Frustrert over et vennepar..

Ønskebarnnr2

Gift med forumet
Vi har et vennepar som vi egentlig gått veldig godt med tidligere. De har en datter på snart 3 år. De kan aldri komme til oss når vi ber dem på middag en fredagskveld/lørdagskveld for de har en datter som skal legge seg. Sist de var hos oss på middag kom de i 17 tiden for å spise, og måtte gå igjen i 19 tiden for dattera skulle legge seg. Så det ender jo med at vi må komme til dem hver gang vi skal treffes og spise sammen noe vi syns er greit en gang iblant, men da forventer vi jo også at de kan komme til hos en gang i blant. Jeg skjønner veldig godt at det blir vanskelig å komme til oss når de har en datter som skal legge seg til en bestemt tid, men da syns jeg godt at kan ordne barnevakt en gang i blant også. Det trenger jo ikke å være ofte, men syns det er viktig å komme seg ut litt også uten barn.

Vi får jo også baby nå om noen måneder, og vet at det vil bli vanskelig å treffes på kveldstid, men hadde det vært oss med en unge i den alderen så hadde vi ordnet barnevakt (har familie som er villige til å passe henne) for å få litt barnefri når vi skal til dem eller ut på noe annet bare oss to. Og så klart når hun er baby så skal hun være med oss og heller sove i bagdelen til vognen eller noe. Kjenner bare jeg blir lei og frustrert over situasjonen, og lurer fælt mye på hvordan dette vil gå når vi også får en liten en. Vi kan jo aldri treffes da..

Noen andre som har eller har hatt samme problem med vennepar?
 
Hvorfor ikke treffes tidligere på dagen, da?
Det går også an ja, men som oftes er hun på jobb hele dagene. Hun jobber 10-18 og 12-20 annen hver dag så det blir fort vanskelig å treffes på dagtid da så derfor pleier vi å ta det i helgene om kvelden når alle har tid..
 
Skjønner egentlig venneparet ditt veldig godt. Ja, kan jo få barnevakt en gang i blant. Men er jo veldig enkelt for dere som ikke har barn å ta turen til dem.
Vi har som regel besøk her eller er hos folk tidligere på dagen. Har kun barnevakt en sjelden gang
 
Tja... Jeg skjønner egentlig venneparet litt jeg da! Er ikke alle som har god tilgang på barnevakt. Og i dag er det mange besteforeldre som jobber. Vi føler ofte vi må "spare" barnevaktstjenester til f.eks. foreldremøter eller når vi en sjelden gang jobber samtidig...
 
Skjønner egentlig venneparet ditt veldig godt. Ja, kan jo få barnevakt en gang i blant. Men er jo veldig enkelt for dere som ikke har barn å ta turen til dem.
Vi har som regel besøk her eller er hos folk tidligere på dagen. Har kun barnevakt en sjelden gang
Ja den skjønner jeg og, men som jeg kanskje har ordlagt litt feil eller ikke fått med i innlegget mitt så tenker jeg ikke bare på per dags dato, men frem i tid. Om 3 måneder har vi også barn, og da står vi likt. Hvem skal dra til hvem blir spørsmålet da. Kan plutselig ikke treffes mer da, for de har en liten en som skal legge seg og samme har vi. Det siste 2 årene har vi dratt til dem, og de bor ca. 30 min fra oss. Ja vi kan alltids finne på noe på dagtid, men samtidig blir det også vanskelig for hun jobber ofte og vi har ikke mulighet i ukedagene da hun jobber, ungen hennes i barnehage, kjæresten hennes jobber mye overtid og kjæresten min jobber. Eneste som er hjemme på dagtid er jeg.. Og jeg sier ikke man skal ha barnevakt hele tiden eller ofte, men en sjelden gang. Vi kommer ikke til å ha barnevakt ofte, men en gang i blant vil jo komme oss ut dørene uten barn, og da må det til hvis det skal funke å treffes.
 
Tja... Jeg skjønner egentlig venneparet litt jeg da! Er ikke alle som har god tilgang på barnevakt. Og i dag er det mange besteforeldre som jobber. Vi føler ofte vi må "spare" barnevaktstjenester til f.eks. foreldremøter eller når vi en sjelden gang jobber samtidig...
Hun har en mor som er hjemme på kveldstid, og hun har søsken som sikkert gjerne kunne tenke seg å sitte barnevakt en gang i blant.. og jeg skjønner dem også, og vet at vi også blir bundet til den lille hele tiden. Men alle foreldre ha godt av å komme seg ut en gang i blant for å treffe andre.. Men virker som innlegget mitt ble veldig missforstått av folk her, og jeg har sikkert ikke klart forklare situasjonen godt nok..
 
Vi har et vennepar som vi egentlig gått veldig godt med tidligere. De har en datter på snart 3 år. De kan aldri komme til oss når vi ber dem på middag en fredagskveld/lørdagskveld for de har en datter som skal legge seg. Sist de var hos oss på middag kom de i 17 tiden for å spise, og måtte gå igjen i 19 tiden for dattera skulle legge seg. Så det ender jo med at vi må komme til dem hver gang vi skal treffes og spise sammen noe vi syns er greit en gang iblant, men da forventer vi jo også at de kan komme til hos en gang i blant. Jeg skjønner veldig godt at det blir vanskelig å komme til oss når de har en datter som skal legge seg til en bestemt tid, men da syns jeg godt at kan ordne barnevakt en gang i blant også. Det trenger jo ikke å være ofte, men syns det er viktig å komme seg ut litt også uten barn.

Vi får jo også baby nå om noen måneder, og vet at det vil bli vanskelig å treffes på kveldstid, men hadde det vært oss med en unge i den alderen så hadde vi ordnet barnevakt (har familie som er villige til å passe henne) for å få litt barnefri når vi skal til dem eller ut på noe annet bare oss to. Og så klart når hun er baby så skal hun være med oss og heller sove i bagdelen til vognen eller noe. Kjenner bare jeg blir lei og frustrert over situasjonen, og lurer fælt mye på hvordan dette vil gå når vi også får en liten en. Vi kan jo aldri treffes da..

Noen andre som har eller har hatt samme problem med vennepar?
Vi har to barn, og VELDIG liten familie.
De eneste som stiller som barnevakt er moren min. Vi har kun ett sett besteforeldre, og tanter og onkler har nok med seg og sitt.
Vi har derfor veldig sjelden barnevakt, noe vi også får høre av våre venner, som sviktet oss i julen da vi ikke kunne ha fest hjemme....

Vi besøker gjerne andre, men ofte er vi ikke invitert pga barna. Ofte spør de ikke engang om vi har mulighet til barnevakt, men bare antar at vi ikke kan få det.
Det er litt sårt å bli ekskludert fordi man er så uheldig å ha liten familie som ikke stiller opp. Men det er jo ikke noe vi ønsker.

Å velge mellom barn og venner er noe man burde slippe.

Forstår deg utrolig godt. Om de aldri kommer til dere er det jo tråkig å dra dit hver eneste gang. Men dere kan jo finne på ting på andre tider også? Hva med en tidligere middag, en lunsj ute med barna, eller en helgedag?

Og kanskje også spørre om de trenger barnevakt en kveld for å gå på kino?
Vi har mange venner som klager på at vi har lite tid uten barna. Men ingen av de har tilbudt seg å hjelpe oss noen timer. Likevel forventer de at andre skal stille opp.

Jeg har forståelse for begge parter her. :-)
 
Ja den skjønner jeg og, men som jeg kanskje har ordlagt litt feil eller ikke fått med i innlegget mitt så tenker jeg ikke bare på per dags dato, men frem i tid. Om 3 måneder har vi også barn, og da står vi likt. Hvem skal dra til hvem blir spørsmålet da. Kan plutselig ikke treffes mer da, for de har en liten en som skal legge seg og samme har vi. Det siste 2 årene har vi dratt til dem, og de bor ca. 30 min fra oss. Ja vi kan alltids finne på noe på dagtid, men samtidig blir det også vanskelig for hun jobber ofte og vi har ikke mulighet i ukedagene da hun jobber, ungen hennes i barnehage, kjæresten hennes jobber mye overtid og kjæresten min jobber. Eneste som er hjemme på dagtid er jeg.. Og jeg sier ikke man skal ha barnevakt hele tiden eller ofte, men en sjelden gang. Vi kommer ikke til å ha barnevakt ofte, men en gang i blant vil jo komme oss ut dørene uten barn, og da må det til hvis det skal funke å treffes.
Svarer på dette også jeg! :-)

Det er da man må møtes på halvveien.
Og bli enige om å møtes annenhver gang for eks. Ellers er jo en liten baby mye "lettere" å ha med. Den kan jo sove i en dypbag for eksempel. Og er ikke like knyttet til ting, på samme måte som en 3 åring. Der en 3 åring må ha bamsen og sengen, er babyen lykkelig bare mamma og melken er der!!! :-)
 
Vi har aldri barnevakt vi og våre barn er avhengig av sengen sin. Så her er vi hjemme hver kveld.
Og samholdet mellom mine venninner har endret seg siden vi alle fikk barn. Da er vi sammen på dagtid slik at barna får lekt, så spiser vi middag å drar hver til vårt. Og dette skjer kun i helger, noen unntak på hverdager etter barnahage jobb.
 
Hva med å tilby overnatting da for gjestene? Barna må jo kunne sove andre stedet enn hjemme? Resiseseng? Vi har veldig ofte overnatting besøk av vennepar med barn! Det også fordi vi valgte å flytte ut av byen og til et mindre sted, så det blir jo naturlig å overnatte! Det er faktisk veldig hyggelig! Da kan man ta seg noen glass på kvelden etter at barna har lagt seg og få litt voksentid uten kids! Om morningen laget vi frokost også reiser de vanligvis etter en tur eller noe! Kan jo være en idé for dere?
 
Det er ikke opp til deg å vurdere at "alle har det godt uten barna en gang i blandt".
Det er heller ikke alle som har tilgang på barnevakt, selv om det for folk rundt kan se slik ut om de har stor familie.
Jeg ser ikke helt poenget med å møtes så sent på kvelden i hverdagene, man kan bruke dagene i helgen.
Når man får barn så snur livet litt, man kan ikke vøre spontan osv. Og det å få et barn i seng til vanlig tid i kjente omgivelser blir ganske viktig for mange foreldre. Det vil nok dere og se når dere blir foreldre.
Ellers så synns jeg dere er heldige som i det hele tatt får besøk av et vennepar så sent på kvelden med så lang vei å kjøre, er ikke alle som får det ;-)
 
Vi har to barn, og VELDIG liten familie.
De eneste som stiller som barnevakt er moren min. Vi har kun ett sett besteforeldre, og tanter og onkler har nok med seg og sitt.
Vi har derfor veldig sjelden barnevakt, noe vi også får høre av våre venner, som sviktet oss i julen da vi ikke kunne ha fest hjemme....

Vi besøker gjerne andre, men ofte er vi ikke invitert pga barna. Ofte spør de ikke engang om vi har mulighet til barnevakt, men bare antar at vi ikke kan få det.
Det er litt sårt å bli ekskludert fordi man er så uheldig å ha liten familie som ikke stiller opp. Men det er jo ikke noe vi ønsker.

Å velge mellom barn og venner er noe man burde slippe.

Forstår deg utrolig godt. Om de aldri kommer til dere er det jo tråkig å dra dit hver eneste gang. Men dere kan jo finne på ting på andre tider også? Hva med en tidligere middag, en lunsj ute med barna, eller en helgedag?

Og kanskje også spørre om de trenger barnevakt en kveld for å gå på kino?
Vi har mange venner som klager på at vi har lite tid uten barna. Men ingen av de har tilbudt seg å hjelpe oss noen timer. Likevel forventer de at andre skal stille opp.

Jeg har forståelse for begge parter her. :)
Svarer på dette også jeg! :)

Det er da man må møtes på halvveien.
Og bli enige om å møtes annenhver gang for eks. Ellers er jo en liten baby mye "lettere" å ha med. Den kan jo sove i en dypbag for eksempel. Og er ikke like knyttet til ting, på samme måte som en 3 åring. Der en 3 åring må ha bamsen og sengen, er babyen lykkelig bare mamma og melken er der!!! :)
Huff, syns det er dumt når ingen ønsker å stille opp som barnevakt en sjelden gang, og at det kun er din mor som ønsker det. Også syns jeg det er dumt av vennene deres også svikter dere fordi dere har barn og ikke kan ha barnevakt så ofte. Alle trenger at familien stille opp uansett hva det er, mener jeg da men så er det dessverre slik at ikke alle har det noe som er utrolig dumt. Skjønner det godt at de ikke kan stille opp hver helg, men en gang i blant så trenger alle foreldre å komme seg ut om det bare er på kino for ett par timer men det er jo opp til en hver person hva dem ønsker. :-)

Det er kun vi som har vært på besøk hos dem i 2 år nå, og begynner å bli lei av å alltid måtte dra ut der og syns godt at de snart tar turen til oss. Vi har ikke sagt noe på det tidligere, men nå venter vi også barn og kan ikke alltid stikke ut til dem hver gang vi skal treffes. Vi kan gjøre det når hun er baby og kan sove i dypbagen, men når hun blir eldre skal vi aldri kunne treffes på kveldstid da? Vi har invitert dem til oss på middag flere ganger i helgene for da passer det best for begge parter, men de ønsker ikke å komme til oss på grunn av leggetid for datteren deres. Vi kan godt dra til byen med barna på dagtid for å ta en kaffe og kose oss og skal så klart prøve å få det til når Lille kommer. :-) skal til de nå i kveld på middag, men også mye for å ta opp dette med dem :-) Ordner seg nok..
 
Hva med å tilby overnatting da for gjestene? Barna må jo kunne sove andre stedet enn hjemme? Resiseseng? Vi har veldig ofte overnatting besøk av vennepar med barn! Det også fordi vi valgte å flytte ut av byen og til et mindre sted, så det blir jo naturlig å overnatte! Det er faktisk veldig hyggelig! Da kan man ta seg noen glass på kvelden etter at barna har lagt seg og få litt voksentid uten kids! Om morningen laget vi frokost også reiser de vanligvis etter en tur eller noe! Kan jo være en idé for dere?
Vi bor foreløpig i en liten leilighet med bare et soverom så overnatting går ikke med det første, men ikke dumt forslag i det hele tatt :-) Men det kanskje noe vi kunne gjort når vi får større plass å bo :-)

Det er ikke opp til deg å vurdere at "alle har det godt uten barna en gang i blandt".
Det er heller ikke alle som har tilgang på barnevakt, selv om det for folk rundt kan se slik ut om de har stor familie.
Jeg ser ikke helt poenget med å møtes så sent på kvelden i hverdagene, man kan bruke dagene i helgen.
Når man får barn så snur livet litt, man kan ikke vøre spontan osv. Og det å få et barn i seng til vanlig tid i kjente omgivelser blir ganske viktig for mange foreldre. Det vil nok dere og se når dere blir foreldre.
Ellers så synns jeg dere er heldige som i det hele tatt får besøk av et vennepar så sent på kvelden med så lang vei å kjøre, er ikke alle som får det ;-)
Nei har aldri sagt at det opp til meg og vurdere, men virker som du missforsto veldig akuratt den der.. Det jeg mente var at alle som er foreldre kan ha godt av å komme seg ut ett par timer på kvelden en gang i blant. Det trenger jo ikke å skje ofte, men tenker nok at du og din mann/kjæreste også kunne trenge ett par timer bare dere to, eller dra på besøk en lørdagskveld å kose dere. Men så klart ikke alle har mulighet til å få barnevakt, og skjønner at det kan være vanskelig da, men håper at du skjønner hva jeg mener..

Jeg vet at ting må planlegges i lang tid i forveien og ikke kan være spontane når man har barn. Og jeg har aldri sagt noe om å treffes på kveldstid i ukedagene, her er det snakk om i helgene. Og at det har blitt nevnt at man kan treffes på dagtid i ukedagene med barna. Og kan si det sånn at vi får ikke besøk av vennepar, men at vi må dra til dem hvis vi i det hele tatt skal treffe dem for de ikke gidder å kjøre 20-30 min for å komme til oss..
 
Jeg skjønner deg veldig godt! Jeg har ei venninne som er akkurat sånn som du beskriver. Slik var hun før hun fikk barn også. Det var alltid jeg/vi som måtte reise dit på besøk. Sånn har det fortsatt etter hun ble mamma også. Spiller liksom ingen rolle at jeg også har et barn med faste leggetider. Hver eneste gang jeg inviterer hun og samboeren, så får hun vridd det til at vi må komme dit. I mitt tilfelle så ble jeg så lei at jeg tar minst mulig kontakt.
 
Jeg har vert den som alltid gikk på besøk til andre helt til jeg ble singel som gravid, for da sønnen min var født ble det ikke så lett lengre. Så da har venner komt til meg uten slik holdning som du har heldigvis! Men ja mistet kontakten med flere og fant ut hvem som var der for meg og hvem som ikke var der. Jeg har også erfart slik som flere her å ikke bli invitert bare for jeg har barn, noe som er veldig sårt!

Nå som dere også får barn må dere bare snakke med venneparet deres at dere er nødt til å bytte på det hvis dere skal treffes på kveldstid. Eventuelt at du/hun drar over alene så dere får venninnetid da er jo pappen til barnet hjemme? :-)
 
Jeg ser ikke problemet "en gang i blant" at 3-åringen kan være lenger oppe og myse litt på sofaen om så..

Datteren vår er riktig nok 5 år nå da.
Vi har sjelden barnevakt. Da er hun jo bare med, koselig for henne og være på middagsbesøk og litt liv og røre også. Trenger ikke pakke barna inn i puter, så lenge det er snakk om unntak en gang i blant :)
Hvis man er på besøk hos noen som også har barn så er det jo enda lettere.

Jeg har ihvertfall gode minner av slike selskap fra når jeg var barn:)
 
Jeg ser ikke problemet "en gang i blant" at 3-åringen kan være lenger oppe og myse litt på sofaen om så..

Datteren vår er riktig nok 5 år nå da.
Vi har sjelden barnevakt. Da er hun jo bare med, koselig for henne og være på middagsbesøk og litt liv og røre også. Trenger ikke pakke barna inn i puter, så lenge det er snakk om unntak en gang i blant :)
Hvis man er på besøk hos noen som også har barn så er det jo enda lettere.

Jeg har ihvertfall gode minner av slike selskap fra når jeg var barn:)
Er så enig med deg!! :) det er ikke verdens undergang om barna er oppe litt lenger en gang i blant! Her er vi helt avslappet til sånt. Gutten vår er 2,5 år og har aldri tatt noe skade av å være lengre oppe av og til! :)
 
Hvorfor ikke spise middag tidligere? Feks kl.16? Da får dere jo litt tid sammen. Er ikke 3t bedre enn ingenting?

Før jeg fikk nr.1 så var jeg bestandig den som dro til venninnen min på besøk, det syntes jeg var helt greit fordi da kunne vi være sammen utover kvelden isteden for at de måtte dra slik at ungen deres kunne legge seg 19-tiden. Og hvis jeg inviterte de på middag så var det gjerne i 16-17 tiden. Og syntes det ble knapt med tid, men fikk sett de litt som er bedre enn ingenting. Og var egentlig aldri sur for det. Deres hjem var bestandig åpent for meg.

Selv om vi nå har mulighet til å få barnevakt så krever det litt. Når kvelden endelig kommer og ungen er i seng, så er det utroooolig deilig å være hjemme. Vi drar som oftest på besøk hver for oss etter ungen har lagt seg. Setter veldig stor pris på at de ikke har barn vil komme til oss. Vil de at vi skal komme til dem alle sammen så prøver man i utgangspunktet å finne et tidspunkt som gjør at alle kan dra.

Vi var feks på middagsbesøk i går. Mannen kom rett fra jobben dit rundt 1615, og vi dro hjem litt før 19. Synes det var mer enn nok tid:) vi begge har jevnalderede.

Og i helgene møtes vi gjerne på formiddagen og finner på noe sammen.
 
Jeg ser ikke problemet "en gang i blant" at 3-åringen kan være lenger oppe og myse litt på sofaen om så..

Datteren vår er riktig nok 5 år nå da.
Vi har sjelden barnevakt. Da er hun jo bare med, koselig for henne og være på middagsbesøk og litt liv og røre også. Trenger ikke pakke barna inn i puter, så lenge det er snakk om unntak en gang i blant :)
Hvis man er på besøk hos noen som også har barn så er det jo enda lettere.

Jeg har ihvertfall gode minner av slike selskap fra når jeg var barn:)

Barn er veldig forskjellige!
Med min største så kan han fint være oppe litt lenger enn 19 og sklir rett inn i rutinene igjen. Det kan vi ikke med min minste, han bruker dagevis, han står opp tidligere er generelt mer grinete. Jeg ser ikke hvorfor jeg skal utsette han for det kun for å behage meg selv med å være borte en kveld?
 
Back
Topp