Frykt for spontanabort!

VeJe

VeJe

Betatt av forumet
Det kniper godt nederst i magen. Venstre side er verst. Eggløsningen kom som bestilt og jeg håper nå at spærmen gjør jobben sin. Gjør den det vil jeg ha termin den 29 august 2015. Jeg er veldig spent! Kroppen min er klar for det, både fysisk og mentalt, og vi som par og familie er klar for det.

Det jeg nå kjenner på er frykten for at noe skal gå galt. Jeg har spontanabortert før og jeg har hørt at sjansen for spontanabort øker for hver graviditet. Jeg er kommet et sted i livet der erfaringer og kunnskap kommer litt i veien for å leve i nuet, om du skjønner hva jeg mener?! Jeg går rundt å er konstant på vakt etter om noe skal gå galt. Det er slitsomt. Er det noen flere som går å kjenner på de samme følelsene? Hvilke erfaringer har dere i forhold til spontanabortering?
 
Er veldig redd for at dette ikke skal gå bra, dog er det ingen grunn til at det ikke skal gå bra. Masse symptomer og frisk og rask. Men sjekker papiret hver eneste gang jeg har vært på toalettet og drømmer om at vi ikke ser noe liv på ultralyden på torsdag... Men for det meste klarer jeg å innbille meg at dette går veldig veldig bra. Har en samboer som er veldig rolig og kan ikke fatte hva jeg bekymrer meg for - for dette går jo bra :)
 
Jeg er også redd d ikke går bra:( hatt en MA for noen måneder siden:(jeg kjenner ikke ømme bryster, men litt kvalm og mye mensmurringer, føler litt influensa feeling.. Og trøtt, veeeldig trøtt,Er 5+ 0 imorgen, føler jeg kjenner for lite til att dette går bra:( tenker på d hele tiden, skal på ul om to uker...er ikke mitt første barn, kjente myyye første gangen:( mange dumme tanker:(
 
Jeg kan ikke garantere for noe. Men jeg ønsker ikke at dere skal gå å være beky, stresset eller redd for noe som ikke er konsekvent. Det skader ikke barnet, men det er virkelig ikke bra. Svangerskapet er forskjellige, dette er min 3. Og jeg er bare så lykkelig for at jeg ikke spyr! Men hadde jeg vridd det til noe negativt, så kunne jeg tenkt at noe var galt. Hvis dere skjønner hvor jeg vil? :)

Hva skal til for at du blir avslappet?
 
Har også hatt en SA tidligere, og ja det gjør meg nok mer bekymret for å miste enn om jeg ikke hadde opplevd det....Men at risikoen for SA øker for hver graviditet er ikke noe jeg har verken lest eller hørt, og jeg har lest myyyye:P Så det tror jeg du skal ta med en klype salt:)
 
Ja ikke kjekt å kjenne på alt, viss symptomene forsvinner så tror jeg noe er galt:( før MA en falt d meg ikke inn om abort å greier, visste ikke om MA, første graviditet kom på pp3 å ingen problem, kAnsje jeg skulle snakket m jordmor angående mine bekymringer, ul er om 2 uker, kvalmen er liksom forsvunnet, har mer vondt i magen nå..hmm, jaja, må tenke positivt, snart jul:) jeAj:) hehe
 
Jeg anbefaler deg å snakke med jordmor, ja. Hun har fagkunnskapen og vet veldig godt at mange har litt "angst". Greit å forebygge så du slipper å gå gjennom svangerskapet med dette "alene".
 
Jeg har ikke mistet selv som jeg vet om (da må det ha skjedd såpass tidlig).Men man kjenner jo alltid på det,min jordmor sa til meg i første svangerskap at slike forum som dette måtte man holde seg langt borte fra om man var redd slikt.Hun har jo rett,venner også kan miste men her får man det opp kanskje flere i slengen.Men har man valgt å hive seg inni denne verden så får man tåle det:-) Jeg orker ikke gå å bekymre meg for noe som kanskje kan skje da blir jeg deppa og sprø:-)
 
Jeg tror at om man har opplevd spontanabort før så vil man bli redd for det når man blir gravid igjen. Jeg har to barn fra før og klart jeg visste at man "kunne miste" da jeg gikk med de, men det var ikke før jeg mista nå i september at jeg fikk kjenne på denne følelsen ordentlig. Er gravid med termin 23. August, så er 5uker til fredagen. Nå engster jeg meg veldig for om alt er bra, og jeg ser etter blod hver gang jeg er på toalettet. Men tror det vil bli bedre når jeg er kommet over 6uker for da er sannsynligheten for abort halvert.
 
Takk for svar! Jeg er faktisk blitt bedre "med årene" jeg også. Der jeg før planla termin og kjønn og alle omstendigheter rundt, er jeg nå kommet dit at alt jeg ønsker er et friskt barn - ingen ting annet betyr noe! Dermed er fallhøyden for planene mine mye mindre! Redselen for ikke å bli gravid ligger mest i det at den biologiske klokka til mannen min tikker og at jeg kanskje står uten jobb neste sommer... Derfor hadde det passet så innmari godt å bli gravid nå. Men om alt hadde klaffet når det passet for mor og far, ja så hadde vel livet vært enkelt! Får bare krysse fingre og tær! Lykke til jenter:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp