GODE erfaringer med kirurgisk abort

Nordlys2018

Forumet er livet
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Kan noen skrive deres GODE erfaringer ved utskrapning / kirurgisk abort? Jeg sitter og bekymrer meg helt dårlig av det, fikk det i går og føler meg i ok form. Men tenker på alle farlige komplikasjoner og kjenner jeg blir helt dårlig av det :( Kan noen dele deres GODE erfaringer med utskrapning, og hvor bra det gikk? :) Jeg trenger noen gode stories så jeg kan holde ved trua på at det går bra. Hilsen hypokonder og redd-hare.... :oops::oops::oops::(
 
Nei har du også mistet?? Så leit å høre :sorry: har jeg startet en dårlig bølge nå el mer hva er greia? :eek:
Kan desverre ikke gi deg noe svar :Heartred
 
Nei har du også mistet?? Så leit å høre :sorry: har jeg startet en dårlig bølge nå el mer hva er greia? :eek:
Kan desverre ikke gi deg noe svar :Heartred

Ja, hadde ultralyd på onsdag, og da kom det fram at fosteret hadde ekstrem væskedannelse i kroppen som hadde stoppet utviklingen ved 10+5. Gynekologen ble veldig urolig da det er sjeldent de så slik misdannelse, og ville ta DNA-test av fosteret. Måtte derfor kirurgisk behandles. Hadde jeg hatt et valg ville jeg antakeligvis tatt medisinsk, for jeg er så forferdelig redd for narkose og ettervirkninger :( Var helt forjævlig i går på sykehuset, all ære til de som må gå gjennom dette flere ganger, de er sterkere enn jeg kan forestille meg.
 
Har hatt en kirurgisk abort i uke 8, og en utskrapning etter SA. Begge deler gikk helt fint, og jeg har ikke hatt noen komplikasjoner i etterkant. :)
 
Ja, hadde ultralyd på onsdag, og da kom det fram at fosteret hadde ekstrem væskedannelse i kroppen som hadde stoppet utviklingen ved 10+5. Gynekologen ble veldig urolig da det er sjeldent de så slik misdannelse, og ville ta DNA-test av fosteret. Måtte derfor kirurgisk behandles. Hadde jeg hatt et valg ville jeg antakeligvis tatt medisinsk, for jeg er så forferdelig redd for narkose og ettervirkninger :( Var helt forjævlig i går på sykehuset, all ære til de som må gå gjennom dette flere ganger, de er sterkere enn jeg kan forestille meg.
Neei, så leit å høre :sad010 håper du kommer deg fort og at det ikke gjentar seg!!
 
Kan noen skrive deres GODE erfaringer ved utskrapning / kirurgisk abort? Jeg sitter og bekymrer meg helt dårlig av det, fikk det i går og føler meg i ok form. Men tenker på alle farlige komplikasjoner og kjenner jeg blir helt dårlig av det :( Kan noen dele deres GODE erfaringer med utskrapning, og hvor bra det gikk? :) Jeg trenger noen gode stories så jeg kan holde ved trua på at det går bra. Hilsen hypokonder og redd-hare.... :oops::oops::oops::(

Jeg hadde utskrapning etter BO oppdaget 11+5. Utvikling stoppet trolig rundt uke 5/6. Minimalt med blødning etterpå. Blødde som en liten mens i 2 dager og spottet 3-4 dager. Ingen smerter, ingen komplikasjoner. Ble gravid igjen etter første mens.
 
Tusen takk for erfaringer!! Ante ikke at jeg skulle bli så redd; redd for å ikke kunne bli gravid igjen, redd for å bli syk, redd for å ha skadet kroppen. Men man er vel noe tynnslitt i psyken akkurat nå.... Håper redselen roer seg om noen dager.

Er overrasket over hvor lite man blør... Trodde det skulle være mer.
 
Hei, jeg hadde kirurgisk abort for seks uker siden, og hadde en fin opplevelse av det. Jeg følte meg i fin form samme dag, hadde heller ikke så mye blødninger før det kom masse 4 dager senere (det var bare som en kraftig mens, ikke noe farlig). Jeg var veldig spent på dette med narkose siden jeg ikke hadde hatt det før, men det gikk også veldig fint.

Etter det var det litt spotting, som stoppet og nå har startet igjen. Så tror og håper at mensen er rett rundt hjørnet. For å være ærlig gruer jeg meg mer til den enn jeg gjorde til selve inngrepet, siden de sier den første mensen kan være ekstra kraftig og smertefull.

Uansett så tror jeg ikke du trenger å være bekymret :) Jeg er iallfall en av de som er glad for at jeg fikk kirurgisk sånn at jeg slapp traumet med å blø det ut (var egentlig i uke 13, men fosteret var bare 11 uker). Det var dessverre mola, men det har jo ikke noe med aborten å gjøre.
 
Jeg hadde MA oppdaget i uke 14, fosteret var 11+noe. Jeg var derimot veldig redd for medisinsk abort. Synes folk beskriver store smerter og langvarige blødninger. Og at mange ender opp ned å måtte skrapes ut tilslutt pga rester likevel...
Når fosteret er over 9 uker må den medisinske aborten gjøres på sykehus og ikke hjemme - det fristet heller ikke....

Sykehuset gjorde alt i sin makt for å overtale meg til medisinsk abort, men jeg hadde heldigvis lest meg opp på pasientrettigheter og visste at jeg selv kunne velge utskraping. Jeg fikk derfor innvilget det og har ikke angret en dag.
Bortsett fra fastingen før operasjonen ble det hele veldig positivt. I korte trekk; ingen smerter etterpå, kun spotting i noen dager, mensen kom 29 dager etterpå og jeg ble (vellykket) gravid på første forsøk etter aborten.

Hadde aldri vært på sykehus eller gjort noen form for inngrep før, så var spent - men ble godt ivaretatt og forholdene tatt i betraktning så gikk det hele over all forventning.
 
Tusen takk for erfaringer!! Ante ikke at jeg skulle bli så redd; redd for å ikke kunne bli gravid igjen, redd for å bli syk, redd for å ha skadet kroppen. Men man er vel noe tynnslitt i psyken akkurat nå.... Håper redselen roer seg om noen dager.

Er overrasket over hvor lite man blør... Trodde det skulle være mer.
Hvordan går det med deg nå? Håper virkelig at dere vil få noen svar etterhvert. Psyken er veldig tynnslitt her også, og etter å ha lest en del om andres erfaringer etter MA kan det se ut som det er helt normalt å gå på en mental smell etter at det verste fysiske er overstått.

Sender deg gode tanker ❤
 
Hei, jeg hadde kirurgisk abort for seks uker siden, og hadde en fin opplevelse av det. Jeg følte meg i fin form samme dag, hadde heller ikke så mye blødninger før det kom masse 4 dager senere (det var bare som en kraftig mens, ikke noe farlig). Jeg var veldig spent på dette med narkose siden jeg ikke hadde hatt det før, men det gikk også veldig fint.

Etter det var det litt spotting, som stoppet og nå har startet igjen. Så tror og håper at mensen er rett rundt hjørnet. For å være ærlig gruer jeg meg mer til den enn jeg gjorde til selve inngrepet, siden de sier den første mensen kan være ekstra kraftig og smertefull.

Uansett så tror jeg ikke du trenger å være bekymret :) Jeg er iallfall en av de som er glad for at jeg fikk kirurgisk sånn at jeg slapp traumet med å blø det ut (var egentlig i uke 13, men fosteret var bare 11 uker). Det var dessverre mola, men det har jo ikke noe med aborten å gjøre.

Var det med "masse blod" etter 4 dager type: veldig rent blod? Det er så annerledes enn mensenblod siden det ikke er noen klumper eller koagler, bare "rent blod" ala som om jeg har kutta meg på et papir... Jeg frika ut i kveld fordi jeg hadde helt stopp i blødningene i hele dag - plutselig kom litt kramper og plutselig kom en god del blod. Ikke mye, men.. en god del. Ringte sykehuset men de sa at det egentlig ikke er noe farlig så lenge jeg ikke har feber eller føler meg uvel. Men herregud, så insanely nervøs og ødelagt jeg er :( Sitter og skjelver og forstår ikke helt hvorfor jeg friker så ut, tror alt er så ukjent at jeg friker ut :( Men hvis det er som du sier at det kom mer blod etter 4 dager så passer det jo helt til det jeg også opplever (hadde utskrapninga på torsdag).
 
Var det med "masse blod" etter 4 dager type: veldig rent blod? Det er så annerledes enn mensenblod siden det ikke er noen klumper eller koagler, bare "rent blod" ala som om jeg har kutta meg på et papir... Jeg frika ut i kveld fordi jeg hadde helt stopp i blødningene i hele dag - plutselig kom litt kramper og plutselig kom en god del blod. Ikke mye, men.. en god del. Ringte sykehuset men de sa at det egentlig ikke er noe farlig så lenge jeg ikke har feber eller føler meg uvel. Men herregud, så insanely nervøs og ødelagt jeg er :( Sitter og skjelver og forstår ikke helt hvorfor jeg friker så ut, tror alt er så ukjent at jeg friker ut :( Men hvis det er som du sier at det kom mer blod etter 4 dager så passer det jo helt til det jeg også opplever (hadde utskrapninga på torsdag).

Skjønner at du er redd, men de krampene etterfulgt av blødning er positivt. Livmoren din jobber med å kvitte seg med litt rester. Og du skal være glad det er bittelitt rester og at livmorslimhinnen din ikke er skrapet helt tynn. Så se på det som en fin ting oppi alt - livmoren din og kroppen din funker som den skal. Den renser opp! Det kan skje flere ganger i de neste dagene/ukene og du må ikke bekymre deg :Heartred
 
Var det med "masse blod" etter 4 dager type: veldig rent blod? Det er så annerledes enn mensenblod siden det ikke er noen klumper eller koagler, bare "rent blod" ala som om jeg har kutta meg på et papir... Jeg frika ut i kveld fordi jeg hadde helt stopp i blødningene i hele dag - plutselig kom litt kramper og plutselig kom en god del blod. Ikke mye, men.. en god del. Ringte sykehuset men de sa at det egentlig ikke er noe farlig så lenge jeg ikke har feber eller føler meg uvel. Men herregud, så insanely nervøs og ødelagt jeg er :( Sitter og skjelver og forstår ikke helt hvorfor jeg friker så ut, tror alt er så ukjent at jeg friker ut :( Men hvis det er som du sier at det kom mer blod etter 4 dager så passer det jo helt til det jeg også opplever (hadde utskrapninga på torsdag).

Det var en god miks av rent blod og koagler. Jeg også ble ganske engstelig da, men det er jo fordi vi som mennesker reagerer instinktivt når vi ser blod - det er jo som regel forbundet med noe farlig. Men, som bamsemums19 sier over her, det er kroppen din som fikser opp, og det er en god ting

Husk også på at det er en del hormoner som svinger i kroppen din nå, som sikkert gjør at du reagerer litt annerledes på ting. Jeg følte meg helt fin på kvelden etter aborten, men dagen etterpå og den påfølgende var jeg et vrak psykisk, uten at jeg egentlig skjønte hvorfor. Har i ettertid skjønt at det var hormoner som også skulle ‘ut’, og kroppen stabiliserer seg etterhvert. Og tenk også at sykehuset har opplevd dette mange ganger, og har helt kontroll på deg. Skjønner at du er engstelig, men dette går over ❤️
 
Så leit at du har måttet gå igjennom det. Jeg har kunn gode erfaringer med kirurgisk ( bortsett fra det psykiske man opplever ved MA) har hatt utskrapning to ganger etter MA. Andre gangen overtalte de meg til å prøve medisinsk, det var mislykket og endte med utskrapning. Kroppen min kom seg veldig fort i gang igjenn og syklusen normaliserte seg fort. Blei fort gravid etter første gang, andre fikk vi beskjed om å vente pga utredning. Men blei gravid så fort siste blodprøve for utredning var tatt. Har nå ei søt lita jente på 3 mnd. Sorgen etter MA var ille, men blei fortere « ferdig» med det etter utskrapningen og man vet man er ferdig og kan starte på nytt.
 
Tusen takk for gode ord, særlig det om at kroppen rydder opp. Det har blitt ved meg de siste dagene <3

Føler meg siden «den kjipe kvelden» utrolig mye bedre! I går og i dag har jeg et overskudd jeg ikke har kjent på siden før graviditeten. Føler meg plutselig «mer som meg selv» - jeg ser grunn til å smile og le igjen. Knappe 5 dager etter utskrapning. Kroppen er jammen meg et underverk, og hormoner er tungt skyts! Blør (spotter) enda veldig veldig lett, gjennom hele dagen, men ingen ting i nærheten av en mens. Kan stort sett gå uten truseinnlegg (!!) for det kommer bare når jeg er på do eller går lengre tur.

I morgen er det kontrolltime hos gynekolog.
 
Jeg hadde MA 12+1, fosteret må ha dødd siste 24 t mtp størrelse. Fikk utskrapning. Det er 10 år siden, så husker ikke hvordan det var med blødninger, men jeg ble i hvert fall kjapt gravid igjen og hadde et problemfritt svangerskap da.
 
Tusen takk for gode ord, særlig det om at kroppen rydder opp. Det har blitt ved meg de siste dagene <3

Føler meg siden «den kjipe kvelden» utrolig mye bedre! I går og i dag har jeg et overskudd jeg ikke har kjent på siden før graviditeten. Føler meg plutselig «mer som meg selv» - jeg ser grunn til å smile og le igjen. Knappe 5 dager etter utskrapning. Kroppen er jammen meg et underverk, og hormoner er tungt skyts! Blør (spotter) enda veldig veldig lett, gjennom hele dagen, men ingen ting i nærheten av en mens. Kan stort sett gå uten truseinnlegg (!!) for det kommer bare når jeg er på do eller går lengre tur.

I morgen er det kontrolltime hos gynekolog.

Så bra å høre at du er på vei opp igjen! :) Jeg hadde samme opplevelse som deg, at man fikk tilbake energien og plutselig følte seg ‘som seg selv’ igjen.

Hvordan gikk det hos legen idag?
 
Så bra å høre at du er på vei opp igjen! :) Jeg hadde samme opplevelse som deg, at man fikk tilbake energien og plutselig følte seg ‘som seg selv’ igjen.

Hvordan gikk det hos legen idag?

Takk som spør! Alt gikk bra, ble friskmeldt! Ingen rester igjen, men litt slimhud (?) igjen i livmoren så kommer nok til å blø i rundt en uke til. Er så lettet!
 
Back
Topp