Godt voksne prøvere (35+)

[Ønskernummerto]

Det er så ekstremt forvirrende med alle mulige kilder og tall ute der om dette temaet synes jeg. Denne kilden f.eks., hevder at sjansen kun er rundt 10%

Fertility & IVF After Age 40, Older Women & Infertility

Female fertility declines significantly by age 40 and keeps dropping rapidly in the early 40s. Fertility and IVF issues for women over 40 are discussed.

advancedfertility.com

Vis vedlegget 393046

Her står det rundt 11%....42 kun 8%. Men det du nevner, 20%, er jo mye høyere. Hvor er det tallet fra? Føler meg veldig pessimistisk nå. Har sett youtube-video hvor en gynekolog hevder at når man er rundt 40 er sjansen ca. 10% per syklus for kvinner som allerede har barn, men mindre for de som er førstegangs. Da er jo IVF og å prøve selv ikke så ulikt når det gjelder sjanse for å lykkes. Men er sikkert andre tall der ute også.

Det er statistikkens vesen … Ulike studier vil ha ulike tall basert på utvalget som deltok, og tallene må ikke leses som «alle på X år har X % sjanse». For det er snakk om gjennomsnitt, og egentlig finnes jo da ikke gjennomsnittspersonen, bare fordeling over og under. Og ut fra dine verdier på blodprøver, så er nok du en av de som drar snittet opp. Føler veldig med deg, vet godt åssen statistikker kan påvirke humøret og trua.

 

[Isond]

Det er statistikkens vesen … Ulike studier vil ha ulike tall basert på utvalget som deltok, og tallene må ikke leses som «alle på X år har X % sjanse». For det er snakk om gjennomsnitt, og egentlig finnes jo da ikke gjennomsnittspersonen, bare fordeling over og under. Og ut fra dine verdier på blodprøver, så er nok du en av de som drar snittet opp. Føler veldig med deg, vet godt åssen statistikker kan påvirke humøret og trua.

Ja, takk for det. Det jeg lurer på er om IVF-statistikk er den som brukes til å regne ut statistikk for fertilitet for kvinner generelt? Eller er det annen statistikk også?
Tenker også på om mange av de som bruker IVF i utgangspunktet har mer problemer med fertilitet enn andre, og at det og trekker snittet ned?

 

[Ønskernummerto]

Ja, takk for det. Det jeg lurer på er om IVF-statistikk er den som brukes til å regne ut statistikk for fertilitet for kvinner generelt? Eller er det annen statistikk også?
Tenker også på om mange av de som bruker IVF i utgangspunktet har mer problemer med fertilitet enn andre, og at det og trekker snittet ned?

Det er nettopp slike timg du skal være obs på når du leser tall De pleier å skille mellom spontan graviditet og ivf i studier. Ivf-gruppen er spesiell, som du påpeker.

 

[Isond]

Det er nettopp slike timg du skal være obs på når du leser tall De pleier å skille mellom spontan graviditet og ivf i studier. Ivf-gruppen er spesiell, som du påpeker.

Har du link til noen sånne studier med spontan graviditet etter alder? Har jo lest noen kilder selv, men kanskje du har sett noe jeg ikke har.

 

[Ønskernummerto]

Har du link til noen sånne studier med spontan graviditet etter alder? Har jo lest noen kilder selv, men kanskje du har sett noe jeg ikke har.

Hmmm, så var det å huske hvor jeg leste det, da … Vet ihvertfall at 600 mg q10 + 300 mg e-vitamin daglig i 3 måneder dramatisk bedret eggkvaliteten ved høyere alder.

 

[Minisjansen]

Ja, takk for det. Det jeg lurer på er om IVF-statistikk er den som brukes til å regne ut statistikk for fertilitet for kvinner generelt? Eller er det annen statistikk også?
Tenker også på om mange av de som bruker IVF i utgangspunktet har mer problemer med fertilitet enn andre, og at det og trekker snittet ned?

Jeg tenker du bare burde ta sjansen fordi dette er noe som virkelig betyr noe for deg. Jeg tror ikke man angrer på det man prøvde på, da vet man at man gjorde « alt».

Jeg fikk 15% ca sjanse med ivf på grunnlag av mine verdier , men bare rundt 5 % naturlig. Det ble også sagt at det ikke var omtrentlige prognoser.
Godt at 5% slo inn. Veldig glad for det .

 

[Isond]

Jeg tenker du bare burde ta sjansen fordi dette er noe som virkelig betyr noe for deg. Jeg tror ikke man angrer på det man prøvde på, da vet man at man gjorde « alt».

Jeg fikk 15% ca sjanse med ivf på grunnlag av mine verdier , men bare rundt 5 % naturlig. Det ble også sagt at det ikke var omtrentlige prognoser.
Godt at 5% slo inn. Veldig glad for det .

Når fikk du 5% sjanse? Ved hvilken alder? Hvordan kan de si at det ikke er omtrentlige prognoser? Har lest at så og si alle disse tallene er et gjennomsnitt.

 

[Minisjansen]

Når fikk du 5% sjanse? Ved hvilken alder? Hvordan kan de si at det ikke er omtrentlige prognoser? Har lest at så og si alle disse tallene er et gjennomsnitt.

Jeg skrev feil. Det var omtrentlige prognoser basert på både mine amh/fsh-verdier korrigert for alder. Men legen sa også at det kunne være større sjans for meg enn 5 % basert på verdiene og genetikk ( om andre i familien har fått barn sent naturlig).

Man kan uansett ikke finne svarene i statistikk alene. Jeg vil anbefale en utredning privat . Det koster ikke så mye, og så kan dere bestemme dere etter dette. Tror vi betalte 3000…? Hvis jeg ikke husker feil. Det er det verdt.
Lykke til med avgjørelsen Isond. Skjønner at det er vondt og vanskelig.

 

[Isond]

Jeg skrev feil. Det var omtrentlige prognoser basert på både mine amh/fsh-verdier korrigert for alder. Men legen sa også at det kunne være større sjans for meg enn 5 % basert på verdiene og genetikk ( om andre i familien har fått barn sent naturlig).

Man kan uansett ikke finne svarene i statistikk alene. Jeg vil anbefale en utredning privat . Det koster ikke så mye, og så kan dere bestemme dere etter dette. Tror vi betalte 3000…? Hvis jeg ikke husker feil. Det er det verdt.
Lykke til med avgjørelsen Isond. Skjønner at det er vondt og vanskelig.

Takk for svar. Jeg tok faktisk en slik en sjekk i november i fjor, og fikk da beskjed om at alle verdier var godt innenfor normalområdet. At det ikke var noe i veien for at jeg kunne bli gravid. Men så har jeg altså mistet to ganger etter det. Etter SA i sommer, var jeg til gynekolog for oppfølging i september. Da fant han fem eggposer i ene eggstokk, fire i den andre. Da jeg tok fertilitetssjekk i fjor, var det fem i hver eggstokk, så kanskje det er håp fremdeles, ikke så stor endring?

Jeg prøver å tenke optimistisk, selv om det er vanskelig. Tror vi prøver noen måneder til, kanskje vi er heldige.

Hadde glemt det, men det hender jo at kjendiser i 40-årene får barn, og så tenkte jeg på Maria Bonnevie, trodde hun fikk barn rundt 40. Googlet, og viste seg at hun fikk siste barn som 44-åring! Jeg er kanskje rar, men jeg følte litt mer optimisme etter å ha lest det. Aner jo ikke om hun opplevde SA først, eller om det var IVF. Men stod i en artikkel at hun ble både glad og fortvilet over graviditeten, at det var på et ugunstig tidspunkt, som kanskje betyr at det var en spontan, naturlig graviditet?

 

[HildeFraNordSør]

Hadde glemt det, men det hender jo at kjendiser i 40-årene får barn, og så tenkte jeg på Maria Bonnevie, trodde hun fikk barn rundt 40. Googlet, og viste seg at hun fikk siste barn som 44-åring! Jeg er kanskje rar, men jeg følte litt mer optimisme etter å ha lest det. Aner jo ikke om hun opplevde SA først, eller om det var IVF. Men stod i en artikkel at hun ble både glad og fortvilet over graviditeten, at det var på et ugunstig tidspunkt, som kanskje betyr at det var en spontan, naturlig graviditet?

Jeg har en liste over voksne kjendismødre, skal se om jeg finner den.

 

[Bkno5783930]

Takk for svar. Jeg tok faktisk en slik en sjekk i november i fjor, og fikk da beskjed om at alle verdier var godt innenfor normalområdet. At det ikke var noe i veien for at jeg kunne bli gravid. Men så har jeg altså mistet to ganger etter det. Etter SA i sommer, var jeg til gynekolog for oppfølging i september. Da fant han fem eggposer i ene eggstokk, fire i den andre. Da jeg tok fertilitetssjekk i fjor, var det fem i hver eggstokk, så kanskje det er håp fremdeles, ikke så stor endring?

Jeg prøver å tenke optimistisk, selv om det er vanskelig. Tror vi prøver noen måneder til, kanskje vi er heldige.

Hadde glemt det, men det hender jo at kjendiser i 40-årene får barn, og så tenkte jeg på Maria Bonnevie, trodde hun fikk barn rundt 40. Googlet, og viste seg at hun fikk siste barn som 44-åring! Jeg er kanskje rar, men jeg følte litt mer optimisme etter å ha lest det. Aner jo ikke om hun opplevde SA først, eller om det var IVF. Men stod i en artikkel at hun ble både glad og fortvilet over graviditeten, at det var på et ugunstig tidspunkt, som kanskje betyr at det var en spontan, naturlig graviditet?

Kona til Geir Lippestad, Signe, fikk sine siste to (av totalt seks (!) barn da hun var 42 og 45. Min mann og jeg møtte dem i fjor - to friske, store, nydelige jenter. Ellers har jeg flere i min omgangskrets som har blitt gravide og fått barn 40+. Jeg tror nok, hvis jeg var deg, at jeg hadde avventet litt med IVF, du har jo blitt gravid to ganger i løpet av siste året, som jo er supert i seg selv. Risikoen for spontanabort er jo økt med alder, men bare det å kunne bli gravid gir veldig mye håp! Dessuten er det å få såkalte friske barn ikke nødvendigvis knyttet til alder; min tredjemann har en sjelden genetisk sykdom (spinal muskelatrofi type 1), som i vårt tilfelle skyldtes en spontan mutasjon som har oppstått en eller annen gang i eggcellen (jeg er ikke bærer). Dette er ikke knyttet til alder. Kjenner flere i 30-årene der det har oppstått spontane mutasjoner/kromosomavvik under svangerskapet. Ikke mist håpet om og troen på at du slipper et gullegg snart!

 

[Ma3]

Takk for svar. Jeg tok faktisk en slik en sjekk i november i fjor, og fikk da beskjed om at alle verdier var godt innenfor normalområdet. At det ikke var noe i veien for at jeg kunne bli gravid. Men så har jeg altså mistet to ganger etter det. Etter SA i sommer, var jeg til gynekolog for oppfølging i september. Da fant han fem eggposer i ene eggstokk, fire i den andre. Da jeg tok fertilitetssjekk i fjor, var det fem i hver eggstokk, så kanskje det er håp fremdeles, ikke så stor endring?

Jeg prøver å tenke optimistisk, selv om det er vanskelig. Tror vi prøver noen måneder til, kanskje vi er heldige.

Hadde glemt det, men det hender jo at kjendiser i 40-årene får barn, og så tenkte jeg på Maria Bonnevie, trodde hun fikk barn rundt 40. Googlet, og viste seg at hun fikk siste barn som 44-åring! Jeg er kanskje rar, men jeg følte litt mer optimisme etter å ha lest det. Aner jo ikke om hun opplevde SA først, eller om det var IVF. Men stod i en artikkel at hun ble både glad og fortvilet over graviditeten, at det var på et ugunstig tidspunkt, som kanskje betyr at det var en spontan, naturlig graviditet?

Hei, tenker det er bra å være optimistisk når prøvinga tar tid, man trenger det! Ser også at du har fått positive og oppmuntrende tilbakemeldinger.

For meg personlig er det og har det vært en lang vei, til tross for at gyn i august for et år siden, i mars og i august i år sier at alt ser bra ut og ingen grunn til ikke å lykkes. I samme perioden har vi mistet tidlig 7 ganger.

I vår/sommer hadde jeg lettere panikk. Var redd for at toget har gått, og det har det kanskje også, så vi tok kontakt med en ivf klinikk. Det har vært svært krevende å miste gang på gang, men...likevel er det et lite håp hver nye syklus. Jeg får meg en skikkelig trøkk hver gang vi mister og hver gang mens kommer. Jeg har (kanskje) forsonet meg med at det er prisen jeg må betale, at det å miste hører med når jeg er 39/40år. Jeg kan ikke sammenligne meg med andre og andres historier.

Det jeg tenker 2 1/2 år inn i prøvingen: Det er ingen garantier hvis vi går videre med ivf, det er heller ingen garantier hvis vi fortsetter å prøve uten. Så da går tiden, vi fortsetter å prøve litt til. Har siden januar styrt med alt av støttemedisiner, det kan være grunnen til at vi har blitt så lett gravide i 2022 (5 ganger), men vet ikke sikert. Har tatt en pause fra det også nå. Positive tester gir masse håp, men for oss har det aldri kommet lengre enn uke 6, så det funker ikke for oss.
Hvis det kun blir blenda tester fremover, da vet jeg at støttemedisiner hjalp, men tar oss ikke helt i mål. Da er vårt eneste alternativ ivf, og da får vi ta en ny vurdering på det.

Etter å ha lest utallige historier her på forumet sitter jeg igjen med konklusjonen at det finnes ingen fasit og uansett hva man ender opp med å gjøre, så er det det rette valget. Å få et barn er min/din helt personlige reise, kun jeg/du kan vurdere hvor grensen går for hvor lenge d
vi/dere skal prøve selv, om ivf er en ønkelig eller ikke.

Vi har "kasta bort" 2 1/2år på prøvingen, jeg kunne ikke forestille meg at det skulle bli slik. Men nå når det har gått så lang tid har jeg også akseptert at det kanskje ikke blir ett barn til. Strekker tiden ut settes forsvarsmekanismer inn og man forsoner seg med resultatet. Vil du ikke at det skal skje er kanskje ivf løsningen på et tidligere tidspunkt? Bare mine tanker ettersom om at eggene mine mest sannsynlig har gått ut på dato...

Ønsker deg det beste på din reise

 

[Isond]

Kona til Geir Lippestad, Signe, fikk sine siste to (av totalt seks (!) barn da hun var 42 og 45. Min mann og jeg møtte dem i fjor - to friske, store, nydelige jenter. Ellers har jeg flere i min omgangskrets som har blitt gravide og fått barn 40+. Jeg tror nok, hvis jeg var deg, at jeg hadde avventet litt med IVF, du har jo blitt gravid to ganger i løpet av siste året, som jo er supert i seg selv. Risikoen for spontanabort er jo økt med alder, men bare det å kunne bli gravid gir veldig mye håp! Dessuten er det å få såkalte friske barn ikke nødvendigvis knyttet til alder; min tredjemann har en sjelden genetisk sykdom (spinal muskelatrofi type 1), som i vårt tilfelle skyldtes en spontan mutasjon som har oppstått en eller annen gang i eggcellen (jeg er ikke bærer). Dette er ikke knyttet til alder. Kjenner flere i 30-årene der det har oppstått spontane mutasjoner/kromosomavvik under svangerskapet. Ikke mist håpet om og troen på at du slipper et gullegg snart!

Takk for oppmuntrende innlegg.

Lippestad er også en voksen mor ja, hadde jeg ikke tenkt på. Det er sikkert ikke sånt man spør folk man møter om, så ikke sikkert du vet svaret, men brukte Lippestad-paret IVF eller ble de gravide spontant/naturlig?

Det er veldig nervepirrende og vondt alt dette egentlig. Det som var så ekstra vondt for meg med den første graviditeten i år, var at mutasjonen som ble funnet på TUL var et så sjeldent avvik at jeg aldri hadde hørt om det engang, aldri tenkt at noe sånt kunne skje meg. Jeg hadde vært så fokusert på at eldre mødre har større risiko for å få barn med downs syndrom, så da NIPT-testen kom tilbake med veldig godt resultat, slappet jeg av og begynte å glede meg faktisk. Tenkte at alt ville gå bra, ikke engang forestilt meg å oppleve avvik som ikke engang var knytte til alder. Utrolig bittert. Det kjenner du sikkert til også, den følelsen av å oppleve et tilsynelatende tilfeldig avvik uten noen forklaring. Kun uflaks.

SA i juli er jeg ikke sikker på hvorfor skjedde, men mulig det var dårlig eggkvalitet. Men hvorfor så "sen" SA som i uke 8 om egget var dårlig? Burde det ikke skjedd mye tidligere i så fall? Jeg blødde mye i ukene før, så er jo litt redd for at det var hematom/blodansamlig som rev med seg fosteret ut i den siste styrtblødningen jeg fikk.

Prøver å tenke som du gjør; at det er positivt at jeg er blitt gravid to ganger i år, kanskje jeg klarer å bli det igjen og faktisk få et friskt barn til slutt. Prøver du/dere aktivt også nå?

 

[Isond]

Hei, tenker det er bra å være optimistisk når prøvinga tar tid, man trenger det! Ser også at du har fått positive og oppmuntrende tilbakemeldinger.

For meg personlig er det og har det vært en lang vei, til tross for at gyn i august for et år siden, i mars og i august i år sier at alt ser bra ut og ingen grunn til ikke å lykkes. I samme perioden har vi mistet tidlig 7 ganger.

I vår/sommer hadde jeg lettere panikk. Var redd for at toget har gått, og det har det kanskje også, så vi tok kontakt med en ivf klinikk. Det har vært svært krevende å miste gang på gang, men...likevel er det et lite håp hver nye syklus. Jeg får meg en skikkelig trøkk hver gang vi mister og hver gang mens kommer. Jeg har (kanskje) forsonet meg med at det er prisen jeg må betale, at det å miste hører med når jeg er 39/40år. Jeg kan ikke sammenligne meg med andre og andres historier.

Det jeg tenker 2 1/2 år inn i prøvingen: Det er ingen garantier hvis vi går videre med ivf, det er heller ingen garantier hvis vi fortsetter å prøve uten. Så da går tiden, vi fortsetter å prøve litt til. Har siden januar styrt med alt av støttemedisiner, det kan være grunnen til at vi har blitt så lett gravide i 2022 (5 ganger), men vet ikke sikert. Har tatt en pause fra det også nå. Positive tester gir masse håp, men for oss har det aldri kommet lengre enn uke 6, så det funker ikke for oss.
Hvis det kun blir blenda tester fremover, da vet jeg at støttemedisiner hjalp, men tar oss ikke helt i mål. Da er vårt eneste alternativ ivf, og da får vi ta en ny vurdering på det.

Etter å ha lest utallige historier her på forumet sitter jeg igjen med konklusjonen at det finnes ingen fasit og uansett hva man ender opp med å gjøre, så er det det rette valget. Å få et barn er min/din helt personlige reise, kun jeg/du kan vurdere hvor grensen går for hvor lenge d
vi/dere skal prøve selv, om ivf er en ønkelig eller ikke.

Vi har "kasta bort" 2 1/2år på prøvingen, jeg kunne ikke forestille meg at det skulle bli slik. Men nå når det har gått så lang tid har jeg også akseptert at det kanskje ikke blir ett barn til. Strekker tiden ut settes forsvarsmekanismer inn og man forsoner seg med resultatet. Vil du ikke at det skal skje er kanskje ivf løsningen på et tidligere tidspunkt? Bare mine tanker ettersom om at eggene mine mest sannsynlig har gått ut på dato...

Ønsker deg det beste på din reise

Å miste 5 ganger på et år er jo grusomt! Håper dere klarer å støtte hverandre på en god måte. Jeg tenker jo at å miste "bare" to ganger har vært ille, 5 ganger er jo ekstremt. Føler med deg/dere.

Har dere fått noen forklaring på hvorfor det stopper opp i uke 6? Er det noe spesielt som skjer med fosteret i uke 6 som er kritisk i utviklingen? Jeg opplevde jo SA bare dager etter å ha sett et levende foster med normal størrelse i uke 8, fikk aldri noe svar på hvorfor det skjedde. Hadde tenkt, som nevnt, at om det er dårlig eggkvalitet så burde SA skje veldig tidlig? At i uke 8 var det kanskje noe annet feil - med meg? livmor? Aner ikke. Hadde blodansamling ved livmorhalsåpningen, har mareritttanker om at fosteret kanskje var friskt men ble revet ut med blødningene.

Så der har egentlig begynt prosessen med IVF? Du er jo yngre enn meg, så kjenner det stresser meg å lese om alle som bruker IVF. Men som du sier, går kanskje ikke an å sammenligne seg med andre.

Hvilke støttemedisiner har du brukt? Har de blitt utskrevet av fastlege eller gynekolog? Har tenkt på kanskje å prøve medisiner som modner flere egg per syklus, som jeg har lest noen kvinner gjør som et forsøk før de evt. går videre med IVF. At det er en slags mellomstasjon som for noen ender med graviditet. Vet ikke. Sendte en melding på helsenorge til fastlege om det i dag, og hun skal høre med gynekolog evt. henvise meg. Så får se hvordan dette går. Jeg har jo helt normale verdier på blodprøver som har sjekket AMH, FSH, østraidiol (?) etc., så kanskje jeg ikke trenger støttemedisiner?

Håper det lykkes for dere snart, det er vondt å få negative gtester måned etter måned. Nå er jeg for så vidt "bare" i tredje PP, men er etter å ha mistet to ganger i år så derfor jeg føler veldig på at jeg skulle vært gravid nå. Første graviditeten hadde termin 1.oktober i år, andre hadde termin i slutten av februar 2023. Vanskelig å holde motivasjonen oppe når jeg først begynner å tenke på disse tingene.

 

[Bkno5783930]

Takk for oppmuntrende innlegg.

Lippestad er også en voksen mor ja, hadde jeg ikke tenkt på. Det er sikkert ikke sånt man spør folk man møter om, så ikke sikkert du vet svaret, men brukte Lippestad-paret IVF eller ble de gravide spontant/naturlig?

Det er veldig nervepirrende og vondt alt dette egentlig. Det som var så ekstra vondt for meg med den første graviditeten i år, var at mutasjonen som ble funnet på TUL var et så sjeldent avvik at jeg aldri hadde hørt om det engang, aldri tenkt at noe sånt kunne skje meg. Jeg hadde vært så fokusert på at eldre mødre har større risiko for å få barn med downs syndrom, så da NIPT-testen kom tilbake med veldig godt resultat, slappet jeg av og begynte å glede meg faktisk. Tenkte at alt ville gå bra, ikke engang forestilt meg å oppleve avvik som ikke engang var knytte til alder. Utrolig bittert. Det kjenner du sikkert til også, den følelsen av å oppleve et tilsynelatende tilfeldig avvik uten noen forklaring. Kun uflaks.

SA i juli er jeg ikke sikker på hvorfor skjedde, men mulig det var dårlig eggkvalitet. Men hvorfor så "sen" SA som i uke 8 om egget var dårlig? Burde det ikke skjedd mye tidligere i så fall? Jeg blødde mye i ukene før, så er jo litt redd for at det var hematom/blodansamlig som rev med seg fosteret ut i den siste styrtblødningen jeg fikk.

Prøver å tenke som du gjør; at det er positivt at jeg er blitt gravid to ganger i år, kanskje jeg klarer å bli det igjen og faktisk få et friskt barn til slutt. Prøver du/dere aktivt også nå?

Jeg sender deg en melding

 

[Ma3]

Å miste 5 ganger på et år er jo grusomt! Håper dere klarer å støtte hverandre på en god måte. Jeg tenker jo at å miste "bare" to ganger har vært ille, 5 ganger er jo ekstremt. Føler med deg/dere.

Har dere fått noen forklaring på hvorfor det stopper opp i uke 6? Er det noe spesielt som skjer med fosteret i uke 6 som er kritisk i utviklingen? Jeg opplevde jo SA bare dager etter å ha sett et levende foster med normal størrelse i uke 8, fikk aldri noe svar på hvorfor det skjedde. Hadde tenkt, som nevnt, at om det er dårlig eggkvalitet så burde SA skje veldig tidlig? At i uke 8 var det kanskje noe annet feil - med meg? livmor? Aner ikke. Hadde blodansamling ved livmorhalsåpningen, har mareritttanker om at fosteret kanskje var friskt men ble revet ut med blødningene.

Så der har egentlig begynt prosessen med IVF? Du er jo yngre enn meg, så kjenner det stresser meg å lese om alle som bruker IVF. Men som du sier, går kanskje ikke an å sammenligne seg med andre.

Hvilke støttemedisiner har du brukt? Har de blitt utskrevet av fastlege eller gynekolog? Har tenkt på kanskje å prøve medisiner som modner flere egg per syklus, som jeg har lest noen kvinner gjør som et forsøk før de evt. går videre med IVF. At det er en slags mellomstasjon som for noen ender med graviditet. Vet ikke. Sendte en melding på helsenorge til fastlege om det i dag, og hun skal høre med gynekolog evt. henvise meg. Så får se hvordan dette går. Jeg har jo helt normale verdier på blodprøver som har sjekket AMH, FSH, østraidiol (?) etc., så kanskje jeg ikke trenger støttemedisiner?

Håper det lykkes for dere snart, det er vondt å få negative gtester måned etter måned. Nå er jeg for så vidt "bare" i tredje PP, men er etter å ha mistet to ganger i år så derfor jeg føler veldig på at jeg skulle vært gravid nå. Første graviditeten hadde termin 1.oktober i år, andre hadde termin i slutten av februar 2023. Vanskelig å holde motivasjonen oppe når jeg først begynner å tenke på disse tingene.

Jeg har vært hos flere gynekologer i søk etter svar. Fått alle mulige tilbakemeldinger, alt fra medisiner til at jeg må være fornøyd med det jeg har. Sitter tilbake uten forklaring, annet enn alder, så tenker det må være eggene mine -for alt ser bra ut hos oss begge. Huff, er så vanskelig når man ikke får tydelig svar, gir rom for å tenke at man kunne ha forhindret det

Vi var hos Hausken, han sa at vi med stor sannsynlighet, men ikke garantert, ville klare det selv. Meen, i og med at man ikke vet om eller når et bra egg kommer, så kan det ta tid. Vi kan til og med ende opp med å bruke opp tiden, uten å bli gravid.

Jeg trenger egentlig ikke støttemedisiner, på papiret, men...etter vi mister 2 ganger (tett)i fjor høst startet jeg med progesteron, deretter ble blodfortynnende lagt til, og til sist også prednisolon. Vi ble gravide 2 ganger i 2021 uten medisiner og 5 ganger sålangt i 2022 med medisiner...så tenker liksom hele tiden at vi skal klare det selv tilslutt! Men...nei...

Vi har ikke startet ivf prosessen ennå nei, tenker det blir noen mnd uten meds nå, så får vi lande i beslutningen om ivf eller stoppe helt. Er så vanskelig, men samtidig er det jo galskap å bare fortsette i det uendelige når det er så tungt periodevis. Samtidig som jeg vet at eggkvaliteten bare blir dårligere!

Skjønner at det er vanskelig å holde motivasjonen oppe! i tillegg er det tidvis altoppslukende å være prøver, så er utrolig hva man ikke holder ut når man ønsker seg noe! Men er greit å være realistisk også..

 

[Karejo]

Takk for svar. Jeg tok faktisk en slik en sjekk i november i fjor, og fikk da beskjed om at alle verdier var godt innenfor normalområdet. At det ikke var noe i veien for at jeg kunne bli gravid. Men så har jeg altså mistet to ganger etter det. Etter SA i sommer, var jeg til gynekolog for oppfølging i september. Da fant han fem eggposer i ene eggstokk, fire i den andre. Da jeg tok fertilitetssjekk i fjor, var det fem i hver eggstokk, så kanskje det er håp fremdeles, ikke så stor endring?

Jeg prøver å tenke optimistisk, selv om det er vanskelig. Tror vi prøver noen måneder til, kanskje vi er heldige.

Hadde glemt det, men det hender jo at kjendiser i 40-årene får barn, og så tenkte jeg på Maria Bonnevie, trodde hun fikk barn rundt 40. Googlet, og viste seg at hun fikk siste barn som 44-åring! Jeg er kanskje rar, men jeg følte litt mer optimisme etter å ha lest det. Aner jo ikke om hun opplevde SA først, eller om det var IVF. Men stod i en artikkel at hun ble både glad og fortvilet over graviditeten, at det var på et ugunstig tidspunkt, som kanskje betyr at det var en spontan, naturlig graviditet?

Jeg ble naturlig gravid 3 mnd før jeg fylte 44 år Vi hadde vært prøvere i ca 1 år da det klaffet. I løpet av det året, mistet vi 3 ganger - 2 SA og 1 MA. Vondt og kjipt, ja, men jeg "trøstet" meg med at akkurat de eggene sikkert var dårlige. Ved det siste tilfellet, fikk jeg lovnad på progesterontilskudd ved neste positive test. Stod på det til uke 14+ noen dager. Og da holdt omsider graviditeten tiden ut

 

[Ønskernummerto]

Er det noen av dere andre som har hørt at rødkløver-te (av den tørkede blomsten) skal være «the shit» for godt voksne prøvere (2-4 kopper daglig)? Er visst en amerikansk helsekost-guru med det passende navnet Susan Weed som mener det.

 

[Maritri86]

Er det noen av dere andre som har hørt at rødkløver-te (av den tørkede blomsten) skal være «the shit» for godt voksne prøvere (2-4 kopper daglig)? Er visst en amerikansk helsekost-guru med det passende navnet Susan Weed som mener det.

Aldri hørt, spennende da

 

[Ønskernummerto]

Aldri hørt, spennende da
Vis vedlegget 394499

Ja, jeg vet ikke hvordan den skal virke. Men om slimløsende er en av effektene, er jo ikke det helt off da, mtp at noen mener hostesaft er gunstig rundt el …