"Gratulerer var det planlagt?"

lilleekorn

Ønskebaby
It's gonna be May 2019
Er det flere en meg her som til stadighet blir spurt om barnet i magen var planlagt? Altså..jeg synes faktisk at det er litt frekt å spørre om noe så privat. Jeg skjønner jo at foreldrene mine, svigerforeldre og nære venner spør...men jeg blir spurt av både bekjente, kollegaer og fjerne slektinger..er ikke det en privatsak om barnet var planlagt eller ikke? Får flere ganger høre: "gratulerer var det planlagt??" i samme setning! Nei, barnet vårt var ikke planlagt, men jeg vil påstå at vi ble like glad og gleder oss like mye over barnet som de som planlegger å få barn! Huff, må bare få ut litt frustrasjon!! :p
 
Er det flere en meg her som til stadighet blir spurt om barnet i magen var planlagt? Altså..jeg synes faktisk at det er litt frekt å spørre om noe så privat. Jeg skjønner jo at foreldrene mine, svigerforeldre og nære venner spør...men jeg blir spurt av både bekjente, kollegaer og fjerne slektinger..er ikke det en privatsak om barnet var planlagt eller ikke? Får flere ganger høre: "gratulerer var det planlagt??" i samme setning! Nei, barnet vårt var ikke planlagt, men jeg vil påstå at vi ble like glad og gleder oss like mye over barnet som de som planlegger å få barn! Huff, må bare få ut litt frustrasjon!! :p

Her får vi det spørsmålet titt å ofte.. Jeg svarer at ikke alt i livet skal planlegges, det er en gledelig overraskelse :D å jeg er evig Takknemmelig for at jeg ikke har måtte planlagt dette, er så glad for at vi må ha tenkt på å ha sex på de rette tidspunktene osv. Jeg vet å det er å være prøver. Å er såå Takknemmelig for at jeg ikke har måtte prøvd det igjen.
 
Jeg tror aldri jeg har blitt spurt om det, faktisk.
 
Jeg og blir spurt om det av ALLE som hører at jeg er gravid. Syns det er drit frekt! Det kunne aldri falt meg å stille det spørsmålet til noen :/
 
Jeg fikk spørsmål av en perifer kollega om vi hadde prøvd lenge når hun fikk vite at jeg var gravid. Og når jeg svarte "jo, ja, vi har jo prøvd en stund kanskje", følger hun opp med "hvor lenge da?" Det føltes veldig privat og nesten som å få besøk inn på soverommet. Hun mente sikkert ikke noe med det, men likevel.
 
Jeg synes ikke det hører hjemme noen steds. Ingen har noe med det med mindre man er åpen og forteller selv. Det er mange som sliter med å bli gravide også, og synes det er et sårt tema. Folk må kunne tenke seg litt om og ikke være så nysgjerrig. Det er forskjell på å vise omtanke og stikke nesa si i andres saker...
 
Last edited:
Jeg tror folk mister alle hemninger rundt gravide. Plutselig synes folk det er greit å kommentere vekt, ta på mager og spørre om sexlivet. Jeg er ganske unnvikende på alle punktene og har allrid vært bevist på å ikke spørre gravide om sånt. Svigermor spurte litt unnvikende da der bare var oss og det var helt ok, men det er selvfølgelig ikke ok for andre enn nær familie/det du er konfertabel med. Ville sagt; det er privat, men vi gleder oss veldig :)
 
Det spørsmålet har jeg fått noen ganger også, av folk jeg ikke kjenner så godt. Og jeg synes det er sikkelig ubehagelig å svare på. Her var det planlagt, og det klaffet fort. Men jeg føler et ubehag når jeg må svare på det. Vil ikke at folk jeg ikke kjenner så godt skal vite noe om det.
 
Tror ingen våger å spørre meg om det - vi har et enebarn på 8 år nå og er snart 40 begge to.. Om noen spør, så skal jeg jammen gå i detaljer om de siste 6 årene med prøving..
 
Tror ingen våger å spørre meg om det - vi har et enebarn på 8 år nå og er snart 40 begge to.. Om noen spør, så skal jeg jammen gå i detaljer om de siste 6 årene med prøving..
Haha jævla bra! Det syns jeg du skal gjøre om du blir spurt!
 
Jeg tror folk mister alle hemninger rundt gravide. Plutselig synes folk det er greit å kommentere vekt, ta på mager og spørre om sexlivet. Jeg er ganske unnvikende på alle punktene og har allrid vært bevist på å ikke spørre gravide om sånt. Svigermor spurte litt unnvikende da der bare var oss og det var helt ok, men det er selvfølgelig ikke ok for andre enn nær familie/det du er konfertabel med. Ville sagt; det er privat, men vi gleder oss veldig :)

Jeg haater å bli spurt om det var planlagt, og jeg hater når alle og enhver tar meg på magen!! Det er så ubehagelig, men jeg får meg liksom ikke til å si ifra :p
 
Tror ingen våger å spørre meg om det - vi har et enebarn på 8 år nå og er snart 40 begge to.. Om noen spør, så skal jeg jammen gå i detaljer om de siste 6 årene med prøving..

Vi skulle alle gått i detalj om hvordan barnet ble til om noen spør om det var planlagt! Kanskje de da hadde skjønt at det er VELDIG privat!
 
Heldige deg!! :p Jeg blir spurt såå ofte og det er så ubehagelig!

Jeg personlig hadde ikke brydd meg om noen spurte. Hadde det vært uplanlagt hadde jeg bare svart at nei, denne var en fin overraskelse, gitt. Og var det planlagt (som det var) sier jeg at ja, vi måtte prøve en stund på denne, eller noe slikt. Ser egentlig ikke hvorfor det er noe problem, for min del i alle fall. Men har fått med meg at mange syns det, så jeg spør ikke med mindre folk nevner det selv, eller det er noen jeg er veldig nær.
 
Jeg personlig hadde ikke brydd meg om noen spurte. Hadde det vært uplanlagt hadde jeg bare svart at nei, denne var en fin overraskelse, gitt. Og var det planlagt (som det var) sier jeg at ja, vi måtte prøve en stund på denne, eller noe slikt. Ser egentlig ikke hvorfor det er noe problem, for min del i alle fall. Men har fått med meg at mange syns det, så jeg spør ikke med mindre folk nevner det selv, eller det er noen jeg er veldig nær.
Det er rart, ingen har jo noe med det å gjøre. Man gratulerer og det er det. Det blir litt som å spørre folk hvorfor det ble slutt mellom dem og kjæresten (ingen spør om sånt hvis ikke man står hverandre veldig nær). Det er jo frekt syns jeg da.
 
Fammilieplanlegging er en av de tingene som er så private og intime at for min del så er det KUN meg og mannen som har noe med det å gjøre..

Jeg fikk som slengbemerkning fra en nabo om hvor lang tid jeg hadde brukt på å overtale mannen! :eek: jeg ble rasende!
 
Tror ingen våger å spørre meg om det - vi har et enebarn på 8 år nå og er snart 40 begge to.. Om noen spør, så skal jeg jammen gå i detaljer om de siste 6 årene med prøving..

Regner med folk tenker samme her også, siden vi kun har ei på 7,5 fra før, og folk har jo spurt når neste kommer eller sagt "jammen det er jo bare å hive seg rundt" (yeah, right). Så da jeg var ferdig med utdanning, begynte å jobbe, og vi hadde giftet oss, så tror jeg ikke noen ble overrasket. Spesielt ikke siden mannen sladret tidlig da jeg ble gravid sist, så alle i familien vet at vi har hatt en spontanabort. Ikke at det er noe problem, hadde sikkert fortalt både mamma og svigermor om det uansett. Vet bare at denne babyen var forventet på alle kanter. :p
 
Back
Topp