Noen med erfaring som vil dele sin histrorie? 
Gastric bypass..
- Trådstarter Smørblomst1
- Opprettet
M
Moderator Heidi
Guest
*dytt*
Jeg også lurer på det.. Men vet ikke om jeg tørr. Er så redd for så mange bivirkninger som jeg har forstått mange får.
Har fått time til operasjon den 20 eller 21 januar. Har etter 3 år endelig bestemt meg for å gjøre det
men no e eg veldig spent. Man hører jo som oftest bare om det positive om den blandt de rundt som har tatt den. Men eg kunne tenkt meg å hørt litt mer om hvordan det faktisk er etter operasjonen. Tok du privat eller offentlig? Hvordan går det når man er i sosiale settinger. F.eks en vennegjeng på byn med mat og bytur? 
>Spyro<
Jeg er bare meg jeg
Tenkte på det i 3 år før jeg ba legen søke. Han søkte i desember i fjor. Var på kurs på sykehuset i april. I mai til psykiatrisk sykepleier. I juni til kirurg som ga ett endelig svar. I august på ernæringskurs. Og 3 uker med førkur før operasjonen ble 19.oktober. Jeg fikk den offentlig. Syns det var veldig fint med all den informasjonen og alle de instanser man måtte gjennom da. Men da dagen kom og jeg lå på bordet. Da lå jeg å smilteHar fått time til operasjon den 20 eller 21 januar. Har etter 3 år endelig bestemt meg for å gjøre det
Gleda meg veldig 
Ble operert 0800. Våkna fra narkosen i 11tiden tror jeg. (Litt smålig usikker der for jeg var helt borte enda)
Da måtte jeg sitte i en stressless. Men jeg sovna igjen noen timer der også. Du kan egentlig bare si jeg sov stort sett hele første dagen. Og ikke noe godt. Var litt vanskelig å finne god stilling med intravenøst i hånda og litt luftsmerter. Eller, de sier vel det er gassen fra narkosen som henger litt i. Spesielt oppe med skuldrene. Vondt å ligge flatt. Men ene jeg lå på rom med anbefalte meg å legge meg helt flatt og "presse" det ut. Gjorde visst helvetes vondt, men det gikk raskere over. Gassen hang litt i så. Men dagen etter var mye bedre
Fikk tatt meg en dusj. Fikk 500 ml intravenøst med veske. Også skulle jeg drikke selv 500 ml. Forresten - Lypsyl! Var forferdelig tørr på leppene etter dette.9 første dagene blir det jo supper og kun flytende. (Hvertfall hvor jeg hører til. Det varierer jo fra sykehus til sykehus). Man blir ganske lei av flytende. Men laga nok av supper, så jeg hadde til lunsj dagen etter.
Vanskelig å finne sovestilling og dermed sov jeg minimalt den første uka. Mtp stiftene. De klødde jo veldig til tider. Himmelen å fjerne de etter 11 dager. Det gjorde ikke vondt
Most mat har vært helt topp. Nå er jeg over på lett fordøyelig mat og det blir bedre for hver etappe jeg kommer til
Når man kommer på most mat og får lov å ta ett knekkebrød med smøreost, det føltes som det beste noen gang
Alt man setter pris på altså!
Jeg har vært heldig og har tålt alt jeg har spist til nå
Men har holdt meg til lista fra sykehuset ang mat og drikke. Så jeg følger reglene veldig her Nå er jeg ca 17.5 kg lettere enn jeg var for 2 mnd siden Finner frem klær jeg ikke har passa på årevis og det er en fantastisk følelse. Verste er det at jeg kjenner jeg er lettere, men jeg ser det ikke. Men så ser jeg på bilde fra før og nå og DA ser jeg det bedre altså. Men hodet er ikke helt med Største utfordringa er at jeg er fryktelig sliten. Om jeg gjør noe i huset, sovner jeg helst med en gang. Jeg må nesten ha en liten lur. Spiser jeg meg mett, noe jeg raskt blir, blir jeg også trøtt og sliten. Veldig kjedelig å ikke ha særlig energi. Legen sa det var nok overgangen i det hele da. Kroppen er nok ikke vant med så lite mat og sånt. Jeg blir fort sliten og med det kommer hodepinen også.
Sosialt har funka fint. Jeg har spist før jeg har gått ut. Hatt med en yoghurt evnt i veska og noe lett å drikke for min del. Nå har vi kun gått til fest og sånt. Kan ikke røre alkohol enda, men jeg er veldig sosial i utgangspunktet, så var ikke stort savn da
Var bare glad for å komme meg ut dørene litt og se andre. Vært på kinarestaurant også med foreldrene mine. Da tok jeg lunsj. Men spiste jo kun 1/3 av det max. Doggybag neste liksom
Skal vente 3 mnd ca med alkohol. Planen er å høre på legene så kroppen min får forberede seg enda mer med mat og det andre.
Anbefaler deg en pilleboks. Jeg har en 2 ukers pilleboks. Ett rom for hver dag. Så husker jeg fint alle vitaminer og det.
Målebånd - Tenk så gøy å se hvor mange cm som går bort. For selv om vekta gjerne står stille ei uke, kan jeg love deg cm gjør ikke.
Før bilde! La hodet følge med.
Regner med du vet om alle ting som kan skje utenom. Om du har tenkt på det i 3 år tenker jeg du er forberedt
Har to venninner. Ene tålte ikke noe og fikk dumping av det meste. Andre fikk tarmslyng. Jeg har snakka mye med de også om deres plager og dermed forberedt meg på at det KAN skje meg også. Det vet man jo ikke. Oj. Ble fryktelig langt dette.
Får spørre om det er noe mer Ellers lykke til!
Tenkte på det i 3 år før jeg ba legen søke. Han søkte i desember i fjor. Var på kurs på sykehuset i april. I mai til psykiatrisk sykepleier. I juni til kirurg som ga ett endelig svar. I august på ernæringskurs. Og 3 uker med førkur før operasjonen ble 19.oktober. Jeg fikk den offentlig. Syns det var veldig fint med all den informasjonen og alle de instanser man måtte gjennom da. Men da dagen kom og jeg lå på bordet. Da lå jeg å smilte
Ble operert 0800. Våkna fra narkosen i 11tiden tror jeg. (Litt smålig usikker der for jeg var helt borte enda)
Men dagen etter var mye bedre
9 første dagene blir det jo supper og kun flytende. (Hvertfall hvor jeg hører til. Det varierer jo fra sykehus til sykehus). Man blir ganske lei av flytende. Men laga nok av supper, så jeg hadde til lunsj dagen etter.
Vanskelig å finne sovestilling og dermed sov jeg minimalt den første uka. Mtp stiftene. De klødde jo veldig til tider. Himmelen å fjerne de etter 11 dager. Det gjorde ikke vondt
Most mat har vært helt topp. Nå er jeg over på lett fordøyelig mat og det blir bedre for hver etappe jeg kommer til
Når man kommer på most mat og får lov å ta ett knekkebrød med smøreost, det føltes som det beste noen gang
Alt man setter pris på altså!
Jeg har vært heldig og har tålt alt jeg har spist til nå
Største utfordringa er at jeg er fryktelig sliten. Om jeg gjør noe i huset, sovner jeg helst med en gang. Jeg må nesten ha en liten lur. Spiser jeg meg mett, noe jeg raskt blir, blir jeg også trøtt og sliten. Veldig kjedelig å ikke ha særlig energi. Legen sa det var nok overgangen i det hele da. Kroppen er nok ikke vant med så lite mat og sånt. Jeg blir fort sliten og med det kommer hodepinen også.
Sosialt har funka fint. Jeg har spist før jeg har gått ut. Hatt med en yoghurt evnt i veska og noe lett å drikke for min del. Nå har vi kun gått til fest og sånt. Kan ikke røre alkohol enda, men jeg er veldig sosial i utgangspunktet, så var ikke stort savn da
Vært på kinarestaurant også med foreldrene mine. Da tok jeg lunsj. Men spiste jo kun 1/3 av det max. Doggybag neste liksom
Skal vente 3 mnd ca med alkohol. Planen er å høre på legene så kroppen min får forberede seg enda mer med mat og det andre.
Anbefaler deg en pilleboks. Jeg har en 2 ukers pilleboks. Ett rom for hver dag. Så husker jeg fint alle vitaminer og det.
Målebånd - Tenk så gøy å se hvor mange cm som går bort. For selv om vekta gjerne står stille ei uke, kan jeg love deg cm gjør ikke.
Før bilde! La hodet følge med.
Regner med du vet om alle ting som kan skje utenom. Om du har tenkt på det i 3 år tenker jeg du er forberedt
Oj. Ble fryktelig langt dette.
Tusen takk for mye god info
eg skal ta dette privat, så her er forprosessen ganske kjapp. Eg ringte volvat på mandag og kirurgen som skal operere meg ringte meg i går. Så her går det unna. Neste som skulle ta kontakt nå var koordinator og ernæringsfysiolog. Eg e forberedt på at det kan bli en del komplikasjoner. Og har jo vurdert dette frem og tilbake i mangen år, så nå har eg virkelig bestemt meg.
Min største frykt er som du forteller om den slappheten og at en blir veldig trøtt. Eg e jo aleine med to gutter på 2,5 og 5 år. Så her går det ikke ann å legge seg nedpå når de er hjemme.
men kirurgen sa at det fulgte med en 4 ukers sykemelding i etterkant. Så får hente meg inn mens ungene e i barnehagen 17,5 kg på 2 mnd er jo helt sjukt. Det må jo bare være den beste følelsen!!
håper det går like raskt med meg!
>Spyro<
Jeg er bare meg jeg
TakkTusen takk for mye god info
Eg e forberedt på at det kan bli en del komplikasjoner. Og har jo vurdert dette frem og tilbake i mangen år, så nå har eg virkelig bestemt meg.
Min største frykt er som du forteller om den slappheten og at en blir veldig trøtt. Eg e jo aleine med to gutter på 2,5 og 5 år. Så her går det ikke ann å legge seg nedpå når de er hjemme.
17,5 kg på 2 mnd er jo helt sjukt. Det må jo bare være den beste følelsen!!
Er gressenke jeg. Men nå er mine veldig store heldigvis. Men benytter tiden til gå til/fra bhg så jeg får gå det jeg skal Det hjelpet godt mot luftsmerter også Her får vi 6 ukers sykemld Nå skal jeg snart på 6 ukers kontroll. Så er meningen vi skal jobbe etter den Men det blir spennende å gå på kontroll uansett Jeg har fått 2 uker til nå pga jobben kan ikke tilrettelegge og jeg er enda så sliten og trøtt. Går nok så bra skal du se
Utrolig hva som går når man setter seg inn for det Håper 20 kg ned til jul
Da er jeg halvveis 
Det man ser er at veldig mange går opp igjen etter en stund, de har ikke vært godt nok forberedt. Det må være en livsstilsendring. Det finnes selvfølgelig skrekkhistorier også, men dem har du sikkert hørt.
Jeg har ingen personlig erfaring, men jeg har vært igjennom livsstilsendingskurs, og der ble fedmeoperasjon tatt opp. Klarer man å gå ned selv så ikke tenk på operasjon, det er så omfattende. Men mange har prøvd alt uten at vekta rikker seg, og da må man selv finne ut om man vil ta sjansen på en så omfattende operasjon. Mange innser ikke hvor stor jobben er, og det er nok derfor de går opp igjen. Jeg har ingen tall i hodet over hvor mange det er som går opp igjen, men det var svimlende høyt. Men jeg tenker at man må være klar over dette, og klar til å sette inn tiltak med en gang om man merker at vekta går oppover igjen.
Lykke til med operasjon, tenker det må føles godt å få gjort det og få den hjelpen du trenger
Jeg har ingen personlig erfaring, men jeg har vært igjennom livsstilsendingskurs, og der ble fedmeoperasjon tatt opp. Klarer man å gå ned selv så ikke tenk på operasjon, det er så omfattende. Men mange har prøvd alt uten at vekta rikker seg, og da må man selv finne ut om man vil ta sjansen på en så omfattende operasjon. Mange innser ikke hvor stor jobben er, og det er nok derfor de går opp igjen. Jeg har ingen tall i hodet over hvor mange det er som går opp igjen, men det var svimlende høyt. Men jeg tenker at man må være klar over dette, og klar til å sette inn tiltak med en gang om man merker at vekta går oppover igjen.
Lykke til med operasjon, tenker det må føles godt å få gjort det og få den hjelpen du trenger
Takk
Går nok så bra skal du se
Håper 20 kg ned til jul
Eg har og 40 kg som mål alt over e bare pluss
eg har kontorjobb, så den e stillesittende om eg vil. Kirurgen sa at de skreiv 4 som minimum. Men virka som at noen måtte ha mer også ja er vel kanskje veldig individuelt det også gleder meg til å komme i gang
Det man ser er at veldig mange går opp igjen etter en stund, de har ikke vært godt nok forberedt. Det må være en livsstilsendring. Det finnes selvfølgelig skrekkhistorier også, men dem har du sikkert hørt.
Jeg har ingen personlig erfaring, men jeg har vært igjennom livsstilsendingskurs, og der ble fedmeoperasjon tatt opp. Klarer man å gå ned selv så ikke tenk på operasjon, det er så omfattende. Men mange har prøvd alt uten at vekta rikker seg, og da må man selv finne ut om man vil ta sjansen på en så omfattende operasjon. Mange innser ikke hvor stor jobben er, og det er nok derfor de går opp igjen. Jeg har ingen tall i hodet over hvor mange det er som går opp igjen, men det var svimlende høyt. Men jeg tenker at man må være klar over dette, og klar til å sette inn tiltak med en gang om man merker at vekta går oppover igjen.
Lykke til med operasjon, tenker det må føles godt å få gjort det og få den hjelpen du trenger
Takk for det
jeg har prøvd alt! Som er lovlig seff utallige reseptbelagte både tabeletter og mat. Utallige kurer. Kroppen klarer 7-8 kg ned. Og så stopper alt opp! Ingenting rikker seg. Utrolig frustrerende. Så no må eg ha litt hjelp. Vet det kommer til å bli tøft. Og det e ikke noe eg har sett på som en enkel vei. Derfor har eg brukt 3 år på å bestemme meg
Kan jeg spør om et litt av tema spørsmål? Var dere veldig overvektige da dere fikk barn? Hvordan car graviditeten? For med han jeg har var det sykt tungt. Men min mentale innstilling var ikke så bra. Har så lyst på en til, men føler jeg må slanke meg 20kg først. Å trene masse. Men er ikke så lett å finne motivasjonen til det når man har så sykt mye å ta av. Å dagene går i ett..
>Spyro<
Jeg er bare meg jeg
Var ikke overvektig med nr 1. Men var overvektig med nr 2. Ble lett gravid da også. Var mye dårlig og spydde konstant. Så jeg tok jo av meg 10 kg ved å gå gravid. Fikk ikke noe i meg og måtte på hyppige ul'er og kontroller pga det hele. Hadde også krykker pga bekkenløsning.
Eg har vært ca rundt 100 kg når eg blei gravid. Gikk ned 15 kg med første etter mangen mnd med oppkast, og av de gikk eg opp igjen 12 kg. Så alt i alt gikk eg ned. La på meg igjen når eg amma. (Ja, alt var motsatt med meg enn andre) hehe. Med nr 2 var eg oppe igjen i de 100. Og gikk ned 12 med han og opp 12. Så 12 dager over termin var eg på startvekta ved graviditetsstart. Gikk så opp igjen ved amminga. Håpløst!
Jeg er 171 cm høy å veide 117 kg på første legetime sist og 126 på siste jordmor time
veide 117 dagen etter jeg kom hjem fra sykehuset.'men har lagt på meg drøye 10kg etter småtten kom. Vært mye styr å jeg har vært stressa å ikke fått trent slik som jeg gjorde før. Å nå er jeg redd for å bli gravid igjen pga er redd for risken med overvekt å svangerskap. Men redd for om kroppen orker det. Jeg gikk også ned 7kg de første 4 mnd da jeg var dårlig sist. Jeg hadde ingen komplikasjoner sist, var frisk å rask hele svangerkapet. Minus bekkenet da. Men føler meg litt som en dårlig mamma når jeg vurdere å bli gravid nå liksom. Jeg føler jeg må gå ned minst 10kg før jeg tenker tanken. Å bli mye sprekere men å komme i gang er ikke lett. Å skal jeg vurdere operasjon. Så skal jeg være ferdig med barn. Jeg skal ikke bli gravid igjen etter en sånn operasjon. Da skal fokuset være å bli et Sundt å fysisk friskt menneske.
Jeg er 171 cm høy å veide 117 kg på første legetime sist og 126 på siste jordmor time
Eg e 110 kg no. E 171 høy eg også.
vet ikke om eg e ferdig med barn, men nå har eg ingen mann heller da. legen sa en kunne fint bli gravid 1-2 år etter operasjonen. 
Den appen tror jeg at jeg skal laste ned også selv om jeg ikke har tatt noen operasjon.Har en app som heter Overvåk vekt. Den er veldig kjekk da og følge med på
Eg e 110 kg no. E 171 høy eg også.
Da er du litt lettere enn meg
men jeg har lyst på litt tette barn. Så tror jeg må bare sette ræva i gir nå på den nye "slankekrigen" vår her inne jeg gikk ned 25 kg for noen år siden og ble veldig fysisk sterk. Håper jeg kan klare det igjen. Det hadde vært perfekt!
Da er du litt lettere enn meg
Ja, e veldig kjekt med slankekrigen. Være en del av et lag og motivere hverandre