Mammalaila
Glad i forumet
Har så mange tanker for tida at jeg tenker en dagbok inne her er tingen
Litt om meg:
Jeg er 33 år, har 2 barn fra før fra et tidligere ekteskap. Ny mann byr på nye utfordringer, og derfor er vi her
Jeg har alltid villet ha et tredje barn. Og ønsker ble enda sterkere da jeg ble skilt og etterhvert fant meg en ny mann. Det å oppleve å faktisk planlegge et barn sammen, ønske et barn sammen, DET var en opplevelse jeg hadde til gode å få oppleve. Mine to søte små er nemlig heldige uhell. Jeg er prisgitt en meget god fruktbarhet, hvor jeg faktisk har blitt gravid både på p plaster og p piller. Dermed klarte ikke hodet helt å henge med når det viste seg at jeg aldri ble gravid, uansett hva vi prøvde av el tester, kalkulatorer, glidemidler osv.
Det skulle vise seg at mannen min ikke produserer noe særlig med spermier. På første runde med sædanalyse fant dem ingen i det hele tatt, og når vi omsider fikk innkalling til St.Olavs dro vi dit med null håp og forventninger. Han tok ny sædanalyse, med beskjed om at det ville bli biopsi av testiklene etter analysen. Vi ble da tatt med inn på "analyserommet" etter at de hadde sett på sædprøven, hvor vi fikk beskjed om at de ikke trengte å ta biopsien likevel for de fant spermier! Både jeg og mannen så på hverandre som spørsmålstegn og spurte om hun kunne si det en gang til. Hehe Men det ga oss nytt håp kan man si
Så nå har jeg begynt på stimulering, og er i dag på dag 7 av gonal-f og dag 3 av cetrotide. Jeg har gått så fantastisk langt over min egen grense hva gjelder sprøyter at det er en helt sjuk mestring! Jeg klarer å sette gonal-f selv, bruker ca et kvarter med å sitte med sprøyta i hånda klær til å stikke, men likevel. Jeg tar den selv Cetrotiden er en heeelt anna historie, den måtte jeg bare dra på legekontoret for å ta, og på sykehuset nå i helga
På mandag skal vi til St.Olavs på ultralyd! Er egga klare så blir det uttak på onsdag Det blir helt sykt spennende!
Litt om meg:
Jeg er 33 år, har 2 barn fra før fra et tidligere ekteskap. Ny mann byr på nye utfordringer, og derfor er vi her
Jeg har alltid villet ha et tredje barn. Og ønsker ble enda sterkere da jeg ble skilt og etterhvert fant meg en ny mann. Det å oppleve å faktisk planlegge et barn sammen, ønske et barn sammen, DET var en opplevelse jeg hadde til gode å få oppleve. Mine to søte små er nemlig heldige uhell. Jeg er prisgitt en meget god fruktbarhet, hvor jeg faktisk har blitt gravid både på p plaster og p piller. Dermed klarte ikke hodet helt å henge med når det viste seg at jeg aldri ble gravid, uansett hva vi prøvde av el tester, kalkulatorer, glidemidler osv.
Det skulle vise seg at mannen min ikke produserer noe særlig med spermier. På første runde med sædanalyse fant dem ingen i det hele tatt, og når vi omsider fikk innkalling til St.Olavs dro vi dit med null håp og forventninger. Han tok ny sædanalyse, med beskjed om at det ville bli biopsi av testiklene etter analysen. Vi ble da tatt med inn på "analyserommet" etter at de hadde sett på sædprøven, hvor vi fikk beskjed om at de ikke trengte å ta biopsien likevel for de fant spermier! Både jeg og mannen så på hverandre som spørsmålstegn og spurte om hun kunne si det en gang til. Hehe Men det ga oss nytt håp kan man si
Så nå har jeg begynt på stimulering, og er i dag på dag 7 av gonal-f og dag 3 av cetrotide. Jeg har gått så fantastisk langt over min egen grense hva gjelder sprøyter at det er en helt sjuk mestring! Jeg klarer å sette gonal-f selv, bruker ca et kvarter med å sitte med sprøyta i hånda klær til å stikke, men likevel. Jeg tar den selv Cetrotiden er en heeelt anna historie, den måtte jeg bare dra på legekontoret for å ta, og på sykehuset nå i helga
På mandag skal vi til St.Olavs på ultralyd! Er egga klare så blir det uttak på onsdag Det blir helt sykt spennende!