Gir folk opp for fort?

kristin_2016

Elsker forumet
Jeg syns jeg hører fra bekjente stort sett hele tiden at de gir opp ammingen etter 1dag til 1 uke, pg asre bryster, og lite produksjon.

Selv hadde jeg åpne sår i over 4 mnd, 2 brystbetennelser på 6 uker, og mistet melken 3 ganger så jeg måtte pumpe meg opp. Etter 6 mnd gav jeg opp, og følte jeg hadde gjort en god innsats.

Er det greit å gi opp etter 1-2-3 dager?
Hvor lenge hold dere på som sleit? Hva sleit dere med?
 
  • Liker
Reactions: PSH
Jeg tenker at man ikke skal synse og legge seg opp i når folk "gir opp"

Alle har sin smertegrense og hvor den går får være opp til hver enkelt.

Jeg personlig ga meg etter 1-2uker med første og etter 2mnd med andre. For meg var det ikke verdt det, den lille kosen jeg kunne ha med min lille, i den lille pausen fra kolikk per dag skulle ikke jeg bruke på gråt, hyl og frustrasjon hos henne og enorme smerter hos meg. Med andre gikk det bedre men måtte tilslutt innse at det ikke var verdt det når snuppa aldri ble mett.

Noen fortalte meg at jeg måtte holde ut, bite tenna sammen, tåle smerte, ikke tro at babyen ikke ble mett for det ble hun... hvordan kan folk si noe sånt? Hva f.... vet de om mitt barn fikk en metthetsfølelse? Hvordan kan de si at jeg ikke hadde vondt nok til å "gi opp"?

Nei, alle får velge sin grense selv, heldigvis har vi svært gode erstatningsmuligheter her i landet, og barn som ikke blir ammet får fortsatt god og næringsrik mat.

Og nærheten som alle argumenterer med, den er minst like god når man gir flaske som når man ammer ;)
 
Jeg synes absolutt mange gir opp for fort ja, og jeg tror ofte det kommer av forskjellene mellom forventningene og virkeligheten.
Amming kan være vondt, og det er veldig slitsomt, noe mange ikke er forberedt på.

Jeg synes ikke det er greit å gi opp før man i det hele tatt har prøvd, for hjelpen er lett tilgjengelig for alle i dag, og det skal veldig mye til for at man ikke KAN amme. (Såfremt man ikke har hatt operasjoner, går på medisiner o.l. som hindrer en.)
Alle kan lese seg opp om amming, og om det å ta vare på småbarn, og jeg synes det er mye latskap og egoisme ute og går..

Jeg fullammet i 6 mnd, og ammet videre til babyen var 10 mnd. (Da ville han ikke mer, samme hva jeg gjorde.)
Da babyen var 10 uker brakk jeg ryggen på 3 steder, men brukte ingen smertestillende (!) fordi jeg ville amme.
Det var usaklig vondt, og jeg sliter fremdeles veldig med ryggen, 18 mnd etter ulykken, men det var så verdt det, og jeg hadde valgt det samme igjen!
(Vi slet oss forøvrig også gjennom kolikk, lav fødselsvekt, gulsott, problemer med hans rygg/skulder +++)
 
Vil ikke uttale meg om når folk gir opp. Vi er alle forskjellige, så det er ikke noe jeg legger meg opp i.

Men syns det høres litt rart ut å gi mme fra dag 1 eller 2 fordi de ikke har nok melk. Her kom ikke melka ordentlig før dag 4/5, og har også forstått at dette er ganske vanlig.

Slet aldri med noe sårhet e.l. heldigvis og fullammet i 5,5 mnd. Da krevde hun mer mat, og ved 10 mnd ville hun ikke ha mer uansett hva. Men da hadde melka mi gradvis minket fra jeg ble gravid igjen.
 
Jeg tror heller det handler om lite kunnskap og andre forventninger hos både mor og de rundt. Hvis man stadig får høre "kan da ikke være sulten igjen", "nå har h*n spist innmari lenge, det er jo ikke normalt" etc og ikke selv er kjent med amming er nok kanskje veien kort til å gi en flaske her og der, og vips sover ungen tyngre og lengre, etterspør brystet mindre og da daler jo produksjonen på ordentlig. Ammekunnskapen hos helsesøstre varierer jo også stort. Vi fikk nada hjelp når vi sleit :( Uten god hjelp fra Ammehjelpen og herlig sykepleier på ammepoliklinikken hadde jeg ikke ammet nå! I tillegg leste jeg mye om amming mens jeg gikk gravid, så var jo kjent med økedøgn og kveldsuro etc, men allikevel er det mye jeg skulle ønske jeg visste, særlig dagene på barsel med sugesvak unge og utslitt kropp.

Vi delammet de første 8 ukene, begynte nedtrapping av mme etter 5 uker, og siden har vi fullammet og det er jeg så glad for! Jeg var ikke så mye sår heldigvis, men det som er viktig er å få undersøkt årsaken til sårhet, for du får ikke kjøttsår på nipplene om sugetaket faktisk er perfekt!
 
Jeg hadde åpne gigantiske sår i over 3 mnd. Hverken hs eller ammehjelper kunne hjelpe meg, jeg grein mens jeg ammet, men tenkte at en dag skulle dette her gi seg. Og vips når lille ble 3,5 mnd gammel, så ordnet dette seg av seg selv. Men dette var lange uker og dager hvor jeg gruet meg hver gang puppen skulle ut. Nå koser vi oss med ammingen, og lille er 6,5 mnd
 
Jeg tenker at man ikke skal synse og legge seg opp i når folk "gir opp"

Alle har sin smertegrense og hvor den går får være opp til hver enkelt.

Jeg personlig ga meg etter 1-2uker med første og etter 2mnd med andre. For meg var det ikke verdt det, den lille kosen jeg kunne ha med min lille, i den lille pausen fra kolikk per dag skulle ikke jeg bruke på gråt, hyl og frustrasjon hos henne og enorme smerter hos meg. Med andre gikk det bedre men måtte tilslutt innse at det ikke var verdt det når snuppa aldri ble mett.

Noen fortalte meg at jeg måtte holde ut, bite tenna sammen, tåle smerte, ikke tro at babyen ikke ble mett for det ble hun... hvordan kan folk si noe sånt? Hva f.... vet de om mitt barn fikk en metthetsfølelse? Hvordan kan de si at jeg ikke hadde vondt nok til å "gi opp"?

Nei, alle får velge sin grense selv, heldigvis har vi svært gode erstatningsmuligheter her i landet, og barn som ikke blir ammet får fortsatt god og næringsrik mat.

Og nærheten som alle argumenterer med, den er minst like god når man gir flaske som når man ammer ;)

What she said !
 
Ja jeg synes dessverre mange gir opp fordi de ikke får nok hjelp og kunnskap. Mange ganger hører jeg om helt normale utfordringer som kunne hatt en enkel løsning. Eller normale utfordringer som mødrene selv tror er unormalt og at det er noe galt. Feks at babyen vil die hele tiden, er urolig på kvelden osv. Så tror de at de ikke har nok/god nok melk. Og det du sier med bare få dager eller uker - da er jo ikke produksjonen ordentlig i gang. Og det er helt normalt. Det er heller kanskje ikke ammeteknikk eller dieteknikk heller, både mor og barn må få tid til å lære seg. Da handler det ikke nødvendigvis om at de ikke gidder mer, men de tror de må gi opp. Og det er synd om de ønsker å amme. Kunnskap og hjelp mangler. Og forventninger om barseltiden og amming er urealistisk.

Alle har forskjellig mening om når det er "bra nok". Du var fornøyd etter 6 mnd. Mitt mål var 2 år. Noen mener de kritiske 6 ukene er viktig, andre synes 3 mnd holder. Noen tror ikke morsmelk og amming er noe viktig. Alle har forskjellig referanser som ligger bak disse synspunktene.

Med eldste var jeg sår i 4 uker (svak suger). Brystbetennelse. Og 1 av 3 uker var økedøgn (hele uker). Minst. Amming hver time/halvannen time døgnet rundt i 4 mnd. Ikke tid ved brystet som litt eldre baby, som gjorde at jeg kunne hadde melk på natten, melken reduserte seg mer og mer. Fast føde erstattet melk, istedenfor i tillegg.

Med yngste var jeg sår i 6 mnd. Brystvegring fra 2-5 mnd. Ammet hver/annen hver time hele døgnet i 23 mnd.
 
Hadde en venninne som innrømte til meg at hun ga opp alt for fort. Ammet bare et par-tre uker. Angret på det i ettertid.

Hvorvidt folk gir opp for fort skal ikke jeg legge meg noe nærmere opp i, kan jo være så mange årsaker.

Det jeg kan si er at jeg tenker bryst er best - inntil et visst punkt. Men man skal være klar over at det kan være smerte, svette, slit og tårer i førsten - og ikke gi opp med en gang man møter litt motstand. Ammingen går ikke som en drøm i starten for alle, men mange får det fint til etter hvert.

Hadde jeg gitt opp i første oppoverbakke hadde ingen av mine fått pupp mer enn 2-3 dager.
 
Jeg syntes heller ikke man skal legge seg opp i når folk gir opp. Jeg føler at amming er det man får minst informasjon om i svangerskaet. Det man får høre er hvordan kroppen endrer seg osv., men ikke om hvordan det er å amme.

Når jeg tenker tilbake til rett etter fødselen så fikk jeg beskked av alle jormødrene og barnepleierene å amme hver 3e time. Som førstegangs så hørte jeg jo på det, men babyen min ville jo ha mat så ofte! Så jeg skjønte ikke helt hva jeg skulle gjøre. Etter hvert fant jeg heller ut at jeg ammet når hun spurte etter mat. Eneste som var var at jeg måtte veie før og etter hvert måltid pga at hun fikk behandling for infeksjon og skulle få min så så mye i døgnet under kuren. Hun skulle ha mat så ofte at jeg endte opp med å glemme veiing av og til, men hun fikk i seg nok.

Det var først når jeg hadde kommet hjem og fikk hjemmebesøk av hs at hun sa at jeg gjorde riktig i å la henne spise når hun ba om det og ikke tenke på klokka. Men så var det og en annen helsesøster fra samme hs som sa at jeg ammet for mye... :eek: Jeg måtte også bruke skjold pga flate brystvorter og fikk brystbetennelse, men fortsatte uansett og klarte å slutte med skjold.

Nei jeg er glad for at jeg la alt på hylla en stund og bare ammet. Det burde være mer snakk om "fjærde trimesteret" før man faktisk er i den og spesifisere at å amme hver 3e time er hvis babyen ikke spør etter mat ellers skal man bare la de die så mye de vil.

Er det smerter inne i bildet er det jo opp til enhver å gå ut ifra sin egen evne til å takkle smerte. Noen klarer kanskje å takkle dem lenge og komme igjennom det mens andre må kaste inn håndkle og det må de få lov til.:Heartred
 
Jeg tror litt for mange er /blir for lite forberedt på at det kan være både tøft og slitsomt i starten. Jeg husker selv hvor mye det gikk innpå meg med alle "Du må ikke gi han pupp hele tida, han bruker deg bare som smokk" og "han er vel ikke sulten nå igjen, han kan ikke få pupp hele tida" . Heldigvis hadde jeg en fin jordmor på barsel, som poengterte det med amming når babyen vil. Helsesøster var også flink til å heie, han hadde jo veldig god vektoppgang (mildt sagt), så ho skrøyt masse.

Det er utrolig slitsomt i starten, det er gjerne vondt, det er gråt både på mor og barn - og da trenger mor at alle rundt støtter! Jeg tror de fleste kan amme, men de er avhengig av at det ligger til rette for det.
 
Jeg tenker det må være opp til vær enkelt hvor fort de gir opp, synes ingenting er galt eller riktig :) man må gjøre det som er best for seg selv og baby'n!
Jeg personlig hadde prøvd mer enn 1 uke men ikke mange mnd
 
Ja, jeg synes mange gir opp fort. Men jeg legger meg ikke oppi hva andre gjør. Det må være opp til hver enkelt hvor langt man orker å strekke seg og tåle smerter og utmattelse.
Har fått barn 2 ganger og har bitt tennene sammen de fleste ukene pågrunn av sår, men har vært heldig å sluppet mer! Nå er minstemann 2 mnd og håper jeg får amme i evigheter:p
 
Tror ikke alle er helt klar over de utfordringene som kan komme av amming og ikke alle får den veiledningen de trenger. I tillegg er det mange helsesøstre som anbefaler å slutte med amming med engang det oppstår vanskeligheter, og det hjelper jo ikke den ammende som kanskje har lyst til å fortsette.

Jeg ammet første i 14 måneder og hadde bare små perioder innimellom hvor det ikke var sårt og vondt. ofte jeg neste besvimte av smerte eller begynte å gråte i offentlighet da jeg la ho til. til og med den siste måneden da jeg ga meg fikk jeg åpne sår hvor gang ho ammet...

Men det var veldig viktig for meg å amme og jeg elsket det til tross for smertene, hu koste seg også så mye med det helt til siste ammestynd ❤
 
Dag 2 på barsel var vanskelig for oss, for da begynte lille gutten min å spy opp fostervann. Jeg skjønte godt at han ikke tok brystet da, men en barnepleier godtok ikke det, og presset han så hardt mot brystet mitt at han fikk panikk og deretter begynte å vegre seg. Hun fikk ikke nærme seg oss igjen etter det, og jeg fikk heldigvis hjelp av noen andre som var litt roligere.

Ammingen gikk fint for oss, men var jo selvfølgelig sår i starten. Jeg kan ikke skjønne at noen ikke blir sår, huden på brystvorter er jo overhodet ikke vant til den behandlingen, det blir jo en overgang uansett. Fullammet kun til fire måneder, deretter fortsatte jeg til han var 11 mnd, da ble det en naturlig slutt for oss begge.

Veldig spent på amming av neste baby, da jeg har operert brystene i mellomtiden. Vet jo at det kan gå helt fint og amme med silikon, men er likevel litt bekymret for at det ikke går...
 
Det får være opp til hver og en å bestemme når man velger å slutte med ammingen. Med nr. 1 sluttet jeg å pumpe meg etter 6 uker. Det var riktig for meg og babyen, da jeg merket at all den pumpingen og ammestyret gjorde at jeg ikke klarte å knytte meg til babyen. Det begynte å gå utover relasjonsbyggingen. Da er faktisk mor-barn-forholdet viktigere enn hva slags melk babyen får.

Med baby nr. 2 sluttet jeg å amme da babyen var 6 mnd. Dette ble anbefalt av barnelege pga omstendigheter knyttet til babyen. Jeg HATER å amme. Virkelig.. Men jeg "holdt ut" i 6 mnd. Det var ikke noe å gi opp før den tid, det gikk relativt sett greit, det var ikke smerte og babyen klarte å die. Så det var ikke all verdens arbeid bak. Men likevel.. Amming er ikke noe jeg syns er fantastisk på noen som helst måte. Mat er mat...
 
Jeg syns jeg hører fra bekjente stort sett hele tiden at de gir opp ammingen etter 1dag til 1 uke, pg asre bryster, og lite produksjon.

Selv hadde jeg åpne sår i over 4 mnd, 2 brystbetennelser på 6 uker, og mistet melken 3 ganger så jeg måtte pumpe meg opp. Etter 6 mnd gav jeg opp, og følte jeg hadde gjort en god innsats.

Er det greit å gi opp etter 1-2-3 dager?
Hvor lenge hold dere på som sleit? Hva sleit dere med?
min historie er mye lik din. bare jeg hadde bortimot kontinuerlig betennelse i de 4 mnd jeg full ammet.. og følte nesten på en måte han gav opp selv når jeg en kveld måtte gi han flaske av hipp .. for da kom det mer blod enn melk ut :( var absolutt ikke noe kos og kjenner han ble en helt ny baby etter jeg begynte med flasken..
 
Synes også flere gir opp for fort.
Jeg søet veødig de første 2 ukene, var så ufattelig vondt at jeg måtte puste meg gjennom ammingen. Heldigvis gikk det over, og vi ammer fortsatt ( over 6 mnd..)
Vi var heldige som kun sleitvibto uker da. Men å prøve i mindre en en uke er utrolig dumt...sjangsen er stor for at det blir bedre;)
 
Syntes noen gir opp for fort. Men det er opp til dem, og ikke noe jeg legger meg oppi hvis jeg ikke blir spurt om råd! Syntes virkelig ikke disse er noen dårligere mødre av den grunn, og at mødre som piner seg gjennom brystbetennelser og smerter i flere mnd er noe bedre mødre. Ikke noe heroisk klare å amme i mange mnd/år som noen får det til å virke som i denne tråden. (Min oppfatning av kommentarene). De fleste har sine utfordringer med amming, og hva man gjør det til er opp til hver enkelt. Folk må være mer opptatt av om barnet og mor har det bra mener jeg. Alternativene i dag er jo kjempe gode, selv om selvfølgelig amming er best.
 
Ja, noen gir opp for fort. Kanskje mye fordi andre er raske med å råde mødre til det. Gud forby om man skal presse seg litt, er tankegangen jeg får inntrykk av. Og så er det jo litt fyfy for enkelte å fremme amming for det er jo synonymt med å si at erstatning er boss og du er dårlig mamma om du gir det. Sånn satt på spissen. ;)

Slet med første og ga opp etter seks måneder. Trøbbel med andre også, men jeg ga meg ikke og ammer derfor fortsatt lillebror på 1,5 år. Jeg kunne gjort mer med første, men var usikker førstegangs med ubrukelig helsesøster. Angrer på det, men lærte jo til neste gang.
 
Back
Topp