Gir dere.....

Anjamor2

Betatt av forumet
Hei

Gir dere bursdag-presanger til nevøer og nieser når de er 20? Hvor går grensen?

Takk for svar☺
 
Har ikke så store nå. Men tror avtalen mellom oss søsken er at vi kjøper gave frem til niese/nevø er 18 år.
 
Mine nevøer er 2 år, så har ikke tenkt på det ennå :p men vi får ingen gave av tanter nå som vi er voksne og har fått egne barn.
 
Her har vi bare to så de kommer til å få så lenge vi lever:)
 
Samboer har en nevø på 18 år, og gir til ham. Vi har ikke så mange nevøer og nieser (1 av hver, samt at jeg har et fadderbarn som jeg ser på som niese).
 
Kommer vel an på hvor mange man har :) tanta mi gir meg og søsteren min fortsatt, men hun har heller ikke barn selv om vi er de eneste niesene.
Kommer nok til å gi til mine nieser/nevøer hvis jeg er så heldig å få en dag :) så fremst ikke søsteren min begynner å masseprodusere babyer :p
 
Vi gir kun til de er 18 år. Fadderbarn og andre barn får til de blir konfirmert/når konfirmasjonsalder.
 
Kommer helt an på hvor mange vi ender opp med. Om vi skulle ende opp med 3-4, så stopper vi nok aldri. Ender vi opp med 10-15 derimot, så kommer vi sikkert til å sette grense ved konfirmasjonsalder.
 
Jeg har aldri skjønt dette med at man skal stoppe å gi gave jeg, jeg synes det er en trist ting. Man fyller jo år, man lever og fortsatt er like mye familien min. Så vi gir til vi ikke er her mer på jorden vi, så får andre gjøre det de ønsker med våre barn :)
 
Jeg har aldri skjønt dette med at man skal stoppe å gi gave jeg, jeg synes det er en trist ting. Man fyller jo år, man lever og fortsatt er like mye familien min. Så vi gir til vi ikke er her mer på jorden vi, så får andre gjøre det de ønsker med våre barn :)

Jeg skjønner det ganske godt, spesielt i store familier. Og spesielt om man ikke har spesielt mye kontakt. Vi har jo få nieser og fettere, så vi gir. Mine tanter og onkler (med unntak av en tante på mammas side) sluttet å gi da jeg var 15 år. For det første var jeg yngst og eneste jente i familien, og jeg tror de rett og slett syntes det var vanskelig å gi gave. Det var også stor alderforskjell, min ene fetter er 25 år eldre enn meg. Derfor har jeg heller ikke hatt særlig mye med mine tanter og onkler å gjøre: det har rett og slett ikke vært så naturlig. Det er spesielt et par tanter og onkler jeg omtrent aldri ser utenom store kalas, a la farmors 80-årslag, og til og med da glemte en av tantene mine som arrangerte bursdagen å invitere meg (noe som forøvrig var ganske kjipt).
 
Jeg har aldri skjønt dette med at man skal stoppe å gi gave jeg, jeg synes det er en trist ting. Man fyller jo år, man lever og fortsatt er like mye familien min. Så vi gir til vi ikke er her mer på jorden vi, så får andre gjøre det de ønsker med våre barn :)
Enig med deg , skjønner ikke at man slutter
 
Har bestemt oss for å slutte med bursdags- og julegaver det året nevøer/nieser fyller 18 år - med mindre vi blir invitert i bursdag eller feirer jul sammen med dem. Må ærlig innrømme at gaver til de eldste på 14-18 år fort blir plikt-gaver, de ønsker seg ingenting og sier sjelden takk, så er ikke så artig å gi dem ting lengre heller dessverre.
 
Jeg skjønner det ganske godt, spesielt i store familier. Og spesielt om man ikke har spesielt mye kontakt. Vi har jo få nieser og fettere, så vi gir. Mine tanter og onkler (med unntak av en tante på mammas side) sluttet å gi da jeg var 15 år. For det første var jeg yngst og eneste jente i familien, og jeg tror de rett og slett syntes det var vanskelig å gi gave. Det var også stor alderforskjell, min ene fetter er 25 år eldre enn meg. Derfor har jeg heller ikke hatt særlig mye med mine tanter og onkler å gjøre: det har rett og slett ikke vært så naturlig. Det er spesielt et par tanter og onkler jeg omtrent aldri ser utenom store kalas, a la farmors 80-årslag, og til og med da glemte en av tantene mine som arrangerte bursdagen å invitere meg (noe som forøvrig var ganske kjipt).

Mine tantebarn er jo barna til mine søsken, de er nær i familie selv om de kan bli en del de :) I dag synes jeg alt handler om penger og ikke lenger gleden av å gi en gave til andre mennesker. Ikke gi til voksene, ikke til store barn, ikke når man blir mange.
Blir det ikke trist da at vi aldri gir gaver til andre en våre barn? Man må jo ikke gi dyre ting hele tiden?
Alle må selvfølgelig gjøre som man selv ønsker, men jeg synes det er trist at slikt handler mer om penger enn gleden av gi andre gaver :)
 
Mine tantebarn er jo barna til mine søsken, de er nær i familie selv om de kan bli en del de :) I dag synes jeg alt handler om penger og ikke lenger gleden av å gi en gave til andre mennesker. Ikke gi til voksene, ikke til store barn, ikke når man blir mange.
Blir det ikke trist da at vi aldri gir gaver til andre en våre barn? Man må jo ikke gi dyre ting hele tiden?
Alle må selvfølgelig gjøre som man selv ønsker, men jeg synes det er trist at slikt handler mer om penger enn gleden av gi andre gaver :)

Vi gir til våre nevøer og nieser vi, så det kan jeg ikke si noe om. Men til gjengjeld har vi også et godt forhold til dem.

Men altså, pappa har 72 kusiner og fettere. Det blir 7200 kr alene hvis man gir en gave til 100 kr på hver. Og 100 kr vil jeg ikke akkurat si er ekstravagant. Jeg forstår godt at min farmor som er alene og minstepensjonist ikke har råd til det. Så kommer gjerne jula i tillegg. Og da skal man liksom gi gaver til 14 000 kr i året. Det forstår vel også du kan bli litt drøyt? Jeg forstår at verken min farmor eller da min far i dag gir gaver.

Det er det rett og slett ikke alle som har råd til, til tross for at gavene koster lite.

Og nei, jeg synes ikke alt handler om penger og skal heller ikke gjøre det. Men er man mange så kan det uansett bli dyrt.

Og jeg skjønner godt at man ikke gir gaver til mennesker man generelt har lite kontakt med, det blir bare rart og unaturlig å skulle gaver til mennesker man ikke kjenner noe særlig. Hadde jeg vært nærere mine fettere i alder ville jeg ha vokst opp med dem og det ville vært naturlig, men jeg kjenner dem knapt, og da blir det til at gaver heller ikke er naturlig.
 
Back
Topp