bli lagt inn for en ny ma. Det endte dramatiskt da jeg klarte å se fosteret mens den kom ut, og jeg måtte trille meg bort for å dra i snoren slik at noen kunne komme å hjelpe meg. De som jobbet der var heller ikke støttende, og jeg lå på rommet i et helt døgn alene. De kom å tittet til meg innimellom men var ikke mye de snakket til meg. En utrolig fysisk og psykisk påkjennelse jeg ikke unner noen.
Enda et år etter er jeg blitt gravid igjen med stor stor lykke! <3 og jeg håper virkelig dette vil ende godt!
Her er min
Jeg har en veldig lang og tung historie bak det å være gravid. Jeg og min samboer har vært sammen i godt over 5 år, og har en liten gutt på 17 mnd. Men jeg har vært gravid hele 5 ganger. Det vil si at jeg har blitt gravid hvert år siden vi ble sammen. Første gang var jeg 17, og da valgte vi å ta en medisinsk abort. Var alt for unge følte vi, og ingen av oss var ferdig med verken skole eller lærlingstiden. Hans familie ble også rasende når de fikk greie på det. Året etter ble jeg gravid igjen, da orket jeg ikke tanken på å utføre enda en abort så vi valgte å ta vare på barnet. I uke 6 fikk jeg en sa. Dette var utrolig vondt, og jeg måtte inn å ta en kirurgisk abort pga kroppen ikke hadde klart å skille ut restene. Året etter der ble jeg gravid igjen og heldigvis endte det godt med en velskapt liten gutt <3
2 mnd etter fødselen fikk jeg enda en positiv test. Dette var et sjokk, og vi hadde vært veldig forsiktige med å beskytte oss. Dro til undersøkelse å bestemte meg da for å ta en medisinsk abort. Dette ble da gjennomført av en utrolig sorg fra min side. Var ikke det jeg egentlig ønsket men med mye press føltes det som at det var noe jeg måtte gjøre.. Så er det slik da, at man skal ta en ny test for å være 100% sikker på at fosteret ikke lenger er der. Men så uheldig skulle jeg være . Fosteret levde fortsatt, 4 mnd på vei og følelsen av å bli påmindt disse smertene var grusomt. Derfor måtte jeg bli lagt inn for en ny ma. Det endte dramatiskt da jeg klarte å se fosteret mens den kom ut, og jeg måtte trille meg bort for å dra i snoren slik at noen kunne komme å hjelpe meg. De som jobbet der var heller ikke støttende, og jeg lå på rommet i et helt døgn alene. De kom å tittet til meg innimellom men var ikke mye de snakket til meg. En utrolig fysisk og psykisk påkjennelse jeg ikke unner noen.
Enda et år etter er jeg blitt gravid igjen med stor stor lykke! <3 og jeg håper virkelig dette vil ende godt!
Last edited:
Jeg var på fest sammen med ei venninne jeg kjente fra min x-manns tid. (Venninna mi og mannen var litt eldre enn meg og ungdomsvenner med min x-mann) Med på denne festen var også den 20år gamle sønnen til venninna mi. (Jeg var da akkurat fyllt 28år)
