Ser at tråden er "gammel", men svarer i tilfelle det kan være til hjelp for noen.
Min datter ble født med gastroschisis i 2007. Vi fikk beskjed om det på den ordinære UL. Vi ble sendt direkte til Rikshospitalet og fikk veldig god oppfølging der. Var inne på kontroller annenhver uke.
I uke 31 gikk vannet mitt, og jeg ble kjørt med ambulanse til Rikshospitalet. Der lå jeg i 4 dager før fødselen startet. De ønsket å la henne være i livmoren lengst mulig, så lenge det ikke var noen tegn til infeksjon eller andre plager. Hun ble født i uke 32+0, vaginalt, helt uten komplikasjoner.
Selvfølgelig ble hun tatt vekk fra meg med en gang og sendt opp til nyfødt intensiv, hvor de skulle ta alle forprøver og gjøre henne klar for operasjonen. En time etter fødselen ble hun operert, og det var grusomme 5 timer å vente.
Etter operasjonen lå hun i respirator i halvannet døgn. Hun fikk intravenøs ernæring via en CVK (sentralt venekateter) i litt over en måned, og hun fikk sondemat i to måneder. Under oppholdene på sykehusene lå hun på nyfødt intensiv. Siden hun var så prematur var ikke sugerefleksen helt optimal, så hun slet med å få i seg nok mat, og jeg hadde ikke melk. I tillegg var tarmen hennes naturlig nok irritert og umoden, noe som gjorde at hun gulpet opp mye. Hun hadde også noen runder med infeksjon.
Etter at hun klarte å ta til seg nok næring på egenhånd ble vi skrevet ut fra sykehuset. Den siste tiden på sykehuset var kun for spisetrening og vektøkning. Hun slet en del med kolikk, men det var forventet, det samme med gulping den første tiden. Ingen komplikasjoner ellers, og hun er som alle andre 8-åringer i dag. Eneste som er forskjellen er at hun har et bittelite arr ved siden av navlen, og arr etter at hun selvseponerte cvk'n, med sting og alt som var.
Legene var veldig flinke til å gi informasjon, og kirurgen satte seg ned med oss flere ganger for å forklare hva som ville skje i forkant, under og etter operasjonen. Ingen spørsmål eller bekymringer var for små eller dumme.