Så utrolig leit at du måtte oppleve å miste enda en gang
Håper du har gode folk rundt deg! Ta vare på deg selv 
FruHåpefulls dagbok: Blir det en nr. 2? Gravid ❤️
- Trådstarter FruHåpefull82
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Håper du har gode folk rundt deg! Ta vare på deg selv 
Nei! 
Forferdelig trist å høre, og det er så dritt at det er så urettferdig dette her med barn og graviditeter og hvor lett eller vanskelig veien er.
Vet ikke hva mer jeg kan skrive, annet enn at jeg føler så inderlig med deg/dere. Sender varme klemmer.
Forferdelig trist å høre, og det er så dritt at det er så urettferdig dette her med barn og graviditeter og hvor lett eller vanskelig veien er.Vet ikke hva mer jeg kan skrive, annet enn at jeg føler så inderlig med deg/dere.
Sender varme klemmer.
Så lei meg på dine vegne, det var jo ikke dette som skulle skje nå
sender deg en stoooooor styrkeklem 
føler så med deg!Samtidig så må jeg si, vet ikke om du ønsker litt håp nå, men med lillebror på meg fant de heller ikke noe i starten og de satte nesten i gang abort på meg, 2 uker etter var det plutselig en liten kar der og da ble jeg også satt 1 uke tilbake i forhold til mine beregninger, noe som ikke ga mening da jeg vet når jeg hadde EL og sex for vi hadde det bare akkurat da. Så han hadde bare gjemt seg, eller satt litt dypt så apparatet ikke klarte se han? Eller noe... Disse målingene på uker når de er så små kan jo variere mye. Avhengig av apparatet, hvem som måler, hvilket utsnitt de tar det på osv. Og kanskje egget har hatt litt problemer med å grave seg ned så det har tatt litt lenger tid på å komme i gang? Så jeg holder et bittelite håp fortsatt for deg hvis det høres greit ut
her er mine ul, tenk at de nesten abortere han:
Hadde du hjerteslag på den siste, da du var 7+2 og målt til 6+2? Jeg synes denne gapen er litt vel stor, samtidig mente damen at erfaringsmessig kunne mye skje og man kunne være kortere enn man trodde uavhengig av når man selv mente ting måtte ha skjedd. Jeg er takknemlig for håpet ditt, dette er sånt som er godt å se, at det faktisk kan finnes håp, selv om jeg tror sjansen vår er minimal nåSå lei meg på dine vegne, det var jo ikke dette som skulle skje nå
Samtidig så må jeg si, vet ikke om du ønsker litt håp nå, men med lillebror på meg fant de heller ikke noe i starten og de satte nesten i gang abort på meg, 2 uker etter var det plutselig en liten kar der og da ble jeg også satt 1 uke tilbake i forhold til mine beregninger, noe som ikke ga mening da jeg vet når jeg hadde EL og sex for vi hadde det bare akkurat da. Så han hadde bare gjemt seg, eller satt litt dypt så apparatet ikke klarte se han? Eller noe... Disse målingene på uker når de er så små kan jo variere mye. Avhengig av apparatet, hvem som måler, hvilket utsnitt de tar det på osv. Og kanskje egget har hatt litt problemer med å grave seg ned så det har tatt litt lenger tid på å komme i gang? Så jeg holder et bittelite håp fortsatt for deg hvis det høres greit ut
Vis vedlegget 458053
Vis vedlegget 458054
Ja jeg hadde hjerteslag da, og han er sunn og frisk nåHadde du hjerteslag på den siste, da du var 7+2 og målt til 6+2? Jeg synes denne gapen er litt vel stor, samtidig mente damen at erfaringsmessig kunne mye skje og man kunne være kortere enn man trodde uavhengig av når man selv mente ting måtte ha skjedd. Jeg er takknemlig for håpet ditt, dette er sånt som er godt å se, at det faktisk kan finnes håp, selv om jeg tror sjansen vår er minimal nå
gapet ditt høres stort ut men egentlig synes jeg ikke det er det hvis man tenker at maskinen på dette stadiet fort kan vise en uke feil siden det er snakk om millimeter målinger, og implantasjon kan ta opptil 12 dager etter eggløsning ser det ut til:Har vært akkurat der du er nå og det er helt grusomt, men gi det ihvertfall en uke til før du regner det for tapt, jeg er levende eksempel på at det kan gå fint
og de var 2 gynekologer som ikke hadde trua...
TakkJa jeg hadde hjerteslag da, og han er sunn og frisk nå
Vis vedlegget 458058
Har vært akkurat der du er nå og det er helt grusomt, men gi det ihvertfall en uke til før du regner det for tapt, jeg er levende eksempel på at det kan gå fint
Her var det vi som ikke hadde trua, men hun hadde forståelse for at vi mente at det var umulig og at jeg hadde vært i denne situasjonen før. Selv på forrige MA, der jeg skulle være 8+5 ble jeg målt til 6+0, 4 mm embryo uten hjerteslag, og de mente det var "normalt". Jeg håper på et mirakel, men tror egentlig ikke på det. Allikevel setter jeg uendelig pris på alle som har opplevd at det kan gå, og at du deler dette
Isond
Elsker forumet
Vil ikke være urealistisk eller gi deg falskt håp, men jeg må nevne at da jeg ble gravid i juni 2022, så var det ikke noe å se på ultralyd da jeg nærmet meg 6 uker. Gynekolog mente det kanskje kunne være snakk om exu. Ble henvist til sykehuset når jeg var over uke 6, og da brukte en lege i spesialisering (ung lege) god tid, men konkluderte med at dette ikke var en normal eller sunn graviditet fordi hun kunne ikke finne noe embryo. HCG steg normalt.Hadde du hjerteslag på den siste, da du var 7+2 og målt til 6+2? Jeg synes denne gapen er litt vel stor, samtidig mente damen at erfaringsmessig kunne mye skje og man kunne være kortere enn man trodde uavhengig av når man selv mente ting måtte ha skjedd. Jeg er takknemlig for håpet ditt, dette er sånt som er godt å se, at det faktisk kan finnes håp, selv om jeg tror sjansen vår er minimal nå
Neste besøk noen dager senere skulle jeg få tabletter til abort, men da var det en annen og eldre, mer erfaren lege som undersøkte meg. Hun brukte bare sekunder før hun fant et embryo med hjerteslag. Veldig stressende tid. Det endte dessverre med spontanabort i uke 8+5 etter flere store blødninger og hematom i livmor, men to dager før ble det målt til normal størrelse og med hjertelyd. I ettertid tenker jeg jo at det muligens var pga. APS og blodpropper at det endte slik.
Håper på et mirakel for deg.
mamat2prinsesser&4prinser
Forumet er livet
VIP
Vi som prøver :)
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Jeg håper det viser seg en liten skatt på TUL om ei uke- krysser alt jeg kan for deg 
Det er jo helt utrolig! Er godt med sånne historier på tross av at det ikke endte bra, så takkVil ikke være urealistisk eller gi deg falskt håp, men jeg må nevne at da jeg ble gravid i juni 2022, så var det ikke noe å se på ultralyd da jeg nærmet meg 6 uker. Gynekolog mente det kanskje kunne være snakk om exu. Ble henvist til sykehuset når jeg var over uke 6, og da brukte en lege i spesialisering (ung lege) god tid, men konkluderte med at dette ikke var en normal eller sunn graviditet fordi hun kunne ikke finne noe embryo. HCG steg normalt.
Neste besøk noen dager senere skulle jeg få tabletter til abort, men da var det en annen og eldre, mer erfaren lege som undersøkte meg. Hun brukte bare sekunder før hun fant et embryo med hjerteslag. Veldig stressende tid. Det endte dessverre med spontanabort i uke 8+5 etter flere store blødninger og hematom i livmor, men to dager før ble det målt til normal størrelse og med hjertelyd. I ettertid tenker jeg jo at det muligens var pga. APS og blodpropper at det endte slik.
Håper på et mirakel for deg.
Her synes jeg bare fostersekken ser såpass stor ut at det burde vært mulig å se embryoet. Det er jo helt klart enten veldig satt tilbake eller en BO, men tror jo helst det siste. Men skal holde i håpet litt til. Mulig at jeg ikke aborterer fordi jeg går på progesteron.
Last edited:
Føler hva som er normalt er så bredt... opplevd at en spire som så helt fin ut og som ingen var bekymret for endte i MA i uke 11 - med hjerteslag i uke 8 og det hele, men der hadde morkaka begynt å løsne. Kunne sannsynligvis vært reddet om jeg hadde hatt progesteronstøtte. Og denne som de ville abortere tidlig ble det baby av... selvom all min erfaring fra tidligere talte imot det. Jeg stålsatt meg også for det verste og skjønner godt at du gjør det.Takk
Så vil tiden vise, hååååper så hardt at dette er en luring som det går fint med. Men første trimester er helt grusomt sånn... 
hadde du albyl-E og progesteron med den du mistet?
Nei med første hadde jeg ingenting, ved andre MA FIKK jeg ikke noe fordi forrige graviditet var datter, altså vellykket. Fader altså, har tenkt på det! Nå er jeg jo undersøkt i alle ender og kun satt på progesteron. Men ultralydjordmoren i dag nevnte aspirin. Men det ville vel ikke hatt noe å si for en blighted ovum i så fall. Da er det ofte kromosonfeil.Føler hva som er normalt er så bredt... opplevd at en spire som så helt fin ut og som ingen var bekymret for endte i MA i uke 11 - med hjerteslag i uke 8 og det hele, men der hadde morkaka begynt å løsne. Kunne sannsynligvis vært reddet om jeg hadde hatt progesteronstøtte. Og denne som de ville abortere tidlig ble det baby av... selvom all min erfaring fra tidligere talte imot det. Jeg stålsatt meg også for det verste og skjønner godt at du gjør det.
Men ja dette første trimesteret er jo et lite helvete
Kjedelig å sitte her og kjenne på symptomene og så tenke på den tomme sekken.
Kjære deg dette var veldig trist å lese. Jeg håpet virkelig at dette skulle gå bra for dere! Er ikke mye å si i denne situasjon bortsettfra at det suger skikkelig! Kjempestor klem fra meg
dette var veldig trist å lese. Jeg håpet virkelig at dette skulle gå bra for dere! Er ikke mye å si i denne situasjon bortsettfra at det suger skikkelig! Kjempestor klem fra meg 
Majaflyfly
Glad i forumet
Sender deg mange varme klemmer til deg og din kjære
Tusen takk for omtanke og trøst, alle sammen her inne Dere er gull, håper dere vet det. Det er den enkle grunnen også til at jeg liker å henge her inne i opp- og nedturer. Alltid støttende medmennesker, og slipper å føle seg så alene
Dere er gull, håper dere vet det. Det er den enkle grunnen også til at jeg liker å henge her inne i opp- og nedturer. Alltid støttende medmennesker, og slipper å føle seg så alene
Ja det er helt forferdeligNei med første hadde jeg ingenting, ved andre MA FIKK jeg ikke noe fordi forrige graviditet var datter, altså vellykket. Fader altså, har tenkt på det! Nå er jeg jo undersøkt i alle ender og kun satt på progesteron. Men ultralydjordmoren i dag nevnte aspirin. Men det ville vel ikke hatt noe å si for en blighted ovum i så fall. Da er det ofte kromosonfeil.
Men ja dette første trimesteret er jo et lite helvete
husker når vi så at det ikke var liv laga hos vår og jeg måtte gå en hel helg med lille inni meg og bare vente på at hjertet skulle slutte å slå, grusomt. Er så hjerteskjærende brutal denne prøvingen... Sender deg enda en god klem, er så lei meg for at du ikke bare fikk gode nyheter i dag Husker du nevnte det ja, utrolig unødvendig og teit at du ikke fikk det bare fordi du har klart å ha en vellykket graviditet. Er vondt å tenke på hva som kunne ha blitt også, om man hadde fått riktig hjelp. Men så bra hun snakket om aspirin i dag, kanskje det hadde vært en idé å takke ja til den? Hvis det er en BO så er det jo ikke noe å få gjort men da skader det jo heller ikke, men hvis det er en som bare har fått litt lite blodtilførsel så kan det jo kanskje utgjøre hele forskjellen?
Leste også det du skrev om at kroppen ikke abortererer pga progesteronen men det gjør den, min har gjort det flere ganger på tross av støtten når det ikke var liv laga, det bare satt litt lenger enn uten. Så det er jo også egentlig et godt tegn, at din ikke har gjort det enda.
7+2 (men satt tilbake og sannsynlig BO)
Gårdagen var temmelig uvirkelig. Man håper så å slippe enda et mareritt, men neida, ikke denne dama! Gruer meg til det som kommer, til å blø, for når? Til å kanskje stå i enda en lik situasjon om noen måneder, om vi i det hele tatt blir gravide igjen. Føler bare at vi skylder et potensielt søsken og datter å ha prøvd det vi kan. Ble mange tårer i går, det må jeg innrømme, men det hjelper med en snill og forståelsesfull mann som sier vi er sammen om dette, og dere fine her inne
Fryktelig kjipt å kjenne på murringer i livmor, stikkinger i puppene, småuggen og usannsynlig trøtt. Kan det ikke bare stoppe nå, da?
Gårdagen var temmelig uvirkelig. Man håper så å slippe enda et mareritt, men neida, ikke denne dama! Gruer meg til det som kommer, til å blø, for når? Til å kanskje stå i enda en lik situasjon om noen måneder, om vi i det hele tatt blir gravide igjen. Føler bare at vi skylder et potensielt søsken og datter å ha prøvd det vi kan. Ble mange tårer i går, det må jeg innrømme, men det hjelper med en snill og forståelsesfull mann som sier vi er sammen om dette, og dere fine her inne
Fryktelig kjipt å kjenne på murringer i livmor, stikkinger i puppene, småuggen og usannsynlig trøtt. Kan det ikke bare stoppe nå, da?
Får så vondt av deg, dette fortjente dere ikke!! Håper så veldig at det er et lite mirakel som gjemmer seg veldig godt inni der
Har jo hørt om flere som er gravid med tvillinger men fant det ikke ut før sent pga den ene gjemte seg..
Har jo hørt om flere som er gravid med tvillinger men fant det ikke ut før sent pga den ene gjemte seg..