Evaluering av prøveperioden
Ble hektisk i går, så rakk ikke å teste før på kvelden. Tenkte at det uansett ikke var så mye å stresse med, for på morgenen i går, startet den sedvanlige 11-DPO-spottingen. Så da gikk jeg uansett ut ifra at løpet var kjørt for denne runden. Testen i går kveld bekreftet også det, og symptomene mine er så godt som borte.
Jeg hadde opprinnelig ikke så stor tro på at sæden ville være helt bra nok denne runden, så sånn sett er det ingen overraskelse at det ikke ble noen positiv test. Det pussige er imidlertid at DPO-dagene denne runden har skilt seg fra alle syklusene i prøvepausen.
I alle prøveperiodene før prøvepausen, var det vanskelig å vurdere hva som var vanlige PMS-symptomer, hva som skyldtes medisiner og hva som var graviditetssymptomer.
- De første syklusene hadde jeg akkurat sluttet på prevensjon, og visste derfor ikke hva som var vanlige PMS-symptomer for meg når jeg ikke går på prevensjon. (Dvs., jeg hadde jo tidligere i mitt liv vært uten prevensjon, men hadde aldri hatt noen PMS-symptomer, og jeg fulgte uansett ikke så nøye med på syklusen, slik at hvis jeg hadde litt ømme pupper en dag, så visste jeg ikke hvor i syklusen det var og tenkte det var tilfeldig).
- Så kom koronavaksinene som klusset til syklusen, sånn at det igjen ble vanskelig å vurdere og sammenligne sykluser.
- Så fikk jeg støttemedisiner, som igjen kunne påvirke symptombildet.
Da det ble et års prøvepause, fikk jeg en gyllen anledning til å følge med på hvordan syklusene mine nå var, når jeg definitivt ikke var gravid og var uten støttemedisin. Forløpet var da som følger:
- Ømme pupper forekom enten bare et par dager i forbindelse med eggløsning, eller i ett strekk fra eggløsning fram til 1-2 dager før mensen. (Har aldri vært gravid de gangene jeg har hatt ømme pupper sammenhengende fra eggløsning til mens).
- Murringer i livmor var fraværende
- Kunne av og til få en krampe i lysken når jeg reiste meg brått, men dette var sjelden.
- Spotting startet som regel 2-3 dager før mensen (som tilsvarer 11-12 DPO for min lutealfase, men testet ikke for eggløsning).
- Ellers ingen symptomer.
Det er veldig pussig at jeg har hatt så mange flere/annerledes symptomer denne syklusen enn det jeg har hatt i prøvepausen. F.eks. det at de ømme puppene først var fraværende i noen dager etter eggløsning, for så å komme flere dager senere, har stort sett bare forekommet de syklusene jeg har blitt gravid, pluss noen få andre sykluser (som jo kan ha vært sykluser med befruktet egg, uten at det har kommet seg så langt som til hCG-stadiet, og derfor ikke slått ut på test).
Man kan tenke seg at forskjellen mellom de prøvefrie syklusene og denne/tidligere sykluser, er at jeg kjenner mer etter/ønsker at det skal være symptomer nå, men jeg har virkelig prøvd å kjenne etter i den prøvefrie perioden også, for å kunne ha et godt sammenligningsgrunnlag.
Det sies at man ikke kan ha symptomer på graviditet før man har begynt å produsere hCG. Kvinnehelse har imidlertid historisk sett vært svært nedprioritert i forskningen, så jeg mistenker at det godt kan finnes andre signalstoffer i kroppen enn hCG som kan gi kroppen beskjed om at et egg er befruktet, bare at ingen har forsket nok på dette til å avdekke det enda.
Jeg tenker at det er godt mulig at egget ble befruktet denne runden, men at sæden ikke var god nok enda, og inneholdt kromosomfeil e.l. som førte til at utviklingen stoppet opp før hCG-produksjonen startet.
Det hadde selvsagt vært en superhyggelig julegave med en graviditet til jul, men det er jo litt lettere å ikke være gravid i jula. F.eks. har jeg planer med en venninne hvor vi skal spise røkelaks, så akkurat den hadde det jo vært litt vanskelig å komme unna uten å si noe. Men nå kan jeg altså nyte både røkelaks, rakfisk og akevitt til den store gullmedalje, så jeg får velge å se det positive i det!
I år, som i fjor, prøver jeg å fokusere på hvor heldig jeg tross alt er. Det har vært litt utfordrende i høst, siden flere jeg kjenner, og som jeg tenkte jeg kunne være barnløs sammen med, nå viser deg å være gravide/har begynt å prøve. Men jeg tvinger meg selv til å tenke på alle de menneskene i verden som ikke bare «ville dødd» for å få et liv som mitt, men som også faktisk gjør det. Ufattelig mange mennesker dør i forsøket på å skaffe seg bedre liv, og det er et hån mot dem om jeg ikke skulle være fornøyd med mitt.
Og med den tanken i hodet skal jeg ønske en ny syklus velkommen, nyte resten av førjulstiden med gode venner og familie, og ønsker dere alle en
god jul! 