FruHåpefulls dagbok: Blir det en nr. 2? Prøver litt til ...

[Koalabjørn]

Wow! For en berg og dalbane! Jeg vet ikke hva jeg skal si til deg nå, eller tenke

 

[Cowgirl]

Forrige tirsdag og i dag.

Søte lille spiren nå må du vokse deg stor å fin i mammas mage

 

[Alma<3]

Oppdatering etter UL med mistanke om BO:

Først av alt, det er ikke BO. Jeg kom inn der til ultralydjordmor og fortalte hvordan uken hadde vært, at jeg hadde strekksmerter/voksesmerter, murringer og gravidhormoner fremdeles, men at smerter i helgen gjorde meg sikker på at kroppen gjorde seg klar for å miste. Jeg sa jeg forventet å se om blødning hadde startet i livmor, og at jeg hadde spottet litt brunt i helga. Hun spurte om det hadde fortsatt, og jeg sa nei.

Det første jeg legger merke til er den store fine rundingen, men så ser jeg at det er noe mer der. Så hun forklarer at inni sekken der, der er det et embryo som nå er synlig. Hun sa også at apparatet ikke målte hjertelyd før embryo var over 7 mm, så det fikk hun ikke gjort i dag da det var for lite til det.

Så fosteranlegget hadde vokst med akkurat en uke, hun målte alt til 6+3 mot 5+3 sist uke. Men jeg skal jo være 8 uker, da! Hun sa at de så slike tilfeller, og at det kunne gå begge veier. Det var ikke noe mer hun kunne gjøre i dag siden det var utvikling i svangerskapet. Dermed må vi vente til sykehustimen neste tirsdag. Er det ikke hjerteslag å finne da, må vi få satt i gang abort.

Men jeg er ganske overrasket og bitte litt håpefull nå. Jeg synes jo vi burde ha sett større utvikling og hjerteslag, og tror vel egentlig ikke dette går veien, samtidig var det så uventet å se en intakt graviditet som til og med hadde utviklet seg litt. Ultralydjordmor sa at noen ganger gikk det sakte, derfor var disse første ukene veldig vage, og de trengte flere forsikringer som i dette tilfellet, for å kunne slå fast hvilken vei det går.

Forrige tirsdag og i dag.

Min største trøst og solskinnshistorie er bildene @Alma<3 delte, som viser at alt er mulig også når legene mister troen. Sjansen er mikroskopisk, men tenk om spiren vår bare er veldig sen av seg.

Ååååå jeg gråter av å se dette!!
Dette er hittil SÅ gode nyheter, det er en liten luring du også har jeg har trua på denne jeg! Spesielt positivt at den har vokst akkurat 1 uke på 1 uke. (Ville btw tatt det tilskuddet vi snakket om nå, for å sikre god blodsirkulasjon til morkaka).

Jeg fikk støtte av @Dragen’s hule når dette skjedde meg, hun gikk igjennom noe veldig lignende og fikk også levende baby som resultat
(Her kan du lese fra da det skjedde meg hva hun skrev:

https://forum.babyverden.no/threads/får-vi-det-til-ja-etter-sa-ma-sa-sa-er-endelig-nr-2-født-.2042629/post-28131016

 

[En_gang_kanskje]

Tenkt masse på deg idag og håpte det gikk bra! Så jeg var veldig glad for å finne dagboken din og lese oppdateringen, ønsker deg/dere all lykke og håper dette går veien for deg

 

[Isond]

Oppdatering etter UL med mistanke om BO:

Først av alt, det er ikke BO. Jeg kom inn der til ultralydjordmor og fortalte hvordan uken hadde vært, at jeg hadde strekksmerter/voksesmerter, murringer og gravidhormoner fremdeles, men at smerter i helgen gjorde meg sikker på at kroppen gjorde seg klar for å miste. Jeg sa jeg forventet å se om blødning hadde startet i livmor, og at jeg hadde spottet litt brunt i helga. Hun spurte om det hadde fortsatt, og jeg sa nei.

Det første jeg legger merke til er den store fine rundingen, men så ser jeg at det er noe mer der. Så hun forklarer at inni sekken der, der er det et embryo som nå er synlig. Hun sa også at apparatet ikke målte hjertelyd før embryo var over 7 mm, så det fikk hun ikke gjort i dag da det var for lite til det.

Så fosteranlegget hadde vokst med akkurat en uke, hun målte alt til 6+3 mot 5+3 sist uke. Men jeg skal jo være 8 uker, da! Hun sa at de så slike tilfeller, og at det kunne gå begge veier. Det var ikke noe mer hun kunne gjøre i dag siden det var utvikling i svangerskapet. Dermed må vi vente til sykehustimen neste tirsdag. Er det ikke hjerteslag å finne da, må vi få satt i gang abort.

Men jeg er ganske overrasket og bitte litt håpefull nå. Jeg synes jo vi burde ha sett større utvikling og hjerteslag, og tror vel egentlig ikke dette går veien, samtidig var det så uventet å se en intakt graviditet som til og med hadde utviklet seg litt. Ultralydjordmor sa at noen ganger gikk det sakte, derfor var disse første ukene veldig vage, og de trengte flere forsikringer som i dette tilfellet, for å kunne slå fast hvilken vei det går.

Det er veldig lovende at fosteret har vokst akkurat ei uke på den uka som faktisk har gått! Håper dette går riktig vei, og at du ser hjerteslag neste gang.

 

[FruHåpefull82]

Sitter her og henger fordi jeg er SÅ trøtt. Craver sursøtt godteri også, noe jeg aldri pleier å kjøpe. Kroppen føles veldig gravid atm. Og det er den jo, det er bare så håpløst å gå i dette limbo-landet med nå økende gravid-symptomer uten å vite om det blir et hjerte som slår eller ei. Jeg tror jo ikke det er mulig, og er veldig spent på neste tirsdag om det har skjedd utvikling. Det murrer godt i livmor innimellom, og det var fraværende noen dager, så det kommer og går dette, men i hvert fall helt klart fortsatt gravid!

 

[FruHåpefull82]

Forstår meg ikke på kroppen min. Full aktivitet i livmor, murrer godt innimellom. Står opp og tenker på hvor umulig alt dette er. Så mens jeg høvler ost til knekkebrødet blir jeg kvalm. Jeg skynder meg for å spise, og spiser og fortsatt kvalm Det er en standhaftig graviditet dette, det er sikkert. Med mine tidligere MA har jeg på dette tidspunktet mistet alle symptomer. Men det er rart å tenke at jeg etter menstermin skal være 8+4, mens jeg ut fra ultralyden nå bare er 6+6.

 

[Ellix]

Så nervepirrande å lese gjennom dagboka di fra den siste måneden
Håper så inderlig at dette ender som ein solskinnshistorie, det fortjener du

 

[Lil_sol]

Sender deg en klem og en haug av lykkeønskninger, for en thriller! Håper virkelig det går rett vei

 

[FruHåpefull82]

Så nervepirrande å lese gjennom dagboka di fra den siste måneden
Håper så inderlig at dette ender som ein solskinnshistorie, det fortjener du

Sender deg en klem og en haug av lykkeønskninger, for en thriller! Håper virkelig det går rett vei

Tusen takk, dere er gode Jeg holder litt i håpet litt til. Får i alle fall svar om 4 dager

 

[FruHåpefull82]

Har fått hoste og tett nese og lett feber, og det uroer meg. Litt redd kroppen heller skal prioritere å bli frisk enn graviditeten. Vet at man egentlig tåler det, var syk med datter også tidlig, men kommer vel av at jeg er redd dette er sykt fra før

 

[FruHåpefull82]

8+5/7+0

Etter ei heftig natt der jeg svettet ut feber og hostet om hverandre, er jeg ganske redusert i dag. Fryser litt og kjenner ikke så mye til graviditeten så langt. Kjent noe i puppene, og det er en lettelse. Alle symptomer som er der er velkomne, for det betyr at kroppen ikke har skrudd av ennå. 3 dager til sykehustime og får vondt i magen bare av tanken.

 

[FruHåpefull82]

TMI



Må bare ventilere, vet at det ikke finnes noen som kan gi svar eller noe, jeg bare ... blir så lei. Var på do og oppdaget at jeg hadde litt lysebrun utflod. Helt sånn lys-lys og blank også. Jeg spottet på dette viset med datter, men da fikk jeg jo se hjerteslag tidlig og betrygget meg med at det kom av lutinusen jeg stakk inn i skjeden. Nå tar jeg progesteron oralt, og har jo spottet brunt før, men så er det liksom på'n igjen, nøyaktig ei uke siden sist. Hadde 3-4 sånne episoder med datter, er vel bare at jeg ikke tør håpe på at det skal gå nå, og at hvis det er sånn det skal fortsette, vil jeg bare bli ferdig med det. Jeg tenkte og ba om det sist helg – men så vokste jo alt med ei uke. Dette limbo-landet er helt forferdelig. Hodet er fullstendig kokt og jeg er et følelsesmessig vrak. Å sette på en serie, uansett sjanger – jeg griner. I går så jeg på en serie der et barn døde og jeg satt i sofaen og hulket for meg selv. Helt forferdelig å se det, og jeg merker tårene bare jeg skriver dette nå. Tror jeg er litt ødelagt.

 

[September&Januarmamma]

TMI



Må bare ventilere, vet at det ikke finnes noen som kan gi svar eller noe, jeg bare ... blir så lei. Var på do og oppdaget at jeg hadde litt lysebrun utflod. Helt sånn lys-lys og blank også. Jeg spottet på dette viset med datter, men da fikk jeg jo se hjerteslag tidlig og betrygget meg med at det kom av lutinusen jeg stakk inn i skjeden. Nå tar jeg progesteron oralt, og har jo spottet brunt før, men så er det liksom på'n igjen, nøyaktig ei uke siden sist. Hadde 3-4 sånne episoder med datter, er vel bare at jeg ikke tør håpe på at det skal gå nå, og at hvis det er sånn det skal fortsette, vil jeg bare bli ferdig med det. Jeg tenkte og ba om det sist helg – men så vokste jo alt med ei uke. Dette limbo-landet er helt forferdelig. Hodet er fullstendig kokt og jeg er et følelsesmessig vrak. Å sette på en serie, uansett sjanger – jeg griner. I går så jeg på en serie der et barn døde og jeg satt i sofaen og hulket for meg selv. Helt forferdelig å se det, og jeg merker tårene bare jeg skriver dette nå. Tror jeg er litt ødelagt.

Alt går nok bedre enn du tror

 

[En_gang_kanskje]

TMI



Må bare ventilere, vet at det ikke finnes noen som kan gi svar eller noe, jeg bare ... blir så lei. Var på do og oppdaget at jeg hadde litt lysebrun utflod. Helt sånn lys-lys og blank også. Jeg spottet på dette viset med datter, men da fikk jeg jo se hjerteslag tidlig og betrygget meg med at det kom av lutinusen jeg stakk inn i skjeden. Nå tar jeg progesteron oralt, og har jo spottet brunt før, men så er det liksom på'n igjen, nøyaktig ei uke siden sist. Hadde 3-4 sånne episoder med datter, er vel bare at jeg ikke tør håpe på at det skal gå nå, og at hvis det er sånn det skal fortsette, vil jeg bare bli ferdig med det. Jeg tenkte og ba om det sist helg – men så vokste jo alt med ei uke. Dette limbo-landet er helt forferdelig. Hodet er fullstendig kokt og jeg er et følelsesmessig vrak. Å sette på en serie, uansett sjanger – jeg griner. I går så jeg på en serie der et barn døde og jeg satt i sofaen og hulket for meg selv. Helt forferdelig å se det, og jeg merker tårene bare jeg skriver dette nå. Tror jeg er litt ødelagt.

Off skjønner det er fortvilende i limboland Sender deg en stor klem og håper på det beste Vanskelig å få tiden til å gå når alt føles dritt. Jeg fant glede i serien «Love on the spectrum» på nettflix, kan anbefale den, de er så fantastiske de som er med

 

[FruHåpefull82]

Alt går nok bedre enn du tror

Takk for støtten Er så fortvilende å gå å vingle mellom et ørlite håp og i det neste tro at aborten kommer.

 

[FruHåpefull82]

Off skjønner det er fortvilende i limboland Sender deg en stor klem og håper på det beste Vanskelig å få tiden til å gå når alt føles dritt. Jeg fant glede i serien «Love on the spectrum» på nettflix, kan anbefale den, de er så fantastiske de som er med

Takk for klem og fint tips Da skal jeg begynne på den i kveld Trengte noe nytt å se på, så det var helt perfekt med et fint tips.

 

[Tinycow]

TMI



Må bare ventilere, vet at det ikke finnes noen som kan gi svar eller noe, jeg bare ... blir så lei. Var på do og oppdaget at jeg hadde litt lysebrun utflod. Helt sånn lys-lys og blank også. Jeg spottet på dette viset med datter, men da fikk jeg jo se hjerteslag tidlig og betrygget meg med at det kom av lutinusen jeg stakk inn i skjeden. Nå tar jeg progesteron oralt, og har jo spottet brunt før, men så er det liksom på'n igjen, nøyaktig ei uke siden sist. Hadde 3-4 sånne episoder med datter, er vel bare at jeg ikke tør håpe på at det skal gå nå, og at hvis det er sånn det skal fortsette, vil jeg bare bli ferdig med det. Jeg tenkte og ba om det sist helg – men så vokste jo alt med ei uke. Dette limbo-landet er helt forferdelig. Hodet er fullstendig kokt og jeg er et følelsesmessig vrak. Å sette på en serie, uansett sjanger – jeg griner. I går så jeg på en serie der et barn døde og jeg satt i sofaen og hulket for meg selv. Helt forferdelig å se det, og jeg merker tårene bare jeg skriver dette nå. Tror jeg er litt ødelagt.

Kjenner meg så igjen i det du skriver. Har vært på samme sted de siste ukene, og det er virkelig det å gå mellom håp og fortvilelse som er det verste. Håper du får avklaring snart!

 

[FruHåpefull82]

Kjenner meg så igjen i det du skriver. Har vært på samme sted de siste ukene, og det er virkelig det å gå mellom håp og fortvilelse som er det verste. Håper du får avklaring snart!

Ja, ikke sant, det er nettopp det. Mye bedre med et svar, selv så brutalt det kan bli.

 

[Mindel]

Huff, tøft å vente.. Og så kom det liksom ikke noen avklaring sist uke, skjønner veldig godt du er et vrak altså, det hadde jeg og vært