Gir folk opp for fort?

Det er så sykt sårt tema. Det er faktisk ikke alle som får det til og man skal være ytterst forsiktig med å uttale seg om det synes jeg.
Har selv hatt 10 brystbetennelser, første da baby var 10 dager og blei lagt inn på sykehuset. Ikke kult. MEN jeg ammet i 7 måneder til. Måtte ha 5 kurer antibiotika og far måtte være mye hjemme fra jobb. Det var kanskje ikke helt riktig det heller. Det skal ikke gå utover morshelse:) Nå har jeg sluttet og jeg savnet å amme, Hehe. Utrolig,men ønsker å prøve igjen hvis vi skal ha nr 2:)
 
Jeg måtte begynne med skjold fra dag 1 og jeg føler de på barsel gav fort opp når lille ikke tok tak på puppen. Og nå,har i takt med at han vokser får han ikke i seg nok mat med skjold. Jeg pumper deg jeg klarer og gir litt mme på kvelden etter råd fra ammepoloklinikken og helsesøster. Jeg ammer alltid før flaske ;)

Jeg er bitter på barsel som var så kjappe med å komme med de helsikkes skjoldene! :/
 
Om de gir opp etter en dag eller en uke er deres valg. Det ligger sikkert andre årsaker bak som gjør at de tar den avgjørelsen de tar. Mener det blir feil å dømme andre på grunn av dette.

Når det er sagt så har jeg hatt, og har fortsatt, utfordringer med ammingen. Nå er det så ille at jeg må stå og amme. Ikke stå stille, men gjerne vugge - være i bevegelse. I tillegg til andre ting som ikke fungerer. Mini er 14+1. Gleder meg til introduksjon av fast føde og krysser fingrene for at det blir tatt godt imot!
 
Jeg ser mange som gir opp ved utfordringer som er helt vanlige for amming. Skulle ønske ammehjelpen.no var obligatorisk å lese gjennom! Da mi var nyfødt var hun klistret på puppen hele kvelden og spiste i ett sett. Da fikk jeg råd fra flere hold om å gi henne flaske med erstatning fordi jeg ikke hadde nok melk. Heldigvis hadde jeg lest at det var helt vanlig og ammet videre uten problemer. Tror mange får feilaktige råd og slutter "uten grunn".
 
Om de gir opp etter en dag eller en uke er deres valg. Det ligger sikkert andre årsaker bak som gjør at de tar den avgjørelsen de tar. Mener det blir feil å dømme andre på grunn av dette.

Når det er sagt så har jeg hatt, og har fortsatt, utfordringer med ammingen. Nå er det så ille at jeg må stå og amme. Ikke stå stille, men gjerne vugge - være i bevegelse. I tillegg til andre ting som ikke fungerer. Mini er 14+1. Gleder meg til introduksjon av fast føde og krysser fingrene for at det blir tatt godt imot!

Samme her. Stod å bysset og sang samtidig på soverommet. Slitsomt når det står på. Men plutselig var det over! :)
 
Jeg ser mange som gir opp ved utfordringer som er helt vanlige for amming. Skulle ønske ammehjelpen.no var obligatorisk å lese gjennom! Da mi var nyfødt var hun klistret på puppen hele kvelden og spiste i ett sett. Da fikk jeg råd fra flere hold om å gi henne flaske med erstatning fordi jeg ikke hadde nok melk. Heldigvis hadde jeg lest at det var helt vanlig og ammet videre uten problemer. Tror mange får feilaktige råd og slutter "uten grunn".

Helt enig!
 
Samme her. Stod å bysset og sang samtidig på soverommet. Slitsomt når det står på. Men plutselig var det over! :)
Det har pågått i over en måned, må innrømme at jeg har liten tro på at det plutselig forsvinner her.
Men er lov å håper:)
 
Ja, jeg personlig tror mange gir opp for fort, men blander meg ikke opp i det. Selv er jeg helt i motsatt ende som langtidsammende. Folk har mye meninger om det også dessverre. Alle mødre gjør vel hva de selv syns er rett for seg og sitt barn.
 
Det har pågått i over en måned, må innrømme at jeg har liten tro på at det plutselig forsvinner her.
Men er lov å håper:)

Her varte det flere måneder. Sikkert deprimerende å høre akkurat nå haha, men det positive er at det kan gå over :) så da får vi håpe det!!
 
Her varte det flere måneder. Sikkert deprimerende å høre akkurat nå haha, men det positive er at det kan gå over :) så da får vi håpe det!!

Gikk nesten med i kjelleren nå:p

Isch da... Begynner å bli vant til det selvom det er slitsomt. Det som er det "verste" med det er at jeg ikke kan amme hvor som helst. Vi er som oftest hjemme, eller så sørger vi for å være hjemme hos noen. Kjøpesenteret etc er ikke aktuelt delvis på grunn av dette, men mest på grunn av alt rushet. Bare kaos for tiden. Får heldigvis trilleturene til å tilpasse måltidene. Nå kupper jeg hele tråden føler jeg... Men hvor gammel er din nå?
 
Gikk nesten med i kjelleren nå:p

Isch da... Begynner å bli vant til det selvom det er slitsomt. Det som er det "verste" med det er at jeg ikke kan amme hvor som helst. Vi er som oftest hjemme, eller så sørger vi for å være hjemme hos noen. Kjøpesenteret etc er ikke aktuelt delvis på grunn av dette, men mest på grunn av alt rushet. Bare kaos for tiden. Får heldigvis trilleturene til å tilpasse måltidene. Nå kupper jeg hele tråden føler jeg... Men hvor gammel er din nå?

Kjenner igjen alt det der.
Pleide å finne meg en rolig krok, folk så litt rart på meg innimellom når jeg stod borti en krok med ansiktet mot veggen og svaiet og sang haha:p

Hun er nå 2 år og 10 mnd. Sluttet å amme for 3 mnd siden.
 
Kjenner igjen alt det der.
Pleide å finne meg en rolig krok, folk så litt rart på meg innimellom når jeg stod borti en krok med ansiktet mot veggen og svaiet og sang haha:p

Hun er nå 2 år og 10 mnd. Sluttet å amme for 3 mnd siden.
HAHA! Vel... Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg sikkert lurt på hva du holder på med:p

Så flink du er!! Tommel opp! Tviler sterkt på at jeg får til så lenge, MEN klarer jeg til hun er 18 måneder jeg er kjempefornøyd. Men sånn som situasjonen er nå så er første steg å klare til hun er 10 måneder minst (14 uker gammel nå).
 
Hva regnes som for fort da? Man skal trå litt varsomt med utsagn om at vi som faktisk ikke fikk til å amme gir opp for fort..

jeg har grått i to dager over at det går mot slutten for denne gangen. Fikk skjoldene kastet etter meg på barsel for 11 uker siden da lille ikke fikk til å suge. Dermed stod lav melkeproduksjon,lav vektoppgang og sulten baby for tur. Etter beskjed om å begynne med tillegg på kvelden,har lille såklart skjønt at flaske er best og vil ikke ammes etter 2,5 mnd med bare skjoldpupper :(

Alle vet vel at man er i en sårbar tid i livet enten man ammer eller ikke.

Jeg pumper for harde livet slik at vi gir så lite mme som mulig. Men livskvaliteten er deretter og jeg gjør ikke annet enn å pumpe slik at jeg unngår de holdningene som dere som er så heldige å kan amme har. Det er et veldig sårt tema. :)
 
Hva regnes som for fort da? Man skal trå litt varsomt med utsagn om at vi som faktisk ikke fikk til å amme gir opp for fort..

jeg har grått i to dager over at det går mot slutten for denne gangen. Fikk skjoldene kastet etter meg på barsel for 11 uker siden da lille ikke fikk til å suge. Dermed stod lav melkeproduksjon,lav vektoppgang og sulten baby for tur. Etter beskjed om å begynne med tillegg på kvelden,har lille såklart skjønt at flaske er best og vil ikke ammes etter 2,5 mnd med bare skjoldpupper :(

Alle vet vel at man er i en sårbar tid i livet enten man ammer eller ikke.

Jeg pumper for harde livet slik at vi gir så lite mme som mulig. Men livskvaliteten er deretter og jeg gjør ikke annet enn å pumpe slik at jeg unngår de holdningene som dere som er så heldige å kan amme har. Det er et veldig sårt tema. :)

Jeg mener at mange gir opp for fort fordi de tror at man skal være i stand til å leve akkurat som før når man har fått barn.
Det handler ikke så mye om tid for meg, men om viljen til å holde ut bittelitt..

Jeg jobbet beinhardt for ammingen, de 10 mnd babyen ville.
Jeg skulle gjerne ammet lenger, og blir faktisk provosert av dem som slutter fordi de ikke synes det var "koselig," eller fordi babyen "krevde mat på natten(!) også.."
"Det blir mat av flaskebarn også." -Ja, det blir det selvfølgelig, men det er ikke farlig å ha det litt ukomfortabelt, eller å være litt sliten. Man har forskjellig grense for hva man tåler, men jeg synes innimellom at enkelte tåler litt vel lite til å skulle ta vare på et nytt menneske.



(Jeg sikter ikke til deg, bare så det er sagt, jeg ville bare svare hva jeg synes er "for fort." )
 
Når jeg fikk jentungen prøve jeg amming i 14 dager. Åpne sår, grining, ikke følte jeg var god nok, følte aldri hun ble mett osv osv. ja jeg ga kanskje opp lett og tidlig, men hun gikk ned i vekt pga at jeg absolutt skulle få det til og delammet i noen dager men alt kom ut igjen + mer. Jeg vil det beste for mitt barn som alle andre og gikk derfor over til mme, noe som mettet mye mer og hun begynte å gå opp i velt igjen, og sov mye bedre og lengre. Skal selvfølgelig prøve å amme igjen med neste selvom det ikke gikk med nr 1.
 
Jeg mener at mange gir opp for fort fordi de tror at man skal være i stand til å leve akkurat som før når man har fått barn.
Det handler ikke så mye om tid for meg, men om viljen til å holde ut bittelitt..

Jeg jobbet beinhardt for ammingen, de 10 mnd babyen ville.
Jeg skulle gjerne ammet lenger, og blir faktisk provosert av dem som slutter fordi de ikke synes det var "koselig," eller fordi babyen "krevde mat på natten(!) også.."
"Det blir mat av flaskebarn også." -Ja, det blir det selvfølgelig, men det er ikke farlig å ha det litt ukomfortabelt, eller å være litt sliten. Man har forskjellig grense for hva man tåler, men jeg synes innimellom at enkelte tåler litt vel lite til å skulle ta vare på et nytt menneske.



(Jeg sikter ikke til deg, bare så det er sagt, jeg ville bare svare hva jeg synes er "for fort." )

Det samme tenker jeg.
 
Jeg ga opp etter 4-6 uker med begge barna. Etter en annen time på sykehuset så får jeg vite at jeg ha en sykdom som gjør amming og pumping smertefullt. De ta jeg kunne få medisiner men var allerede for sent. Tenker til bake på barsel hotellet med nr 1 hvor jeg klaget over smerten og det samme til hs. Med nr 2 så dro jeg til å med til legevakta. Desverre så er det lite opplyst. Det gjør vondt uansett hva jeg gjør og ingen sår. Så hvis det blir en nr 3 så skal jeg enten ikke amme i det hele tatt eller nevne dette mens jeg er gravid. De på sykehuset mente jeg hadde gjort en god jobb med begge barna I forhold til de smertene jeg hadde. Så jeg føler at jeg gjorde det jeg kunne.
 
Jeg ga opp etter 4-6 uker med begge barna. Etter en annen time på sykehuset så får jeg vite at jeg ha en sykdom som gjør amming og pumping smertefullt. De ta jeg kunne få medisiner men var allerede for sent. Tenker til bake på barsel hotellet med nr 1 hvor jeg klaget over smerten og det samme til hs. Med nr 2 så dro jeg til å med til legevakta. Desverre så er det lite opplyst. Det gjør vondt uansett hva jeg gjør og ingen sår. Så hvis det blir en nr 3 så skal jeg enten ikke amme i det hele tatt eller nevne dette mens jeg er gravid. De på sykehuset mente jeg hadde gjort en god jobb med begge barna I forhold til de smertene jeg hadde. Så jeg føler at jeg gjorde det jeg kunne.

Ante ikke at en sykdom som det finnes. Det burde det i såfall opplyses bedre om, ja.
 
Ante ikke at en sykdom som det finnes. Det burde det i såfall opplyses bedre om, ja.
Jeg har kun møtt den ene personen som kunne fortelle meg om det. Merkelige greier. Spesielt siden der så smertefullt og ikke helt unormalt.
 
Back
Topp