Ved første barn var heller ikke jeg på tidlig ultralyd. Var som deg 27 og hadde ingen grunn til å mistenke at noe skulle være galt. Syntes da det var helt komfortabelt å vente til den ordinære ultralyden, noe som også stemte fint. Denne gangen så hadde jeg fått for meg at noe bare måtte være galt (helt uten grunn). Hodet mitt var innstilt på at "alle" opplever minst en spontanabort, så da kunne det jo umulig gå bra. Betalte derfor drøyt 1000 kr når jeg var 11+6 for å slappe av og slutte og tenke irrasjonelt. Skal ikke påstå at de irrasjonelle tankene er helt borte likevel, men ul ga i det minste en slags lettelse i ukene etter jeg var der og fikk vite at alt så fint ut.