Kveldstanker:
Jeg har ikke så mange steder å ventilere, så da blir det her. Er litt uggen og er ikke sikker på om det er graviditeten eller noe annet. Har ikke hatt supermange symptomer i dag, men er veldig emosjonell, hatt i alle fall én runde med kraftige murringer. Stikkinger og greier i puppene, kjent det i symfysen, hard i magen. Joda, når jeg lister opp blir det jo en del. Og nå er jeg altså kvalm. Blir på ettermiddagen som oftest også overmannet av trøtthet, før det går over etter en stund.
Men det er altså denne redselen, disse bekymringene for om noe er galt, om jeg gjør noe galt. Fikk jo bastant nei fra legen på sykehuset når det kom til blodfortynnende. Og kanskje trenger jeg det ikke, men googler jeg føler jeg at jeg trenger det. Og jeg gikk på det til uke 12 med datter. Har mistet flere ganger mens jeg har brukt det også, så egentlig er ingenting noen som helst trygghet. Jeg er egentlig bare veldig redd for alt, og har mest av alt bare lyst til å glede meg, å ha en sånn naiv glede uten å tenke at det kan gå galt. Jeg er jo 6 uker gravid i morgen. Tenk det!
Og jeg snakket med psykologen om statistikk, fordi jeg innimellom henger meg litt opp i sånt, men som hun sa så er det generelt, men sier ikke noe om hvert enkelt menneske. Og det er sant. Og min historie og erfaring er jo min alene. Og ingenting er skrevet i stein selv om erfaringene er sånn eller slik før dette. Så jeg holder i håpet denne drøya uka det er til tul som jeg har bestilt. Kun for å få se om hjertet slår.
Har sykehustime 22.april og håper på å få en ultralyd da også. Han har jo apparat på rommet. Og så må jeg bestille fosterdiagnostikk og NIPT, og det må jeg gjøre allerede i morgen selv om det er tungt å avbestille om det blir sånn. Det går bra, jeg har gjort det før.