FruHåpefulls dagbok: Blir det en nr. 2? Gravid ❤️
- Trådstarter FruHåpefull82
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
September&Januarmamma
Flørter med forumet
Dere er ikke skyldig et søsken, det må du ikke føle på. Når det er sagt, så vil dette ordne seg en dag vennen, selv om det tar tid og du har hatt en veldig jævlig vei å gå. Enig med mannen din, og husk du har meg utenom her å7+2 (men satt tilbake og sannsynlig BO)
Gårdagen var temmelig uvirkelig. Man håper så å slippe enda et mareritt, men neida, ikke denne dama! Gruer meg til det som kommer, til å blø, for når? Til å kanskje stå i enda en lik situasjon om noen måneder, om vi i det hele tatt blir gravide igjen. Føler bare at vi skylder et potensielt søsken og datter å ha prøvd det vi kan. Ble mange tårer i går, det må jeg innrømme, men det hjelper med en snill og forståelsesfull mann som sier vi er sammen om dette, og dere fine her inne
Fryktelig kjipt å kjenne på murringer i livmor, stikkinger i puppene, småuggen og usannsynlig trøtt. Kan det ikke bare stoppe nå, da?
Uff. Håper det dukker opp noe innen neste ultralyd. Jeg var igjennom det samme i mai. Men jeg blødde litt brunt hele tiden. Det var derfor jeg gikk til første ultralyden, hvor jeg skulle vært 6+noe, men gynekologen mente jeg kom for tidlig. En uke senere og ingen forandring. Det var en helt grusom uke med både sorg og håp. Jeg håper fremdeles på deg, for jeg opplevde ikke mange symptomer med min BO og gynekologen jeg var hos denne gangen nevnte det samme, at ved BO var ofte symptomene veldig svake eller fraværende.
Sett i papirene igjen i dag og ser at det står at det er gode forhold for å se, men tidlig graviditet så alder kan ikke bestemmes helt. Fostersekk og plommesekk synlig, men ikke embryo. Ser man plommesekk ved BO? Jeg aner jo ikke, men kanskje er alt sammen der, bare ikke babyen.
Samme symptomer som før. Ikke mange, men heller ikke fullstendig fraværende.
Samme symptomer som før. Ikke mange, men heller ikke fullstendig fraværende.
Jeg så ingen plommesekk ved min Bo. Kun en tom fostersekk. *krysser fingre*
Kveldstanker:
Når dette er over går vi inn i PP19 tror jeg ... 4 tap etter at vi fikk datter. 5 tap før henne. Jeg lurer på hvor mange det må bli før vi kaster inn håndkleet. Jeg har vært veldig for og imot, veldig usikker på det å få en til, siden livet nå har begynt å falle på plass. Men så er det tanken på et søsken til datter da. Fordi tanken på meg som gammel mamma plager meg litt. Når hun er 40 er jeg 80. Kan jo aldri ta noe for gitt, men med det i tankene hadde det vært så fint om hun ikke var helt alene, om dere skjønner hva jeg mener? Kanskje har hun egen familie hvis jeg får lov å bli så gammel, kanskje synes hun ikke at hun trenger noen. Man vet jo ikke, kan ikke spå. Men det er det som holder meg gående gjennom dette.
Men går det ikke, så går det ikke, og da har vi i alle fall prøvd. Jeg savner å ha en baby i armene også, og når jeg først blir gravid så kjenner jeg så veldig på at jeg er klar for alt sammen på nytt, jeg vil stå i det, jeg vil så gjerne.
Og så vet jeg at de månedene der jeg ikke er gravid, er jeg mer nøytral og det er ikke så viktig, liksom. Så det svinger veldig, og det er nok hormoner og annet som bidrar når man først vet at man venter barn.
Så må jeg innrømme at dette har gått litt inn på meg. Kanskje fordi jeg vet at sjansene er så små og at det har gått 5 mnd mellom hver gang jeg har blitt gravid, men mellom første MA etter datter og neste SA, gikk det 1 år! SÅ det kan ta tid ...
Mister vi nå, har jeg mistet 9 ganger. Jeg kan si såpass at det er noen ganger som har vært vondere enn andre. Første gangen, MA i uke 12, komplikasjoner og utskraping under lockdown akkurat på denne dagen for 5 år siden. Grusom opplevelse. En vanvittig svart sorg. Så gikk det greit de neste gangene jeg mistet. Men august 2021, da hadde jeg håp, men det endte ved uke 5, og jeg gråt en hel dag, var helt knust. Følte på at det var enden på alt. September kom og vi ble klarert for IVF på Riksen. Hadde time 22.nov. Men 17.nov får jeg nok en positiv test og ringer mannen, griner av oppgitthet fordi det spolerer IVF for oss, for jeg er så sikker på at vi vil miste. Jeg ringer Riksen og bryter nesten sammen. Den rolige damen sier vi må vente, vi mister ikke rettighetene våre. Jeg har akkurat fylt 39. Men da går det, og vår nydelige datter kommer i juli -22.
Vi begynner å snakke om en til. Legger inn et halvhjertet førsteforsøk når datter er 8 mnd, da har jeg hatt mensen bare 2 mnd. Den kom ikke tilbake før etter 1/2 år. Blir gravid på første forsøk, men ny MA i uke 12. Den gikk greit å komme seg gjennom. Det er rart med det. Men det gikk faktisk greit. Kanskje ikke sånn sett i ettertid, har blitt litt bitter på forskjellig, men underveis var det ingen tårer og aborten var fæl men ukomplisert. Så følger 2 tidlige SA i fjor, og det gikk greit.
Nå dette. Jeg vet ikke. Jeg er bare glad for at jeg har grodd hard hud. Kan ikke si annet. Hva skal man si, liksom.
Når dette er over går vi inn i PP19 tror jeg ... 4 tap etter at vi fikk datter. 5 tap før henne. Jeg lurer på hvor mange det må bli før vi kaster inn håndkleet. Jeg har vært veldig for og imot, veldig usikker på det å få en til, siden livet nå har begynt å falle på plass. Men så er det tanken på et søsken til datter da. Fordi tanken på meg som gammel mamma plager meg litt. Når hun er 40 er jeg 80. Kan jo aldri ta noe for gitt, men med det i tankene hadde det vært så fint om hun ikke var helt alene, om dere skjønner hva jeg mener? Kanskje har hun egen familie hvis jeg får lov å bli så gammel, kanskje synes hun ikke at hun trenger noen. Man vet jo ikke, kan ikke spå. Men det er det som holder meg gående gjennom dette.
Men går det ikke, så går det ikke, og da har vi i alle fall prøvd. Jeg savner å ha en baby i armene også, og når jeg først blir gravid så kjenner jeg så veldig på at jeg er klar for alt sammen på nytt, jeg vil stå i det, jeg vil så gjerne.
Og så vet jeg at de månedene der jeg ikke er gravid, er jeg mer nøytral og det er ikke så viktig, liksom. Så det svinger veldig, og det er nok hormoner og annet som bidrar når man først vet at man venter barn.
Så må jeg innrømme at dette har gått litt inn på meg. Kanskje fordi jeg vet at sjansene er så små og at det har gått 5 mnd mellom hver gang jeg har blitt gravid, men mellom første MA etter datter og neste SA, gikk det 1 år! SÅ det kan ta tid ...
Mister vi nå, har jeg mistet 9 ganger. Jeg kan si såpass at det er noen ganger som har vært vondere enn andre. Første gangen, MA i uke 12, komplikasjoner og utskraping under lockdown akkurat på denne dagen for 5 år siden. Grusom opplevelse. En vanvittig svart sorg. Så gikk det greit de neste gangene jeg mistet. Men august 2021, da hadde jeg håp, men det endte ved uke 5, og jeg gråt en hel dag, var helt knust. Følte på at det var enden på alt. September kom og vi ble klarert for IVF på Riksen. Hadde time 22.nov. Men 17.nov får jeg nok en positiv test og ringer mannen, griner av oppgitthet fordi det spolerer IVF for oss, for jeg er så sikker på at vi vil miste. Jeg ringer Riksen og bryter nesten sammen. Den rolige damen sier vi må vente, vi mister ikke rettighetene våre. Jeg har akkurat fylt 39. Men da går det, og vår nydelige datter kommer i juli -22.
Vi begynner å snakke om en til. Legger inn et halvhjertet førsteforsøk når datter er 8 mnd, da har jeg hatt mensen bare 2 mnd. Den kom ikke tilbake før etter 1/2 år. Blir gravid på første forsøk, men ny MA i uke 12. Den gikk greit å komme seg gjennom. Det er rart med det. Men det gikk faktisk greit. Kanskje ikke sånn sett i ettertid, har blitt litt bitter på forskjellig, men underveis var det ingen tårer og aborten var fæl men ukomplisert. Så følger 2 tidlige SA i fjor, og det gikk greit.
Nå dette. Jeg vet ikke. Jeg er bare glad for at jeg har grodd hard hud. Kan ikke si annet. Hva skal man si, liksom.
mamat2prinsesser&4prinser
Forumet er livet
VIP
Vi som prøver :)
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Prøvingen kan være skikkelig tøff til tider
Og noen må gå milevis lenger vei, enn andre på den samme veien Det er urettferdig og skikkelig dritt 
Vil så gjerne trøste deg, men jeg vet ikke hvordan?! Håper fortsatt på et mirakel for deg om 6 dager på ultralyd
sender deg en god og varm klem
Kjøpte digital test i dag for å se om kroppen evt var i ferd med å ordne opp selv, men den viste 3+, så om hcg synker har det ikke synket under de verdiene. Har små stikk i puppene, murringer i livmor og varmgang som fører til temmelig hete drømmer nattetid ( var sånn med datter også). Ikke særlig kvalm. Men fortsatt nattesvette, våkner klam hver natt når jeg må på do, for må fortsatt opp og tisse HVER natt. Så … kroppen tror fortsatt den er gravid.
Og masse masse lykke til til deg i morgen! Kommer til å tenke mye på degHåper så veldig for deg
Når er timen, hvis du vil si det?
Tenker på deg, føler med deg og håper!
Godt mulig du fremdeles er gravid.
Mine tester sank ganske fort. Fikk du tatt noen hcg-prøver?
Tuusen takkOg masse masse lykke til til deg i morgen! Kommer til å tenke mye på deg
jeg har time kl 9, godt å ha tidlig om morgenen 
Så bra å ha tidlig! Jeg skal 15.30, etter arbeidsdagen som slutter kl 15Tuusen takk
mamat2prinsesser&4prinser
Forumet er livet
VIP
Vi som prøver :)
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Nei, angrer veldig på at jeg ikke spurte. Var så i koma da det ikke gikk som forventet
Men om det i det hele tatt har skjedd noe på neste kontroll, så tror jeg at jeg skal be om det for å sjekke nivået. Har en til CB digital, så vurderer å ta den på søndag for å se om det fortsatt er liledan, men da bare 2 dager til ul, så …
Veldig, så slipper man å gå lenge og vente. Gleder meg til å se nurket ditt, er så sikker på at det er helt perfekt der inneTuusen takk
Jeg opplevde BO/MA i oktober. Jeg målte hcg 5 dager etter at jeg begynte å blø ifm aborten og da var den fortsatt godt over 3000. Kroppen min skjønte ikke at det var et svangerskap som ikke var levedyktig og opprettholdt hcg-produksjonen, så det kan være ganske høyt dessverre. Ingen fasit der. Når det er sagt hadde jeg ikke like rund og fin fostersekk som det du hadde. Min var litt avlang og på sykehuset sa de at den så ut som om den skulle kollapse. Håper det dukker opp noe mer hos degNei, angrer veldig på at jeg ikke spurte. Var så i koma da det ikke gikk som forventet
Last edited: