Genusbevisst?

[SoriaMoira]

Anser du deg selv for å være genusbevisst?

Jeg har lest en del om genusbevissthet i det siste, etter å ha sett en dokumentar om barn som er født i feil kropp.
Vi anser oss selv som rimelig bevisste, men man har jo alltid en vei igjen å gå, og blir aldri utlært i noe.

Så, er dette noe dere andre tenker over i hverdagen?

 

[Nanakorobi Yaoki]

Det er da ikke noe poeng å bruke latinsk terminologi når det finnes gode ord på norsk. Kjønnsbevisst, ville jeg sagt

Biologisk sett er kvinner og menn ulike. Vi har forskjellige hormoner som statistisk preger personlighet, interesser og adferd. Selvfølelig er det individuelle forskjeller. Det er viktig å tillate alle å være seg selv uavhengig av kjønn.

Jeg tror på å oppdra barna (uavhengig av kjøn) som individer og observere dem og hjelpe dem å utvikle seg til trygge, omsorgsfulle, voksne mennesker. Å gi dem en trygg tilknytning er vel det aller viktigste.

Om dattera vil lære programmering eller sønnen vil lære å sy (eller motsatt, det har null med kjønn å gjøre) synes jeg man bør hjelpe dem å finne det de trenger for å lære det.

Jeg synes det er helt greit at vi kler jenter i jentete klær og gutter i guttete klær, da de ofte ønsker det selv. Også er det viktig å gi barna den tryggheten de trenger slik at hvis de selv velger å gå kledd i noe annet enn det som er normen, så både forstår de hvorfor folk reagerer, og de blir ike lei seg for det.

Jeg har inntrykk av at de fleste (det vil si, av de jeg har sett på TV/dokumentarer, ellers i media, samt to jeg har møtt i virkeligheten) som ønsker å skifte kjønn har psykiske problemer og problemer med tilknytning. Jeg har derfor en teori om at om man har trygg tilknytning og er komfortabel i seg selv føler man mindre behov for å skifte kjønn. Man føler at man kan gjøre det man vil uavhengig av kjønn.

Men så er det jo de som faktisk har en annerledes biologi. Annerledes kromosomer eller født med uklar kjønnsidentitet. Kanskje de egentlig var XY, men ble operert til jenter som små (fordi det var lettest). Og da føler de seg selvfølelig ofte som menn, fordi de biologisk er menn, selv om noe gikk galt under utviklingen av kjønnsorganene. Dem er det veldig viktig å hjelpe.

 

[SoriaMoira]

"Kjønn" er ikke like spesifikt som "genus," derfor bruker vi gjerne det ordet, og ikke "kjønnsbevisst."
Kjønn referer gjerne til hvilket biologisk kjønn man har (sexus, eller sex på engelsk), mens genus (gender) referer til ens sosiale kjønn, uttrykket.
Historisk sett (etymologisk) betyr "genus" "kjønn," men hvis man ser på det fra et sosialkonstruksjonistisk ståsted, er det mye lettere å skille på de to til en viss grad, slik de første setningene mine forklarer.

Du sitter med et helt annet inntrykk enn meg, for det programmet jeg så sist, om barna som var født i feil kropp, hadde de tilsynelatende veldig god tilknytning til sin familie, og et rimelig tolerant nærsamfunn.
Jeg har foreløpig ikke sett noen som skifter kjønn pga psykiske problemer, men folk som har psykiske problemer pga feil kjønn, ja det har jeg dessverre sett nok av.
Prosessen for å skifte kjønn via hormoner og/eller operasjoner, er lang og pinefull, og man får ikke gjennomføre sånn helt uten videre.

Vi er veldig bevisste på kjønnsroller hjemme hos oss, og forsøker å ikke bruke ord som "jente-/guttefarger" o.l., og vi vet at hva barna vil beror på hva de blir eksponert for.

 

[Siadle]

Veldig uenig i at de som ønsker å skifte kjønn har en utrygg tilknytning og psykiske problemer.

Jeg kjenner to familier (hvorav den ene har vært med i "født i feil kropp" på TV2) som har barn som er født i feil kropp. Om man er gutt født i jentekropp, vil det aldri hjelpe å kunne gjøre "gutteting", når du plutselig står der med bryster, og menstruasjon, og en kropp som aldeles ikke passer med den du er! Disse to familiene har aldeles ikke noen utrygg tilknytning, om noe, så er det akkurat motsatt. Det å skifte kjønn er aldeles ingen enkel utvei, og man skal gjennom MYE før det blir godkjent!

Å ha teorier er vel og bra, men jeg håper virkelig at alle barn, og familier blir møtt med mer toleranse og respekt enn det som blir utvist her. Og jeg håper virkelig, for dine barns skyld, at de føler seg hjemme i den kroppen de har fått utdelt.

 

[Marrylou]

Nei, nok av andre ting å bekymre seg for. Vil bli et tema dersom det trengs å være et tema, men ikke før det.

Vi bruker dog ikke kjønnsbetegnelser om hverken farger, leker osv. Det har bare blitt sånn uten noen grunn.

 

[Elisabethh]

Jeg er bevisst på den måten at jeg ikke vil bestemme at jenta mi skal leke med dukker fordi hun er jente, og at jenta mi skal ikke nektes såkalte gutteleker. Jeg tenker barn er barn, og de må få velge selv hvilke leker og interesser de får. Ut over det bekymrer jeg meg ikke om slikt som født i feil kropp. Jeg tenker mer at gutter og jenter skal ha like muligheter gjennom lek.

 

[snippsnappsnuppa]

Jeg korrigerer når sønnen min sier at noe er jentefarge/guttefarge/jenteleke osv og forklarer at farger og leker ikke har noe med kjønn å gjøre. Ikke alltid han er enig da ellers tar vi den praten hvis den blir nødvendig-han er bare fem år, men påvirkes jo lett av det rundt seg så jeg er nok bevisst, men mer opptatt av at han skal få bestemme selv hva han ønsker å leke med, hvilke farger han liker (foreløpig gult og rødt) å kle seg i osv.

 

[LilleGull1517]

Jeg tror de som vil skifte kjønn kan ha psykiske problemer på grunn av måten samfunnet møter dem. Ikke på grunn av tilknytning.

Jeg kler nok ungene i typiske klær og farger. Men interessene får de velge selv. Sønnen min på 3 er like glad i elsa som brannmann sam .

 

[KR1ST1NE]

Jeg tenker nok ikke å fokusere på bevissthet rundt kjønn, hverken "sosialt" eller biologisk.

Barna våre blir oppdratt til å være trygge på seg selv, og de får vite at vi elsker dem som de er uten forbehold. De får såklart velge hvilke leker og farger de foretrekker, uten å bli fortalt at de velger feil.. men jeg tror det er like viktig å godta at stereotypene eksisterer for en grunn, som å være superbevisst på at ikke alle er stereotypiske[emoji106]

Jeg kommer hvert fall ikke til å oppdra datteren min som noe "hen". Hun både er og behandles som jenta mi inntil hun evt sier noe annet [emoji4]

 

[SoriaMoira]

Jeg tenker nok ikke å fokusere på bevissthet rundt kjønn, hverken "sosialt" eller biologisk.

Barna våre blir oppdratt til å være trygge på seg selv, og de får vite at vi elsker dem som de er uten forbehold. De får såklart velge hvilke leker og farger de foretrekker, uten å bli fortalt at de velger feil.. men jeg tror det er like viktig å godta at stereotypene eksisterer for en grunn, som å være superbevisst på at ikke alle er stereotypiske[emoji106]

Jeg kommer hvert fall ikke til å oppdra datteren min som noe "hen". Hun både er og behandles som jenta mi inntil hun evt sier noe annet [emoji4]

Hvorfor skal man godta stereotypier?
Hvilke grunner tenker du er gode nok til at de skal få fortsette å hemme utviklingen?

 

[SoriaMoira]

Jeg tror de som vil skifte kjønn kan ha psykiske problemer på grunn av måten samfunnet møter dem. Ikke på grunn av tilknytning.

Jeg kler nok ungene i typiske klær og farger. Men interessene får de velge selv. Sønnen min på 3 er like glad i elsa som brannmann sam .

Enig. Det er ikke depresjoner, angst osv. som "utløser" følelsen av å være født i feil kropp, men samfunnets holdninger og følelsen av ensomhet og håpløshet.
Håper vi en dag kan bli utviklet nok som samfunn til å se forbi det med kjønn.

 

[KR1ST1NE]

Hvorfor skal man godta stereotypier?
Hvilke grunner tenker du er gode nok til at de skal få fortsette å hemme utviklingen?

Spørsmålet ditt om hvorfor man skal la stereotyper få "fortsette å hemme utviklingen" er egentlig grunnen til at jeg skrev at det er viktig å godta stereotyper.

Hvis man blir overdrevent opptatt av å motarbeide stereotyper risikerer man å ikke akseptere at ei jente som elsker rosa og drømmer om å bli prinsesse har fri vilje. Hun anses kanskje som utviklingsmessig underutviklet?

I dagens samfunn er det nokså stort fokus på å opptre politisk korrekt.
Plutselig blir grønn en mer akseptabel favorittfarge enn rosa, for jenter. Gutter derimot kan velge rosa, da det er utypisk og dermed blir meget anerkjent.

Alt trenger ikke å bli politisk analysert. La barn være barn, og godta dem som de er.

De som er stereotypiske er ikke mindre utviklet enn de som ikke er det.

 

[SoriaMoira]

Spørsmålet ditt om hvorfor man skal la stereotyper få "fortsette å hemme utviklingen" er egentlig grunnen til at jeg skrev at det er viktig å godta stereotyper.

Hvis man blir overdrevent opptatt av å motarbeide stereotyper risikerer man å ikke akseptere at ei jente som elsker rosa og drømmer om å bli prinsesse har fri vilje. Hun anses kanskje som utviklingsmessig underutviklet?

I dagens samfunn er det nokså stort fokus på å opptre politisk korrekt.
Plutselig blir grønn en mer akseptabel favorittfarge enn rosa, for jenter. Gutter derimot kan velge rosa, da det er utypisk og dermed blir meget anerkjent.

Alt trenger ikke å bli politisk analysert. La barn være barn, og godta dem som de er.

De som er stereotypiske er ikke mindre utviklet enn de som ikke er det.

Det er ikke slik stereotypier fungerer. Det er helt greit å være jente og like rosa, men det er ikke greit å forvente at en jente MÅ like rosa, eller at hun ikke vil/kan jobbe i en lederstilling, eller at hun automatisk vil ha barn osv. fordi hun er jente.
Det er ingen grunn til å godta stereotypier, fordi stereotypier (som regel) er en negativ oppfatning/misoppfatning/forutinntatt holdning til en gruppe mennesker.

Det handler ikke politisk korrekthet, bare om å opptre normalt. Det handler om å forstå at generalisering som fører til at noen blir presset inn i båser de ikke trives med, eller som frarøver noen lik behandling, ikke er greit.
Å godta stereotypier vil si at man underbygger det du skriver om at det er "utypisk" for en gutt å velge rosa. Det er ikke "utypisk," men fordi vi er forutintatte, anser vi det som uvanlig.

Hvis vi skal la barn være barn, må vi faktisk gi dem de samme mulighetene, og de samme valgene, uavhengig av kjønn.
Det betyr at vi ikke trenger/bør ha egne avdelinger med gutte-/jenteklær, "barneklær" holder lenge.
Vi trenger ikke lekebutikker hvor jenteavdelingen er fylt av rosa, prinsesser, dukker, "pyntedyr" og forbilder bestående av snille jenter som føyer seg. ..eller gutteavdelingen er fylt av bråkeleker, helter, drager, sverd og forbilder som redder de føyelige jentene i jenteavdelingen.

Man kan ikke velger bort de tingene som er vanskelige og bare regne med at ting "går seg til," så jo, "alt" må faktisk bli analysert, og man må gjøre en løpende vurdering av hva som gjør at de negative kreftene får fortsette å påvirke.

 

[Ikke i bruk]

Jeg tenker man kommer en lang vei med respekt jeg

 

[LilleUllsokk]

Kan noen fortelle mer om temaet? Kan ikke nok om begrepene etc

 

[Klussedull]

Jeg er på langt vei enig i mye innenfor genusbevissthet, men ikke at kjønn fullt ut er sosialt konstruert, for litt forskjell er det jo på oss. Men at mye av kjønnetheten er kultur og konstruert, det er jeg enig i. Jeg syns det er horribelt at min sønn vil kunne risikere å få høre at han ikke kan gråte fordi han er stor gutt, at han ikke er søt og fin når han har på seg klær han liker og at han vil bli vurdert på å være sterk og tøff og få andre egenskaper. Så jeg prøver å være bevisst på det i hverdagen, han får velge farger selv på klær og det han vil tegne med, han får velge leker selv og tilogmed pappaen her kom med forslaget om at han burde kanskje få en dukke, fordi han er veldig glad i å leke "latelek" og kle på og "pusse tennene" til kosebamsen sin Så det tror jeg han skal få velge seg en dag vi skal i lekebutikken. Det er veldig mye å si om det her, og jeg syns det er såå spennende! Og blir litt flau når vi blir "tatt" i hvor forskjellig vi møter kjønn, allerede fra babystadiet!

Denne er veldig tankevekkende: https://www.youtube.com/watch?v=nWu44AqF0iI og det finnes jo et vell av slike studier som viser det samme. Vi går utifra at barn har et sett med interesser basert på det vi antar er kjønnet deres, og det starter når de er knøttsmå, så derfor vil det jo sette seg hos barna og!

 

[Krösa Maja]

Jeg er på langt vei enig i mye innenfor genusbevissthet, men ikke at kjønn fullt ut er sosialt konstruert, for litt forskjell er det jo på oss. Men at mye av kjønnetheten er kultur og konstruert, det er jeg enig i. Jeg syns det er horribelt at min sønn vil kunne risikere å få høre at han ikke kan gråte fordi han er stor gutt, at han ikke er søt og fin når han har på seg klær han liker og at han vil bli vurdert på å være sterk og tøff og få andre egenskaper. Så jeg prøver å være bevisst på det i hverdagen, han får velge farger selv på klær og det han vil tegne med, han får velge leker selv og tilogmed pappaen her kom med forslaget om at han burde kanskje få en dukke, fordi han er veldig glad i å leke "latelek" og kle på og "pusse tennene" til kosebamsen sin Så det tror jeg han skal få velge seg en dag vi skal i lekebutikken. Det er veldig mye å si om det her, og jeg syns det er såå spennende! Og blir litt flau når vi blir "tatt" i hvor forskjellig vi møter kjønn, allerede fra babystadiet!

Denne er veldig tankevekkende: https://www.youtube.com/watch?v=nWu44AqF0iI og det finnes jo et vell av slike studier som viser det samme. Vi går utifra at barn har et sett med interesser basert på det vi antar er kjønnet deres, og det starter når de er knøttsmå, så derfor vil det jo sette seg hos barna og!

Men gutter blir da ikke møtt slik? Jeg har to gutter og de har aldri fått høre at de ikke kan gråte, ikke er søte osv. Hvor bor dere som møter slike holdninger? [emoji848]


Her har min gutter dukker de har plukket ut selv, de har kjoler de har kjøpt for egne penger, og neglelakk er veldig populært hos begge kjønn. Jeg har også jente som ikke fikk egne leker det første året, ikke blitt behandlet annerledes heller, likevel var det dukken fra guttene og prinsessekjolen som er det som prioritert å leke med.
Synes det går så langt dette at jenter ikke skal få lov å ha egne interesser for det er for stereotypisk, samme for gutter.
Det er forskjell på gutter og jenter, det er virkelig ikke noe som er skapt av holdninger.
Det er forskjell fra oss fra begynnelsen av, biologiske forskjeller som også gjør at vi tar kanskje forskjellige valg enn det andre kjønnet gjør. Og hvorfor skal vi ikke ta vare på forskjellene mellom oss? Og det at det er forskjell på oss betyr ikke at vi ikke skal ha like muligheter, ta de samme valgene og velge yrker som passer oss.

 

[Klussedull]

Men gutter blir da ikke møtt slik? Jeg har to gutter og de har aldri fått høre at de ikke kan gråte, ikke er søte osv. Hvor bor dere som møter slike holdninger? [emoji848]


Her har min gutter dukker de har plukket ut selv, de har kjoler de har kjøpt for egne penger, og neglelakk er veldig populært hos begge kjønn. Jeg har også jente som ikke fikk egne leker det første året, ikke blitt behandlet annerledes heller, likevel var det dukken fra guttene og prinsessekjolen som er det som prioritert å leke med.
Synes det går så langt dette at jenter ikke skal få lov å ha egne interesser for det er for stereotypisk, samme for gutter.
Det er forskjell på gutter og jenter, det er virkelig ikke noe som er skapt av holdninger.
Det er forskjell fra oss fra begynnelsen av, biologiske forskjeller som også gjør at vi tar kanskje forskjellige valg enn det andre kjønnet gjør. Og hvorfor skal vi ikke ta vare på forskjellene mellom oss? Og det at det er forskjell på oss betyr ikke at vi ikke skal ha like muligheter, ta de samme valgene og velge yrker som passer oss.

Til det første, min har heldigvis ikke blitt møtt slik enda, men det er jo en veldig aktuell problemstilling, kom jo i høst ut et studie på norske barnehagebarn som sa akkurat det. Referansen til selve studiet står nederst https://forskning.no/2017/09/tradis...rt-og-finansiert-av/universitetet-i-stavanger Også dette fra Sverige https://www.barnehage.no/artikler/vi-har-sterke-forventninger-koblet-til-kjonn/415843

På det andre, så er jeg også helt enig i at det kan dras altfor langt, det er jo noen som har det slik at de ikke forteller barna hvilket kjønn de er og sånn, og det, som jeg skrev i min originale post, syns jeg blir for dumt Vi er jo forskjellige, og det skal vi få lov til å være, men det skal være plass til at ikke alle passer inn i den forhåndsbestemte boksen med hva som "passer". Og mye av dette her er ubevisst, slik som begge disse studiene viser, om man spurte de voksne ville de garantert sagt at de behandlet alle likt, men det gjør de ikke. Jentene får kommentarer på at de er pene, flinke og hjelpsomme, gutter på at de er tøffe, kule og de får lov å være bråkete. Man skal være rimelig bevisst sine egen ordbruk og egne holdninger for å bryte med dette, og gi faktisk plass til (og ikke bare tro at man gjør det) den følsomme gutten som også vil være flink og den råtøffe jenta som også vil løpe fort.

 

[Ikke i bruk lenger]

Jeg har alltid har vært en "guttejente" som selv likte å gå i olabukser og klatre i trær heller enn å gå i kjole og hoppe strikk. Synes det er trist at butikkene i Norge er blitt så kjønnsdelte. Jeg kommer ikke til å kle opp sønnen min i rosa med mindre han ber om det, men jeg gjør mitt beste for å unngå lyseblått også. Finnes så mange andre fine farger!

Ble så glad da vi var innom John Lewis i London i høst. I stedet for jenteklær og gutteklær selger de barneklær. Fant mange fine, fargeglade plagg som passer sønnen vår nå og som kan arves av småsøsken uavhengig av kjønn.

 

[Klussedull]

Jeg har alltid har vært en "guttejente" som selv likte å gå i olabukser og klatre i trær heller enn å gå i kjole og hoppe strikk. Synes det er trist at butikkene i Norge er blitt så kjønnsdelte. Jeg kommer ikke til å kle opp sønnen min i rosa med mindre han ber om det, men jeg gjør mitt beste for å unngå lyseblått også. Finnes så mange andre fine farger!

Ble så glad da vi var innom John Lewis i London i høst. I stedet for jenteklær og gutteklær selger de barneklær. Fant mange fine, fargeglade plagg som passer sønnen vår nå og som kan arves av småsøsken uavhengig av kjønn.

Enig!

Jeg husker jeg som gravid gikk inn på en name-it-butikk og snudde fordi jeg tenkte jeg var blitt blårosa-fargeblind i babyavdelingen liksom Altså det finnes andre farger! Og syns det er så trist at eksempelvis polarn o pyret og nøstebarn som har vært så flinke med andre farger også nå hiver seg på lyserosa og lyseblå-kjøret, la nå unger få velge fritt