Gir dere.....

Vi gir til våre nevøer og nieser vi, så det kan jeg ikke si noe om. Men til gjengjeld har vi også et godt forhold til dem.

Men altså, pappa har 72 kusiner og fettere. Det blir 7200 kr alene hvis man gir en gave til 100 kr på hver. Og 100 kr vil jeg ikke akkurat si er ekstravagant. Jeg forstår godt at min farmor som er alene og minstepensjonist ikke har råd til det. Så kommer gjerne jula i tillegg. Og da skal man liksom gi gaver til 14 000 kr i året. Det forstår vel også du kan bli litt drøyt? Jeg forstår at verken min farmor eller da min far i dag gir gaver.

Det er det rett og slett ikke alle som har råd til, til tross for at gavene koster lite.

Og nei, jeg synes ikke alt handler om penger og skal heller ikke gjøre det. Men er man mange så kan det uansett bli dyrt.

Og jeg skjønner godt at man ikke gir gaver til mennesker man generelt har lite kontakt med, det blir bare rart og unaturlig å skulle gaver til mennesker man ikke kjenner noe særlig. Hadde jeg vært nærere mine fettere i alder ville jeg ha vokst opp med dem og det ville vært naturlig, men jeg kjenner dem knapt, og da blir det til at gaver heller ikke er naturlig.

Altså hvor mange søsken har din farmor? Om hun er tante til 72 stykk?
Man må ikke alltid kjøpe noe, man kan lage noe, bake en kake, bare gi en oppmerksomhet. Nå handler denne tråden om nieser og nevøer og svarer ut ifra dette. Og at det for meg er ikke aktuelt å slutte å gi noe, og igjen andre må gjøre som de ønsker. Selv om jeg synes det er trist at det handler mer om penger enn gleden ved å gi. For det er jo det saken er om, det koster mye å gi til mange og jeg forstår det:) Men tenker det er jo fint å gi noe allikevel, må ikke koste noe :)
 
Altså hvor mange søsken har din farmor? Om hun er tante til 72 stykk?
Man må ikke alltid kjøpe noe, man kan lage noe, bake en kake, bare gi en oppmerksomhet. Nå handler denne tråden om nieser og nevøer og svarer ut ifra dette. Og at det for meg er ikke aktuelt å slutte å gi noe, og igjen andre må gjøre som de ønsker. Selv om jeg synes det er trist at det handler mer om penger enn gleden ved å gi. For det er jo det saken er om, det koster mye å gi til mange :)

Min farmor har 11 søsken, i tillegg kommer jo de 4 søsknene på farfars side også. De har da 72 barn til sammen, som da blir pappas søskenbarn. Og det er jo farmor som gjerne holder kontakten med dem, ikke pappa (farfar er død). Det er rett og slett for mange.

Og jeg prøver å få fram at det ikke nødvendigvis handler om penger, men om relasjoner. Det er ikke alltid naturlig for alle å gi etter fylte 18 år så lenge man ikke har nært forhold til dem. Selv har jeg 8 fettere, og ingen av dem kjenner jeg noe særlig. Jeg skjønner jo godt at foreldrene mine, dvs deres nevøer, ikke gir dem gaver. Altså, hva er gleden i gå noe til noen når man ikke vet hva man skal gi eller føler man kjenner dem?
 
Jeg synes det skal komme an på forholdet man har til dem, og evt hvor mange man har - ikke alderen.
Jeg ble skikkelig skuffet da lillebror fikk gave og ikke jeg en jul, fra tanten vår. Viste seg at de søsknene (tante, onkel og pappa) hadde en sånn 18-årsregel de ble enige om. Men det visste jo ikke jeg - så jeg følte meg bare glemt.
Dette er da snakk om en tante jeg har et greit forhold til da, og har kontakt med. I senere år har vi endt opp med å gi gaver til hverandre likevel :) (til jul, da. Bursdager er vi ikke så nøye på).
 
Min farmor har 11 søsken, i tillegg kommer jo de 4 søsknene på farfars side også. De har da 72 barn til sammen, som da blir pappas søskenbarn. Og det er jo farmor som gjerne holder kontakten med dem, ikke pappa (farfar er død). Det er rett og slett for mange.

Og jeg prøver å få fram at det ikke nødvendigvis handler om penger, men om relasjoner. Det er ikke alltid naturlig for alle å gi etter fylte 18 år så lenge man ikke har nært forhold til dem. Selv har jeg 8 fettere, og ingen av dem kjenner jeg noe særlig. Jeg skjønner jo godt at foreldrene mine, dvs deres nevøer, ikke gir dem gaver. Altså, hva er gleden i gå noe til noen når man ikke vet hva man skal gi eller føler man kjenner dem?

Nå handlet ikke denne tråden om relasjoner. I hi står det kun nevøer og nieser. Står ikke noe om at man ikke har kontakt med de, kjenner de ikke eller er fremmede. Kjenner man ikke personene eller har ingen kontakt er jo saken en helt annen.
Her svarer jeg ut ifra at man har kontakt og kjenner personene som altså er naturlig for meg da jeg har kontakt med mine søsken.
 
Nå handlet ikke denne tråden om relasjoner. I hi står det kun nevøer og nieser. Står ikke noe om at man ikke har kontakt med de, kjenner de ikke eller er fremmede. Kjenner man ikke personene eller har ingen kontakt er jo saken en helt annen.
Her svarer jeg ut ifra at man har kontakt og kjenner personene som altså er naturlig for meg da jeg har kontakt med mine søsken.

Men det blir jo indirekte om relasjoner, fordi søskenbarn er jo nettopp det. Jeg prøver å forklare bakgrunnen for at man har denne reglenen. Selv om pappa har kontakt med sine søsken betyr det jo ikke at jeg som hans barn nødvendigvis har god kontakt med hans søskens barn. Sånn er det jo med det meste. Selv om pappa har god kontakt med pappas ene bror, har jeg lite kontakt med da mine fettere, rett og slett fordi de er så mye eldre enn meg. Og da blir det til at min mor og jeg har lite kontakt med dem, og da blir til at mine foreldre ikke gir gaver til sine nevøer fordi til tross for at pappa har kontakt med sin bror har han ikke et spesielt nært forhold til sine nevøer. Bare for å ta et eksempel.

Du skrev at du syntes det var dumt at alt handlet om penger og ikke det å gi, og jeg prøver å forklare at det er ikke nødvendigvis det som er grunnen. Det var vel hele mitt poeng.
 
Det kommer vi til å gjøre ja. Får selv av mine tanter/onkler (de jeg ofte har kontakt med) fremdeles :)
 
Vurderer hvert år å ikke gi julegaver til mine nieser/nevøer som er over 20 år.
Ikke får vi så mye takk for gaven heller. Bursdagsgaver gir vi ikke. Kun til de vi er invitert i bursdager til. Og det er kanskje 1-2.
Men ender bestandig opp med å kjøpe da mine søsken har funnet ut at vi skal gi til hverandres barn, men ikke de voksne.
Synes det er sårt å sitte på julaften med 3-4 gaver til oss voksne og 10-15 til guttungen. :( Men sånn er livet. Man kan ikke gi og få gaver hele livet ;)
 
Men det blir jo indirekte om relasjoner, fordi søskenbarn er jo nettopp det. Jeg prøver å forklare bakgrunnen for at man har denne reglenen. Selv om pappa har kontakt med sine søsken betyr det jo ikke at jeg som hans barn nødvendigvis har god kontakt med hans søskens barn. Sånn er det jo med det meste. Selv om pappa har god kontakt med pappas ene bror, har jeg lite kontakt med da mine fettere, rett og slett fordi de er så mye eldre enn meg. Og da blir det til at min mor og jeg har lite kontakt med dem, og da blir til at mine foreldre ikke gir gaver til sine nevøer fordi til tross for at pappa har kontakt med sin bror har han ikke et spesielt nært forhold til sine nevøer. Bare for å ta et eksempel.

Du skrev at du syntes det var dumt at alt handlet om penger og ikke det å gi, og jeg prøver å forklare at det er ikke nødvendigvis det som er grunnen. Det var vel hele mitt poeng.

Jeg skjønner hva du mener, men synes allikevel det er litt på siden av denne tråden. For hadde Ts skrive at jeg har ingen kontakt med disse barna, når slutte å gi gave? Så hadde man nok også fått andre svar.
Som sagt jeg mener det får være opp til hver enkelt, men jeg kommer aldri å slutte å gi gaver for det handler mer om gleden ved å gi enn at det blir for dyrt og mye penger. Jeg husker selv hvor sårt det var når mine tanter og Onkler sluttet å gi meg bursdagsgaver, følte som de ikke var noe glad i meg lenger. Og i dag når man er voksen så setter man jo fortsatt pris på at andre bryr seg om deg, og en oppmerksomhet på bursdag og jul er en hyggelig ting.
Som sagt mener ikke at man må bruke flere tusen, jeg blir glad for en liten oppmerksomhet som ikke nødvendigvis må koste noe.
Jeg vet det er mer vanlig at man ikke gir gaver til voksene, til storebarn, jeg går altså mot strømmen der :)
 
Har ikke så mange og så gamle enda, dvs vi har fem stk mellom 0 og 18, om vi ikke får fler kommer vi til å gi når de blir voksne også, evt gi til deres barn når de får det. Slutter ikke å gi til han eldste om to år når vi er så få :)

Skal sies at jeg er rimelig sikker på at det kommer en eller to til på min side, også har mannen intet mindre enn fem søsken som ikke har barn enda.
 
Last edited:
Vi har tilsammen 16 nevøer og nieser og da har vi fremdeles 4 søsken igjen som ikke har fått barn enda og en eller to som ikke er ferdig å få så vi slutter når de blir 18 år ;)
 
Ja, her er det ingen grense, gave må de få. :)
 
Vi slutter å gi til tante/onkelbarn når de fyller 18. Rett og slett fordi vi ikke har råd. Har varierende kontakt med alle søsknene våre, og når ungene begynner å forlate redet er det dessverre ikke alltid vi ser like mye til dem. De får alltid julekort da.
Slik ståa er nå, har vi over 50 julegaver å kjøpe hvert år. Stor familie. Begynner julegavehandlingen hver oktober, rett og slett for å ha råd.
Hvis vi blir invitert i bursdager til dem, så får de selvsagt bursdagsgave. Og hvis vi feirer jul sammen. Men når man har stor familie så er det en selvfølge at man må sette grense et sted. Kan gjøre det så billig man bare vil, men det koster penger (og tid) å bake småkaker og strikke skjerf også. Og hvis man må gjøre det til 25 stk, så tar det iallefall vekk litt av julegleden min. :) jula for meg er å vise kjærlighet og omtanke for dem man er glad i. Og veldig glad i alle tantungene mine, men noen ser jeg dessverre ikke oftere enn kanskje annenhvert år. De er voksne, har flytta, og har egne familier. Da vil jeg heller sende dem en oppmerksomhet som feks julekort, og bruke tiden og pengene mine på mine nærmeste. :)
 
Jeg er tante til 8,,det blitt nok flere men som sagt så kommer vi til å gi eter 18 selv om det er flere vi ikke har så mye med å gjøre
 
Jeg er tante til 8,,det blitt nok flere men som sagt så kommer vi til å gi eter 18 selv om det er flere vi ikke har så mye med å gjøre
Hadde jeg også bare hatt 8 hadde det ikke vært noe problem. Verre når det er nærmere 30 og flere på vei. :)
 
8 er foreløpig, flere kommer men jeg hadde gitt uansett :)
Så heldige, så god økonomi har dessverre ikke vi. Er jo ikke bare dem som skal ha gaver heller, har jo egne barn og foreldre og nære venner og søsken og hele pakka. Skulle vi ha gitt til alle, så hadde det ikke vært mye til overs.
 
Nå har ikke vi så gamle nieser eller nevøer enda, langt ifra, men vi kommer nok til å fortsette å gi gaver til dem også etter de blir voksne. Har foreløpig bare to, det kan jo komme fler, men vi har bare tre søsken til sammen så uhorvelig mange blir det nok ikke.
 
Så heldige, så god økonomi har dessverre ikke vi. Er jo ikke bare dem som skal ha gaver heller, har jo egne barn og foreldre og nære venner og søsken og hele pakka. Skulle vi ha gitt til alle, så hadde det ikke vært mye til overs.
Vi har ikke god økonomi men prioriterer det :) det har vi alltid gjort
 
Back
Topp