Fra 2 til 3 barn.

[Momof2]

Jeg følte helt frem til april i år at 2 var nok begynte å gi bort og selge alt av babyting vi hadde.. og når jeg var ferdig følte jeg plutselig at nei, jeg er jo ikke ferdig med å få barn.. Hadde det akkurat på samme måte som deg, ville ha en baby med engang. Men jeg ventet til over sommerferien for å se om jeg fortsatt ønsket det.. og ja.. i august ønsket vi fortsatt en 3. så her prøver vi på 3. barn nå.

Jeg tenker også jeg MÅ vel vente litt, kan jo være en «periode»

 

[Mumsy]

Hva ble det til?
Jeg er i nesten samme situasjon som deg nå. Har vært helt sikre på at vi var ferdige etter to barn på 6 og 3 år, men nå som alt babyutstyret er solgt og minstemor sover natta igjennom og har sluttet med bleie er jeg liksom klar for en til likevel

 

[Prinsessa-]

Synes det gikk som en drøm her , så kjører på med nr 4 . Ikke sikkert jeg hadde hatt samme ønske om jeg hadde nattevåk i hundre år , en dæsj adhd og litt til . Har mange kjente som har to barn og noen av de med litt ekstra utfordring og ønsker absolutt ikke flere . Har to tette og en med litt mellomrom og synes det er kjekt med litt mellomrom . Fint med to tette før skole alder , men helvette bryter løs med gutt og jente nør de nærmet seg 8-9 år og enda værre senere .

 

[Cowgirl]

Synes det gikk som en drøm her , så kjører på med nr 4 . Ikke sikkert jeg hadde hatt samme ønske om jeg hadde nattevåk i hundre år , en dæsj adhd og litt til . Har mange kjente som har to barn og noen av de med litt ekstra utfordring og ønsker absolutt ikke flere . Har to tette og en med litt mellomrom og synes det er kjekt med litt mellomrom . Fint med to tette før skole alder , men helvette bryter løs med gutt og jente nør de nærmet seg 8-9 år og enda værre senere .

Skrekk å gru, er det sant?!?! Jeg har gutt og jente på 7 og 5,5 år, synes det er ganske heftig med krangling til tider, så blir det verre snart?!?!?

 

[AnneS]

Skrekk å gru, er det sant?!?! Jeg har gutt og jente på 7 og 5,5 år, synes det er ganske heftig med krangling til tider, så blir det verre snart?!?!?

Akkurat min tanke også mine er 7,5 og 6 (jente og gutt), svigermor kommenterte kranglingen deres, hun syntes det var intenst

 

[5.mannpåvei]

Akkurat min tanke også mine er 7,5 og 6 (jente og gutt), svigermor kommenterte kranglingen deres, hun syntes det var intenst

Deg er så forskjell fra barn til barn! eldste vår har vært relativt kranglete og utfordrende, mellomste mindre krevende, men pusher grenser nå som 16-åring og 13-åringen har stort sett ikke vært noe krevende...

Men overgangen fra 2 til 3 barn syns jeg var beintøff

Meeen, 12 år etter siste kom kl en attpåklatt, og nå ønsker vi et søsken i nærmere alder til attpåklatten! Barn er krevende, men også skikkelig givende

 

[AnneS]

Deg er så forskjell fra barn til barn! eldste vår har vært relativt kranglete og utfordrende, mellomste mindre krevende, men pusher grenser nå som 16-åring og 13-åringen har stort sett ikke vært noe krevende...

Men overgangen fra 2 til 3 barn syns jeg var beintøff

Meeen, 12 år etter siste kom kl en attpåklatt, og nå ønsker vi et søsken i nærmere alder til attpåklatten! Barn er krevende, men også skikkelig givende

Jeg syns fra 1 til 2 var tøff. Første sov natta rundt nesten hver natt fra hun var noen uker, men sov kun korte lurer på dagen. Hun hylte sjeldent noe særlig.
Da andremann kom når eldste var 1,5 var en helt annen sak. Han hylte omtrent hver kveld fra han var 3mnd og frem til han ble 8mnd (forstoppelse som tok tid før vi fikk sjekket ut, alle bare "det går seg til"), han sov lite på natta, men gode lurer på dagen. Så jeg hadde en som sov dårlig på natt og ei som sov dårlig på dag i tillegg til ikke å gå i bhg

 

[viljelilje]

Jeg har 6 barn
Og vi ønsker oss 1 til

 

[Prinsessa-]

Skrekk å gru, er det sant?!?! Jeg har gutt og jente på 7 og 5,5 år, synes det er ganske heftig med krangling til tider, så blir det verre snart?!?!?

Ja mine hvertfall , de hadde glede av hverandre før kunne jobba de med begge to om jeg skulle til lege eller frisør osv . Nå er det litt sånn: åååå ho kløyp meg , han kalte meg det , ho lar meg ikke prøve , han er ditt og datt . Så er det grining på gutten da som er mer sår enn søstra , men han mellomste har god contection med lillesøster da . De er som erterris Broren min og jeg er også tette 10 mnd og vi er veldig gode venner , men mamma og pappa sier st vi krangla mye også .

 

[Cowgirl]

Ja mine hvertfall , de hadde glede av hverandre før kunne jobba de med begge to om jeg skulle til lege eller frisør osv . Nå er det litt sånn: åååå ho kløyp meg , han kalte meg det , ho lar meg ikke prøve , han er ditt og datt . Så er det grining på gutten da som er mer sår enn søstra , men han mellomste har god contection med lillesøster da . De er som erterris Broren min og jeg er også tette 10 mnd og vi er veldig gode venner , men mamma og pappa sier st vi krangla mye også .

haha, det hørtes veldig kjent ut! Slitsom å være mekleren hele tiden..

 

[Momof2]

Hva ble det til?
Jeg er i nesten samme situasjon som deg nå. Har vært helt sikre på at vi var ferdige etter to barn på 6 og 3 år, men nå som alt babyutstyret er solgt og minstemor sover natta igjennom og har sluttet med bleie er jeg liksom klar for en til likevel

Vi har ikke fått no nr 3, skal være ærlig at jeg er fortsatt babysyk og har lyst på nr 3. men er så redd at jeg er egoistisk. Jeg har barn på 7 og 9 år. De er selvgående og har et aktiv liv. Hvis vi får nr 3 blir deres liv litt begrenset.

 

[Mumsy]

Vi har ikke fått no nr 3, skal være ærlig at jeg er fortsatt babysyk og har lyst på nr 3. men er så redd at jeg er egoistisk. Jeg har barn på 7 og 9 år. De er selvgående og har et aktiv liv. Hvis vi får nr 3 blir deres liv litt begrenset.

Så fint å høre hva det ble til. Dette er tanker jeg også tenker mye på.. At spesielt eldstemann ikke vil kunne få gjort så mye sammen med oss foreldre, fordi vi alltid vil ha hendene fulle med småsøsken. Hvis vi velger å gå for en til er det jo tre nye år med unntakstilstand hvor den ungen må gjetes og fotfølges til en hver tid Samtidig tror jeg kanskje ikke barn ser det på samme måten som oss, men at de kanskje vil sette mer pris på den kvalitetstiden som blir «øremerket» dem til å gjøre noe spesielt en gang i blant. Også er det jo noe spesielt og fint med å være en del av et stort sirkus og en flokk med liv, røre og kjærlighet

 

[Momof2]

Så fint å høre hva det ble til. Dette er tanker jeg også tenker mye på.. At spesielt eldstemann ikke vil kunne få gjort så mye sammen med oss foreldre, fordi vi alltid vil ha hendene fulle med småsøsken. Hvis vi velger å gå for en til er det jo tre nye år med unntakstilstand hvor den ungen må gjetes og fotfølges til en hver tid Samtidig tror jeg kanskje ikke barn ser det på samme måten som oss, men at de kanskje vil sette mer pris på den kvalitetstiden som blir «øremerket» dem til å gjøre noe spesielt en gang i blant. Også er det jo noe spesielt og fint med å være en del av et stort sirkus og en flokk med liv, røre og kjærlighet

Jeg savner fortsatt tanken på nr 3. men føler folk lever mer og mer a4 livet og vi kanskje gjør noe galt med nr 3.
Hva valgte dere da? Blir det nr 3? Ungene her ønsker seg virkelig en søsken til

 

[Mumsy]

Jeg savner fortsatt tanken på nr 3. men føler folk lever mer og mer a4 livet og vi kanskje gjør noe galt med nr 3.
Hva valgte dere da? Blir det nr 3? Ungene her ønsker seg virkelig en søsken til

Så koselig at ungene ønsker seg søsken!
Vi har ikke bestemt oss. Dvs. Var jo egentlig fast bestemt på å ikke få flere, men nå tror jeg vi har utsatt det «endelige» valget til sommeren. På grunn av studier er det ikke aktuelt å starte en eventuell prøveperiode før da uansett, så i mellomtiden kan jeg veie for og imot en million ganger. Jeg tenker på det utrolig mange ganger hver dag, så det i seg selv betyr vel kanskje egentlig at ønske faktisk er ganske sterkt? Selv om jeg også har noen få dager der jeg kan tenke på kvelden at «i dag er jeg sliten, godt vi ikke har en baby som skal vugges i søvn nå».. Det med a4 livet og hva som er vanlig tenker jeg faktisk ikke så mye på, men tipper det kommer litt an på hvor man bor, hvem man omgås, om man reiser mye etc. vi har nok en litt kjedelig livsstil, hehe.

 

[Momof2]

Så koselig at ungene ønsker seg søsken!
Vi har ikke bestemt oss. Dvs. Var jo egentlig fast bestemt på å ikke få flere, men nå tror jeg vi har utsatt det «endelige» valget til sommeren. På grunn av studier er det ikke aktuelt å starte en eventuell prøveperiode før da uansett, så i mellomtiden kan jeg veie for og imot en million ganger. Jeg tenker på det utrolig mange ganger hver dag, så det i seg selv betyr vel kanskje egentlig at ønske faktisk er ganske sterkt? Selv om jeg også har noen få dager der jeg kan tenke på kvelden at «i dag er jeg sliten, godt vi ikke har en baby som skal vugges i søvn nå».. Det med a4 livet og hva som er vanlig tenker jeg faktisk ikke så mye på, men tipper det kommer litt an på hvor man bor, hvem man omgås, om man reiser mye etc. vi har nok en litt kjedelig livsstil, hehe.

Hehe, virker litt som jeg leser en kommentar skrevet av meg selv . Det passer ikke oss heler da jeg er under utredning etter hjernenhinnebetennelse. Men føler liksom livet til tider er bra nok som det er. Ja som du sier, deilig p ikke vugge en baby i søvn, men den følelsen av å være helt ferdig med barn har jeg ikke. Hvor ganmel er foresten dine?

 

[Mumsy]

Hehe, virker litt som jeg leser en kommentar skrevet av meg selv . Det passer ikke oss heler da jeg er under utredning etter hjernenhinnebetennelse. Men føler liksom livet til tider er bra nok som det er. Ja som du sier, deilig p ikke vugge en baby i søvn, men den følelsen av å være helt ferdig med barn har jeg ikke. Hvor ganmel er foresten dine?

Huffda! Det er jo kanskje ikke så rart at vi er så usikre siden det er et så stor valg å ta. Og det er vel en grunn til at det er et ordtak som heter noe om at man ikke angrer på et barn man har fått, eller noe sånt Men skulle så gjerne bare følt meg enda litt tryggere på at det vil være riktig valg for oss. Er så redd for at en baby vil endre (ødelegge) den fine familiedynamikken og søskenforholdet barna har i dag.
Våre er 3 og 6 (pluss et bonusbarn på 13 år som bor annenhver uke).

 

[Lille my.]

Da vi fikk nummer 1 i huset var det tøft. Alt man skulle forstå å lære. Nummer 2 kom 6 år senere. Jeg hadde masse i minnene mine. Og brukte alt jeg kunne. Nummer 1 slet med soving. Nummer 2 sov kjempe fint på natta. Nummer 1 og 2 leker sammen i dag. Og har sine krangler. Men det er gode venner

 

[Momof2]

Huffda! Det er jo kanskje ikke så rart at vi er så usikre siden det er et så stor valg å ta. Og det er vel en grunn til at det er et ordtak som heter noe om at man ikke angrer på et barn man har fått, eller noe sånt Men skulle så gjerne bare følt meg enda litt tryggere på at det vil være riktig valg for oss. Er så redd for at en baby vil endre (ødelegge) den fine familiedynamikken og søskenforholdet barna har i dag.
Våre er 3 og 6 (pluss et bonusbarn på 13 år som bor annenhver uke).

Hehe, det sitatet høres jo helt fantastisk ut. Men er så redd det liksom blir det motsatte da. Jeg har jo i 2 år ønsket en nr 3, men mannen i hus er ferdig med småbarnstiden og barnehage, så han er fornøyd med 2. noe jeg også var frem til siste to årene.
Dine er jo fortsatt små, så nr 3 glir litt lettere inn hos dere ja.

 

[Mumsy]

Hehe, det sitatet høres jo helt fantastisk ut. Men er så redd det liksom blir det motsatte da. Jeg har jo i 2 år ønsket en nr 3, men mannen i hus er ferdig med småbarnstiden og barnehage, så han er fornøyd med 2. noe jeg også var frem til siste to årene.
Dine er jo fortsatt små, så nr 3 glir litt lettere inn hos dere ja.

Det er ikke så enkelt hvis man ikke ønsker det samme. Her er det litt hver sin tur til å «ønske mest» et barn til, så vi jevner ut hverandre på en måte, selv om vi begge føler tanken er «ulovlig». Selv om våre barn fortsatt er små, så vil antakelig minstemor og en eventuell nestemann «bare» få ett år sammen i barnehage dersom ting blir som vi tenker, og da har vi nok en gang mange år med henting og levering både i barnehage og på skole Den hverdagskabalen altså. Følelsen min sier nok likevel at vi ikke er helt ferdige med barn. Du får håpe at mannen din også blir våryr i tiden som kommer fremover nå